Fiskeriflåten har det siste tiåret hatt en økning i klimagassutslipp og bærer dermed en del av ansvaret for at vi fortsatt har en lang vei å gå for å oppnå bærekraftsmålene (SDG) til FN.

 

Årsaken er først og fremst forbruket av fossilt drivstoff, hvor vi enda ikke har funnet den perfekte, bærekraftige løsningen.

Når det gjelder utstyr om bord, har vi i noen år jobbet aktivt med systemene for kjøling og frysing om bord i fiskebåter i prosjektet CoolFish, fordi det også her er rom for utvikling og innovasjon for klimavennlige løsninger. I denne kronikken skal vi se litt nærmere på noen temaer som vi mener er ekstra viktige.

Naturlige kuldemedier om bord i båt

Helt sentralt i dette er kuldeanleggene om bord, enten det er RSW-anlegg, platefrysere eller annet. I Norge har mange av kuldeanleggene ammoniakk (NH­3) som arbeidsmedium, som er naturlig for energieffektive anlegg med store kapasiteter.

Men ammoniakk er giftig i høye konsentrasjoner og man må ha god kompetanse på å drifte systemene, noe vi har i denne delen av verden.

Et annet naturlig kjølemedia er karbondioksid (CO₂), som har blitt veldig vanlig som kuldemedia i f.eks. kjøledisker i butikker, men ikke er så vanlig om bord enda. Men slike CO₂ systemer finnes også eierne av båtene som har slike anlegg rapporterer om god kvalitet på fisken som fryses.

Utfordringen er at systemene til nå ikke har like stor kapasitet som NH3-systemer, men dette er stadig under utvikling når større og større kompressorer kommer på marked.

Det er helt essensielt at man i hele sektoren fremmer bruk av naturlige arbeidsmedier istedenfor de syntetiske. Syntetiske kuldemedier kan ha høy ozonnedbrytende effekt (de fleste av de er heldigvis ikke lenger i bruk eller utfases), høy klimaeffekt (de skal også utfases i henhold til F-gas direktivet) eller er farlige for folk og miljø.

Spesielt ser vi en trend at de miljømessige effektene ikke blir synlige og kommunisert. Det er fordi disse er mer langsiktige, påvirker miljøet globalt og ikke har direkte effekt på de som selger eller bruker systemene.

Det stilles også spørsmål ved hvor lenge disse stoffer vil være tilgjengelig fremover, når et nytt EU direktiv (PFAS ordningen) forbyr bruken av stoffer som omdannes til TFA, som er Trifluoretansyre, en PFAS.

De fleste ikke-naturlige kuldemedier omdannes til PFAS. Vi vet derimot at de naturlige kuldemediene har ingen eller svært liten effekt på ozonlaget, klima og miljø.

Samling av data og bruk av den

Når man skal effektivisere systemer, er det viktig å vite hvordan systemene driftes i dag for å se hvor man kan forbedre og dessuten se effekten av en endring etterpå. For dette trengs data fra fartøy under ulike operasjoner.

Vi har vært med på innsamling av data fra fartøy og har analysert de. Blant annet har vi funnet at kjølesystemene ikke kjører optimalt (på grunn av lav last) på vei tilbake til land. For å unngå det iverksettes ulike løsninger avhengig om det er oppgradering av eksisterende fartøy eller nybygg.

Vi kan ikke unngå å snakke om drivstoff og motorer i denne sammenhengen. Selv om vi i prosjektet ikke har utviklet løsninger for det, har motortype og drivstoff betydning for kjølesystemene om bord. Et tema som har blitt analysert, er om det er potensial for å utnytte kulden i LNG til kjøling av fisk.

Resultatene viser at det ikke er veldig stort potensial, ikke stort nok for nedkjøling av fisk, men det kunne vært brukt til vedlikeholdskjøling av fisken på vei til land. Noe annet som man fremover må ta hensyn til, er dersom man ikke lenger har motorer som produserer overskuddsvarme, må oppvarming av båten skje på annet vis. Overskuddsvarme fra kjøleanlegget er da en mulighet.

Prosessering av restråstoff om bord

Til slutt så må vi også innom forbedret utnyttelse av ressursene om bord, ikke bare energi som ble nevnt i foregående tekst, men også fisken. På fartøy der man sløyer fisken om bord, må man ta vare på innmat og det som kalles restråstoffet.

Jo bedre man tar vare på det og beholder kvaliteten, desto mere kan det brukes til, og høyere pris får man for det. I den sammenhengen er det viktig med lav temperatur og å få ned vanninnholdet. Vi har i prosjektet sett på frysekonsentrering av hydrolysat.

Det er en aktivitet som partnere i prosjektet vil fortsette med til man finner en god løsning. Det er en vei å gå til at systemene er robuste nok for å ha om bord, men uttesting på land vil gi svar på hvilke muligheter som finnes.

CoolFish

Prosjektet CoolFish fortsetter et stykke inn i 2023 og en viktig del av arbeidet videre er å formidle informasjon og resultater. Som avslutning kommer det bli organisert et møte, hvor alle som er interessert kan delta.

 

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Fiskeribladet her.