Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Høring statsbudsjettet 2024: – Vi kan ikke spise settepotetene

Petter Støa på Stortinget 24. oktober i forbindelse med høring Statsbudsjett 2023
Petter Støa på Stortinget 24. oktober i forbindelse med høring Statsbudsjett 2023
Forfattere
SINTEF
Publisert: 25. okt 2023 | Sist redigert: 26. mar 2025
2 min. lesing
Kommentarer (0)

Dette sa Petter Støa, forskningsdirektør i SINTEF Energi, da han ga vårt innspill til statsbudsjettet til energi- og miljøkomiteen på Stortinget 24. oktober. Her er hele innlegget han holdt.

Om seks år skal vi ha halvert klimagassutslippene, og innen 2050 skal vi i praksis ha kuttet alle klimagassutslipp.

Det er svært utfordrende, og Norge mangler en troverdig plan for energitransisjonen som vi nå står ovenfor.

For å klare 1,5 gradersmålet og den fundamentale omleggingen av energisystemet vårt, er vi helt avhengig av at det utvikles ny klimateknologi i et tempo som vi aldri har sett før.

Det kuttes i ny klimavennlig teknologi

I denne situasjonen kutter regjeringen for andre året på rad i posten Ny Klimavennlig teknologi. Samme post ble også kuttet med over 100 millioner i statsbudsjettet for 2023.

Kuttet går direkte ut over forskningsprogrammer som omfatter utvikling av ny teknologi for karbonfangst- og lagring, havvind, batterier, energieffektivisering og hydrogen. Teknologier vi er helt avhengige av i det grønne skiftet. I et Forskningsprogram som dokumentert gir effekt og resultater.

IEA sier at årlige investeringer i grønn energi og klimaløsninger globalt må nær tredobles fram mot 2030. Vi trenger et teknologiløft for å levere på målene.

Kutt i næringsrettet forskning har dobbel effekt

Forskningsprogrammene som er kuttet krever delfinansiering fra næringslivet. Forskere og næring jobber sammen for å ta fram ny teknologi raskt i prosjekt langs hele innovasjonskjeden fra kunnskapsbygging til konkrete industriprosjekt. Ses porteføljen under ett bidrar næringslivet med minst én krone for hver offentlig krone investert.

De negative effektene av kuttet forsterkes derfor ved at næringslivets forskningsinnsats reduseres tilsvarende – i et program hvor det skapes løsninger vi kan bruke hjemme og eksportere globalt.

Vi kan ikke spise settepotetene. Vi må investere i næringsrettet forskning nå, for å kunne høste av teknologiutviklingen i årene fremover. Å tro at energiomleggingen skal skje uten en betydelig satsing på teknologiforskning og innovasjon, er i beste fall naivt.

Opptrappingsplan for næringsrettet forskning på fornybar energi

Vi ønsker derfor å oppfordre Stortinget til å be regjeringen om å snu denne negative utviklingen, og legge frem en opptrappingsplan for næringsrettet forskning på fornybar energi. En opptrappingsplan som faktisk sannsynliggjør at vi når klimamålene og samtidig utviklinger en konkurransedyktig grønn norsk industri.

Som et minimum, må regjeringens forslag til kutt på 15 millioner kroner reverseres.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin