SFI Klima 2050 over i ny fase

Avslutningskonferansen for forskningssenteret Klima 2050 ble en feiring og oppsummering av åtte års innsats. Nå fortsetter arbeidet i andre prosjekter og i et nytt nettverk.

NRK-værmelder Bente Wahl innledet konferansen på video med et skremmende værvarsel for 2050. Snøfrie vintre og enda flere flommer og hetebølger er det som venter oss hvis ikke vi får snudd utviklingen raskt.

Styreleder for Klima 2050 og konsernsjef i Multiconsult, Grethe Bergly, åpnet med å minne om at kriser er til for å utnyttes til noe positivt. Senterleder Berit Time fra SINTEF viste til de gode resultatene fra forskningssenteret: – Vi har et hav å ta av etter åtte år med arbeid, sa hun.

Time fortalte om ti resultater på ti minutter. Senteret har levert resultater innen alt fra datastruktur for dokumentasjon av naturbaserte løsninger til bekkeåpning som klimatilpasningstiltak.

Hvordan kan folk i Odda og Fredrikstad sove trygt om natta?

I en av panelsamtalene ble veien videre diskutert. Hvem er driverne? Hvor er insentivene for å iverksette ny teknologi? Hvem setter rammene og definerer ambisjonsnivået i plan- og byggesaker? Hvem finansierer? Dette var noen av spørsmålene som ble stilt.

Direktør Heidi Sørensen i Klimaetaten i Oslo kommune trakk fram det at Oslo har laget én strategi som en suksessfaktor for klimatilpasningsarbeidet.

– Midt i dette ligger de naturbaserte løsningene, de mest robuste og effektive løsningene. Vi må spille på lag med naturen. Vi trenger ikke å ødelegge miljøet i klimaets tjeneste, sa hun, og viste blant annet til at Oslomarka holder tilbake enorme mengder vann som ellers kunne havnet i gatene.

Adm.dir. Harald Nikolaisen i Statsbygg fortalte om hvordan de tenker klimatilpasning for sine bygg, både eksisterende og framtidige. Han trakk fram Vikingtidsmuseet på Bygdøy, som skal åpne dørene i 2026, som eksempel. På Bygdøy er det nemlig «overvannsproblematikk så det holder».

Byutviklingsdirektør Bente Næverdal i Trondheim kommune poengterte at de har en viktig rolle som plan- og bygningsmyndighet for å drive utviklingen framover.

– Forskningen bringer politikken framover

Stortingsrepresentant Siri G. Staalesen (Ap) som sitter i kommunal- og forvaltningskomiteen, fortalte at forskriftsendringer i Plan- og bygningsloven nå skal ut på høring. Dette kan skape muligheter for kommunene, ved at de skal kunne stille strengere krav til hvor det kan bygges.

Dette kommer i tillegg til at det skal legges fram en stortingsmelding om klimatilpasning i løpet av året.

– Det er forskningen som bringer politikken framover. Stortingsmeldinger er regjeringens politikkutvikling, som utarbeides i samarbeid med blant annet forskningsmiljøene, understreket hun.

Kommende generasjoners spesialister

Klima 2050 har utdannet mer enn 130 masterkandidater, 15 doktorgradskandidater og engasjert sju postdoktorer. En av disse er Erlend Andenæs fra NTNU, med doktorgradsavhandlingen «Risk assessment of blue-green roofs».

Andenæs fortalte om hvordan det har vært å jobbe med en PhD i prosjektet. Ifølge ham har det vært både gøy og nyttig​, og fellesskapet har vært gull verdt for problemstillingen​. Det handler om å jobbe under en paraply; det er viktig at noen fordyper seg.

– Ingen kan alt, men alle kan litt. Man må spisse, men også se det store bildet og relevansen for næring og forvaltning​, sa han.

Veien videre

– Klima 2050 har vært helt avhengig av samspillet mellom næring og forvaltning. Takk til alle som har gjort dette arbeidet mulig. Takk for konstruktive og kritiske innspill. Det har vært lærerikt, inspirerende og veldig gøy, sa Berit Time.

Mye av arbeidet fra Klima 2050 er allerede tatt videre i spin-off-prosjekter. Men samfunnet er bare i starten av arbeidet med bedre klimatilpasning av det bygde miljø. Partnerne i senteret ønsker videre samarbeid, og et utvidet styre har besluttet at de ønsker å etablere et Klima 2050-nettverk.

– SFI Klima 2050 har gjennom åtte år identifisert utfordringer, utviklet ny kunnskap og bidratt til mange nye innovasjoner, men utfordringene er på ingen måte ferdig løst og samarbeidet om kunnskap og løsninger bør fortsette, sa hun.

Tanken er at nettverket skal ha en kompetansekjerne som deler beste praksis, det skal være en akselerator for beste praksis og en «stemme» innen feltet/problematikken som har en felles dialog mot myndigheter.

Nettverket skal også være et «arnested» for nye prosjekter med enkelte partnere og andre, som blant annet Forskningsrådet, Innovasjon Norge og EU.

– Vi er allerede i gang med videre prosjektutvikling og nye søknader. Det tar ikke slutt, ting tar en ny form, avsluttet Time.

De fire fine resultatheftene om innovasjoner, spesialister, pilotprosjekter og verktøy som ble delt ut på konferansen kan lastes ned her.