Prisen for sameksistens og holdning til endring

Fossil-festen er over. Nå bygger Norge opp en helt ny næring i havets offshore-områder, havvind. Men hvordan skal vi få til god sameksistens med andre næringer som fiskeri i samsvar med nye miljøkrav om vern?

 

I over 50 år har havet, eller riktigere sagt norsk sokkel, vært utgangspunkt for norsk utvinning av olje og gass, som har gitt virkelig stø butikk.

Men nå vet alle at trenden må snu og at nye energisatsinger må være fornybare.

Havvind

Den 11. mai 2022 annonserte derfor Norges regjering et stort ambisiøst havvindinitiativ: Å åpne store havområder for havvindkraftproduksjon som vil skape 30.000 MW kraft i Norge innen 2040. Dette tilsvarer nesten samme mengde elektrisitet som produseres i dag ved vannkraft i Norge.

At den norske regjeringen vil tildele konsesjoner for disse om lag 30 gigawatt havvind innen 2040, er et tiltak for å nå målet om å kutte de samlede klimagassutslippene med minst 55 % innen 2030.

I løpet av de neste 20 årene er regjeringens plan å få 1500 havvindmøller i operasjon i norske havområder.

Vern

19. desember 2022 ble derimot Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework (GBF) også vedtatt på FNs biodiversitetskonferanse (COP15) i Montreal. Et av de ambisiøse målene for denne avtalen er at minst 30 % av jordens land-, kyst- og havområder skal bevares innen 2030. Norge har vært blant pådriverne for å få dette på plass i avtalen – som også omfatter havområdene våre. Hvor alle disse vindmøllene skal stå. Hvor det er fiskerier. Akvakultur. Turisme.

Det kreves mye arbeid for å forstå det praktiske ved den nye naturavtalen med planene for de banebrytende havvindplanene. Norge har et enormt offshore-område. Dette området vil nå bli enda mer enn tidligere et areal under press. Det er derfor viktig at vi jobber for å unngå å havne i en uproduktiv kollisjonskurs med naturmangfoldsmål om 30 % vern av havet, ambisjoner om 1500 havvindmøller, og en verdensledende offshore-fiskeindustri.

Sameksistens og havvind

Rent praktisk har vi retningslinjer for dette. I stortingsmeldingen «Energi og arbeid» står det at etablering av havvind bør skje i nært samspill med blant andre fiskerinæringen (Meld. St. 36 (2020–2021). Videre pekes det på at det er viktig med en god dialog mellom de ulike næringsinteressene i en tidlig fase. Dette er noe fiskerinæringen føler ikke er blitt hensyntatt i prosessen med for eksempel Hywind Tampen – Equinors flytende havvindpark, ca. 140 km sørvest for Florø. For hva betyr egentlig sameksistens for havvind?

Prisen for sameksistens til havs er en vesentlig investering i, og holdning til, endring. Denne endringen må komme fra flere steder samtidig.

• Energiutviklere må endre praksis ved å involvere, aktivere og inkorporere diverse data fra forskjellige sektorer. Disse dataene brukes ikke bare for å optimalisere for mest mulig energi, men for å kunne optimalisere for sameksistens.
• Staten må endre praksis i silotenkning og forsikre at det er tid og rom til samkjøring på tvers av direktoratene (energi-, fiskeri- og miljødirektoratene) når utredning av konsesjoner skal utlyses og evalueres.
• Forskningsinstitusjoner må kople flere fagfelt sammen. Kvantitative data som antall dyr og planter, temperatur og strøm må forstås i sammenheng med kvalitativt innsyn som holdninger, verdier og politisk retning hos brukerne og forvaltere av havarealer.

Gode reguleringer

Når vi omstiller forskning, industri og forvalting ut av silo-tenkning, er det også mulig å lage smarte og insentivrike reguleringer for sameksistens. Gode reguleringer kan oppfordre industrien til å tenke sameksistens og bærekraft for alle nye havvindparker.

I dag utvikles det mye spennende teknologi hvor sameksistens gjennom flerbruk i offshore havområder designes og prøves ut. Et stort EU-prosjekt ledet av Havforskningsinstituttet, OLAMUR, for eksempel, utvikler konsepter for dyrking av tare, blåskjell og østers inne i havvindparker i Danmark, Tyskland og Estland. I tillegg jobber SINTEF Ocean med å evaluere FN sine bærekraftsmål for å utvikle nye indikatorer med både kvantitative og kvalitative data fra havvindparkene som kan gi oss bedre grunnlag for sameksistens.

Sameksistens

Det er tydelig at Norge ikke kan lykkes med den nye havvind-satsingen med «business as usual» om vi samtidig skal realisere 30 % vern av havet.

Naturpanelets (International Panel on Biodiversity and Ecosystem Services, IPBES) rapport sier at det bare er «transformativ endring» som kan snu den store negative trenden og trusselen vi mennesker utgjør mot vår planet og naturen.

Transformativ endring betyr å gjøre ting annerledes – ikke bare litt mer eller mindre av noe vi allerede gjør. Datainnhenting, dataanalyse, lisensiering, utredning, kommunikasjon blant direktoratene, næringene, forskning og interesseorganisasjoner må reevalueres i et nytt sameksistens-paradigme eller med nye «sameksistens-briller» på.

For selv om begrepet «sameksistens» blitt et skjellsord for mange, er det likevel et ord vi må begynne å lære oss å leve med. For mange er det kanskje et ord fullt av tomme løfter for endring.

Men prisen for sameksistens er en transformative endring fra «business as usual». Alt tilsier at jo fortere vi lykkes med dette, jo fortere kan vi høste goder fra god sameksistens også.

Men først må samtalen ordentlig i gang – og vi må finne ordentlige løsninger for faktisk sameksistens som ikke bare havvind kan leve med – men også andre næringer.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Fiskeribladet her: Prisen for sameksistens og holdning til endring