Nylig sendte Olje- og energidepartementet ut høringsbrev om endringer i energiloven om krav til kost-nytteanalyser for utnyttelse av spillvarme fra termiske kraftverk, industri, datasentre og andre anlegg også omtalt som Energieffektiviseringsdirektivet artikkel 14.5.
Ifølge IEAs prognoser utgjør energieffektivisering som tiltak 37 % av de reduserte utslippene som kreves for å nå 2-gradersmålet og dette er kjernen i den næringsrettede forskningen i HighEFF. Dermed anser HighEFF også dette forslaget til endring i energiloven som et viktig steg på veien for norsk industri og vi ønsker å tydeliggjøre dette gjennom vårt innspill herunder.
Her er innspillene fra HighEFF oppsummert:
- Først – rent faglig; Vi foreslår å bruke overskuddsvarme som et begrep i stedet for spillvarme, som er begrensende. Begrepet overskuddsvarme tydeliggjør at dette er energi tilgjengelig for andre formål og kan med fordel benyttes i nye formuleringer i Energiloven.
- Knyttet til de konkrete grensene som er foreslått (2 MW/20 MW) mener vi dette kan være begrensende. F.eks. vil datasenter som etableres typisk kunne være mindre anlegg fra starten men utvides (ref. tungregnesentralen på NTNU – 500 kW). Av større anlegg som bygges vil grensen på 20 MW effekt favne få nye anlegg. Vi foreslår at denne senkes til 5 MW slik at det dermed inkluderer flere, og at det dermed også i større grad vil kunne gjøres nytte av overskuddsvarme til andre formål (enten internt hos aktøren eller hos nærliggende brukere). Oppsummert; grensen for datasenter bør være 500 kW og for annen industri 5 MW.
- I noen eksisterende anlegg (f.eks. søppelforbrenning) vil utnyttelsen av overskuddsvarme være sesongavhengig. For slike anlegg bør løsninger for varme-til-kraft konvertering vurderes i de deler av sesongen hvor varmen ikke utnyttes. For å få slike vurderinger med bør endringsforslaget inkludere også oppgradering av fjernvarme- og fjernkjøleanlegg.
- Varme har ulik kvalitet avhengig av temperaturnivå. Det er derfor et viktig aspekt at varmen fanges og utnyttes på et høyest mulig temperaturnivå. Dette bør reflekteres i en kost-nytte analyse.
- I industrielle anlegg vil avgasser kunne inneholde kjemiske komponenter med energiinnhold utover selve varmen (f.eks. CO). Utnyttelse av disse bør inkluderes i en kost-nytte analyse.
- Kost-nytte analysene bør også involvere et samfunnsmessig perspektiv knyttet til annen potensiell bruk av overskuddsvarme; utvikling og effektivisering av annen nærliggende industri eller potensielt etablering av ny industri og verdiskapning for samfunnet. Overskuddsvarme representerer et vesentlig potensial for mulig ny verdiskapning.
- En kvalitetssikring av estimater og resultater i en kost-nytte analysene er nødvendig slik at dette ikke blir ensidig med tanke på ekstrakostnaden de forskjellige tiltakene vil kunne medføre, men dermed også sikre relevansen for andre potensielle brukere.
Her kan du lese hele høringssvaret.
HighEFF er det nasjonale Forskningssenteret for Miljøvennlig Energi (FME) som fokuserer på energieffektivisering i industrien, hvorav utnyttelse av tilgjengelig overskuddsvarme fra industrielle kilder er et viktig fokusområde. Dette inkluderer sektorer som metallindustri, olje og gass, kjemikalieproduksjon og næringsmiddelindustri. Senteret startet i 2016 og konsortiet består av 26 industripartnere (nasjonale og internasjonale) samt 14 forskningspartnere (universiteter og forskningsinstitutt). Mer informasjon om senteret er tilgjengelig på våre nettsider www.higheff.no.
Her er en oppsummering av 4 år med HighEFF forskning.
Pingback: Slik gjør vi datasentre mer miljøvennlige - #SINTEFblogg
Pingback: Industrinaboer kan dele overskuddsenergi - #SINTEFblogg
Pingback: Video: SINTEF Energi 2021 oppsummert på fem minutter - #SINTEFblogg