Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Reiseblogg: I Japan for å finne nye forskningspartnere

Norway-Japan Energy Science Week gikk av stabelen i Tokyo siste uka i mai og representanter for forskningsinstitusjoner, myndigheter og universiteter fra hele Norge var representert.

I varmt vær og på taket foran den eksperimentelle sol- og vindparken på FREA finner vi fra venstre Jon Are Suul, NTNU; Olav B Fosso, NTNU; Giuseppe Guidi; SINTEF, Petter Nekså, SINTEF; William Christensen, OED; Steffen Møller-Holst, SINTEF og Yoshiro Owadano, Director-General FREA
I varmt vær og på taket foran den eksperimentelle sol- og vindparken på FREA finner vi fra venstre Jon Are Suul, NTNU; Olav B Fosso, NTNU; Giuseppe Guidi; SINTEF, Petter Nekså, SINTEF; William Christensen, OED; Steffen Møller-Holst, SINTEF og Yoshiro Owadano, Director-General FREA
Forfattere
Hans Christian Bolstad
Senior prosjektleder
Publisert: 11. jun 2015 | Sist redigert: 14. mar 2025
4 min. lesing
Kommentarer (0)

Målet med Energy Science Week var å utforske måter å øke samarbeidet mellom Norge og Japan innen FoU, høyere utdanning og i næringslivet/industrien.

På timeplanen var møter med japanske forskningsmyndigheter, konferanser, mottakelser, befaringer og bilaterale møter. Arrangementet var planlagt i et tett samarbeid mellom Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, Den norske ambassaden i Tokyo og de norske forskningsmiljøene. SINTEF var sterkt involvert og hadde ansvaret for flere sesjoner.

Mer samarbeid og mobilitet

Norske myndigheter presenterte sine strategier og nasjonale planer og muligheter for bilateralt og multilateralt samarbeid og mobilitet. Japanske myndigheter oppfordrer egne japanske forskermiljøer i stadig sterkere grad å ha mer internasjonale samarbeid og dette understrekes gjennom programmer som vil gi japanere støtte til forskningssamarbeid og utenlandsopphold. Dette var da også et gjennomgående tema.

I løpet av konferansedagene ble det dekket temaer innen Offshore Wind, Hydrogen og brenselceller, energi, samfunn og miljø, smarte energisystemer, karbonfangst- og lagring, smarte byer og så videre. FME’er som ledes av SINTEF, NOWITECH og BIGCCS ble presentert, og det var også en egen sesjon for informasjon om Horizon 2020 og deltakelsesmuligheter for japanske grupperinger.

Salvatore D'Arco og Giuseppe Guidi, begge fra SINTEF Energi, med lunsjen.
Salvatore D’Arco og Giuseppe Guidi, begge fra SINTEF Energi, med lunsjen.

God kontakt

Det var et meget vellykket arrangement der en rekke representanter for japanske vitenskapelige grupper har vært i kontakt med våre representanter med formål å etablere langsiktig forskningssamarbeid, også på kommersielle betingelser. Erfaringen min var at deltagerne lett fant tonen. De fleste foretrakk å ta direkte kontakte etter sesjoner og innlegg heller enn spørsmål og svar i en åpen felles sesjon.

Konferansen ble holdt sør-øst i Tokyo og Innovasjon Norges Svein Grandum og Ambassadør Erling Rimestad hadde gleden av å åpne konferansen.
Konferansen ble holdt sør-øst i Tokyo og Innovasjon Norges Svein Grandum og Ambassadør Erling Rimestad hadde gleden av å åpne konferansen.

Oppfølgingen vil vise hva vi kan få til av praktisk samarbeid, men det er ingen tvil om at et arrangement ga en stor boost til mulighetene.
Det ble interessante dager i Tokyo som varte fra 07 om morgenen til kl 20 om kvelden og turen ble for flere av oss avsluttet med diskusjoner og befaringer på AIST/FREA, som er Fukushima Renewable Energy Institute og ligger kun noen titalls kilometer fra det ødelagte kjernekraftverket Fukushima Daiichi på Japans østkyst.

Togtur uten tegneserie men med smarttelefon i hånda

Ingen tur til Japan uten andre opplevelser. Det er på ingen måte slutt på trange og tette tog, selv om det nå er lettere enn noengang å reise i Tokyo sentrum. Et nærfelts chipkort «Pasmo» fungerer sømløst på alle transportmidler. Man har slitt med systemer i Oslo, men i denne byen med over 25 millioner innbyggere fungerer det knirkefritt.

Tohoku Shinkansen fra Tokyo til Koriyama stasjon, ca 1 time 25 min på 200 km.
Tohoku Shinkansen fra Tokyo til Koriyama stasjon tok cirka 1 time 25 min på 200 km.

For de av oss som har vært i Tokyo for mange år siden er den største forskjellen nå og da at mens det virket som om «alle» leste tegneserier eller bøker på toget sitter alle nå med smarttelefonene. Dessuten er stasjonsnavn nå også oppgitt på engelsk – i alle fall i de sentrale strøkene.

Jordskjelv

Allerede i begynnelsen av uka var det et lite jordskjelv som målte drøyt 5 på Richter skalaen. Det ristet godt og for dem som ikke har opplevd det før – en ubehagelig opplevelse.

Samme dag som de fleste av oss reiste hjem var det et jordskjelv sør øst for Japan med hele 7.8 på Richter skalaen. Dette var nok til å få de største byggene i Tokyo til å svinge i over 1 minutt etter skjelvet. Når du er i 40de etasje på hotellet er utsvinget temmelig ubehagelig.

Utsikt fra frokostsalen på hotellet. Hotellet var kun i etasjene 24-37 så lobbyen var i 24de etasje!
Utsikt fra frokostsalen på hotellet. Hotellet var kun i etasjene 24-37 så lobbyen var i 24de etasje!

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin