Hvor går veien videre for å få til et strømnett som er fleksibelt, intelligent, robust og kostnadseffektivt? Det var det store spørsmålet under årets CINELDI-dagene, der den første av de to dagene i år var åpen også for andre som ikke er medlemmer i forskningssenteret.
Gerd Kjølle, senterdirektør i CINELDI og sjefforsker i SINTEF, er opptatt av å få satt alle de gode resultatene fra CINELDI (Centre for intelligent electricity distribution) ut i livet:
– Vi skal hjelpe bransjen med overgangen til fremtidens strømnett. Derfor trenger vi en strategi for denne overgangen; en transisjonsstrategi som sier hvordan vi skal gå fra resultater til målet om et bærekraftig strømnett for fremtiden.
Fleksibilitet, digitalisering, forsyningssikkerhet, innovasjon, kompetanse og samfunnsmessige aspekter er noen stikkord for denne transisjonsstrategien, som er planlagt ferdig i 2024 sammen med kunnskapsbanken for resultatene.
– Hvilke gap vi har i forskningen er også viktig å inkludere i denne strategien. Med et forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) har man åtte år til forskning, pilotering og utvikling. Vi har fått fram mye kunnskap og innovasjoner gjennom de første seks årene, men vi kommer også til å stå igjen med både kunnskapshull og innovasjonsgap. Det er også mye vi trenger å vite for å sikre forsyningssikkerheten i overgangen til fremtidens nett, sa Kjølle.
I CINELDI planlegges det derfor å søke om et nytt FME-senter som kan ta ballen videre etter at CINELDI er ferdig.
Målet med CINELDI-dagene er å gi et innblikk i et utvalg av spennende prosjekter og resultater fra CINELDI, samt andre innspill fra bransjen. CINELDI-dagene er også en møteplass for å diskutere muligheter og utfordringer for fremtidens strømnett.
Mange steg på veien
På veien mot målet om fremtidens digitaliserte strømnett, er det flere ulike nivåer av modernisering av nettet; fra det laveste nivået med manuell kontroll, slik dagens nett gjerne er, til full digitalisering, kunne Henning Taxt, forskningsleder i SINTEF Energi, fortelle.
– Noen nettselskap har begynt å bevege seg oppover i nivåene. Man må gå stegene, og det er da viktig at nettselskapene har slike modeller i tankene når de skal planlegge framover. Da er det enklere å velge den rette veien, sa Taxt.
Agder Energi Nett har kommet et steg på veien, og har gjennom NorFlex Kristiansandspiloten innført handlingsplaner for situasjoner der de trenger å benytte seg av fleksibilitetstiltak.
– På den måten vet operatøren på driftssentralen hva han eller hun skal gjøre i disse situasjonene, slik at vi gjør omkoblinger, utkoblinger og annet i riktig rekkefølge. Handlingsplaner gir uante muligheter for standardisering, fortalte Atle Ripegutu, som er avdelingsleder for prosesskontroll i Agder Energi Nett.
Han er klar på at en mer anstrengt drift krever nye verktøy for nettselskapene for å håndtere flaskehalser i kraftsystemet.
Digitalisering og samarbeid
Bransjen rundt kraftsystemet trenger et digitalt løft, og bransjen er i gang, blant annet gjennom samarbeidsforumet Digin, som ble opprettet i 2019.
– Men digitaliseringen går ikke så fort som vi skulle ønske, sier Kjell Rune Verlo, seniorrådgiver i Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som snakket om digitaliseringsinitiativet fra RME under CINELDI-dagene. Han ønsker seg flere standarder for bransjen.
– I dag har vi ingen felles standarder for å lagre og utveksle informasjon blant nettselskapene. Vi trenger felles informasjon og enkel tilgang til den for å komme dit vi vil. Men vi har troen på at bransjen kommer til å finne sammen og forstå hvor viktig dette er, sier Verlo.
Thea Øverli, senioringeniør i Lede, er enig i at nettselskapene ikke kommer noen vei uten verken digitalisering eller samarbeid i bransjen.
– Kundene som søker om nettkapasitet møter ulike søknadsprosesser, krav og systemer fra nettselskapene rundt om i landet. I tillegg til mer digitalisering og samarbeid, må vi ha økt risikovillighet i bransjen. Skal vi ha mer nett, må vi også ta mer risiko i nettdriften, sier hun.
Hun merker tydelig at aktører i bransjen snakker mer sammen nå enn tidligere.
Jun Elin Wiik, direktør i Smartgridsenteret framhevet også samarbeid som nøkkelen for å løse nye utfordringer i et energisystem der kompleksiteten øker.
– Større grad av kompleksitet gir økt behov for ny kunnskap. Vi må jobbe sammen for et felles løft for forskningen, innovasjon og kunnskapsdeling for å legge til rette for et fleksibelt, intelligent, robust og kostnadseffektivt nett, sa Wiik.
0 kommentarer på “Hvordan får vi til overgangen til fremtidens strømnett?”