Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Bygg

Klima 2050 søker tverrfaglige løsninger for håndtering av regnvann

Åpen og lokal overvannshåndtering i Forskningsveien, Oslo. Foto: Klima 2050
Forfattere
Edvard Sivertsen
Seniorforsker
Publisert: 24. nov 2020 | Sist redigert: 1. apr 2025
3 min. lesing
Kommentarer (1)

I høst har Klima 2050 gjennomført temasamlinger om naturbaserte løsninger for overvannshåndtering, begrepsbruk, fordrøyende tak og utvendige taknedløp.

Klima 2050 setter tverrfaglige problemstillinger på dagsorden, skaper en uformell møteplass for diskusjon, og inviterer utenfor senteret ved behov for å involvere sentrale aktører. I høst har senteret arrangert tre temasamlinger.

Temasamling om naturbaserte løsninger

Naturbaserte løsninger er løsninger som er basert på naturlige prosesser og økosystemer som løser ulike samfunnsutfordringer. Sammenlignet med mer tekniske løsninger, har naturbaserte løsninger en merverdi i form av miljømessige, sosiale og økonomiske fordeler.

Naturbaserte løsninger er kjent for å være fleksible og tilpasningsdyktige, og adresserer ofte flere utfordringer på en gang. Effekten av å bruke naturbaserte løsninger i byer og tettsteder er blant annet økt pollinering, økt biologisk mangfold og bedre vannkvalitet, samt estetiske kvaliteter.

Klima 2050 arrangerte i september en tverrfaglig temasamling som presenterte aktiviteter i senteret som ser på naturbaserte løsninger og nytteverdien av disse. Eksempler fra skred, overvann og naturrestaurering ble presentert.

Temasamling om begrepsbruk i overvannshåndtering – hva mener vi egentlig med de ulike uttrykkene?

Arbeid med overvann krever stadig mer samarbeid på tvers av faggrupper. For å lykkes med dette, trenger vi en felles terminologi og en klarhet i fagbegrepenes betydning.

I oktober inviterte Klima 2050 til temasamling der vi spurte hva vi mener med de ulike ordene og uttrykkene som brukes i overvannshåndteringen. Og trenger vi egentlig en omforent definisjon av de mest sentrale begrepene som brukes?

Innledningsvis ble det gitt korte introduksjoner som tok opp behovet for et felles sett med begreper fra et akademisk, hydrologisk, rådgivers og juridisk ståsted. Etterpå ble deltakerne delt i grupper som diskuterte ulike ord og uttrykk. Det jobbes nå med en oppsummering av diskusjonen og en anbefaling når det gjelder noen av de mest sentrale begrepene.

Naturbaserte løsninger i bybildet. Foto: Klima 2050

Temasamling om fordrøyende tak og utvendige taknedløp – hvorfor er ikke det helt rett fram?

Økt mengde regn i urbane områder kan gi økt press på overvannssystemer. Derfor stilles det stadig oftere krav til å avlaste overvannsnettet ved å lede avrenning fra tak ut på terreng i stedet for ned i det kommunale avløpsnettet. Fra et hydrologisk ståsted er dette en god løsning, men den gir enkelte bygningstekniske utfordringer.

Varmestrømmen gjennom kompakte tak kan gi snøsmelting på taket, selv når det er minusgrader i lufta. Snøens varmeisolerende egenskaper gjør at det kan bli varmere enn null grader nede ved takmembranen. Tradisjonelt har kompakte tak blitt bygget med innvendige nedløp, som er frostfrie helt ned i grunnen. Denne løsningen er bygningsteknisk god, men kolliderer med de hydrologiske målene nevnt over.

I november arrangerte Klima 2050 en temasamling som tok opp denne tverrfaglige problemstillingen. Blant annet ble det diskutert hvilke egenskaper nye løsninger må ha for både å tilfredsstille byggetekniske krav og håndtere overvannet på en god måte.

Om Klima 2050

Klima 2050 er et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som vil redusere samfunnsmessige risiko forbundet med klimaendringer. Senteret fokuserer på utvikling av robuste overvannsløsninger inklusive blågrønne løsninger, fuktsikre bygninger, og tiltak for forebygging av vannutløste skred.

 

Kommentarer

Bent Aaby, seniorarkitekt, Eiendomsavdelingen, Universitetet i Oslo sier:
1. desember 2020, kl. 19:42

Bygningen, Ole-Johan Dahls hus, ligger i Gaustadalléen (23B) og tilhører Universitetet i Oslo.
Ferdigstilt 20111. Byggherre var Statsbygg se ferdigmelding 699/2011

Arkitekt Lund Hagem arkitekter AS Landskapsarkitekt Gullik Gulliksen AS
Oslo bys arkitekturpris 2011

Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Bygg

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Forutsi det uforutsigbare – Hvordan økonomiske modeller kan forme fremtiden vår?

Gerardo A Perez-Valdes
Gerardo A Perez-Valdes
Forsker

Alle sektorer bør ha mål om energieffektivisering 

Author Image
Author Image
2 forfattere

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin