Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Slik bør ein planlegge framtidas aktive distribusjonsnett

aktive distribusjonsnett med batterier i nettet
Forfattere
Eivind Solvang
Iver Bakken Sperstad
Seniorforsker
Oddbjørn Gjerde
Forskningsleder
Publisert: 2. sep 2020 | Sist redigert: 11. des 2024
8 min. lesing
Kommentarer (0)

I takt med utfordringane knytt til økt elektrifisering blir såkalla aktive tiltak som bruk av batteri eller andre fleksible ressursar stadig meir diskutert som alternativ til tradisjonelle tiltak som nettforsterking. Nettforsterkning kan vere ganske kostbart, og den tradisjonelle måten å planlegge nett er lite tilpassa utfordringane og moglegheitene i dagens og framtidas distribusjonsnett. Vi i forskingssenteret CINELDI har derfor føreslått eit nytt rammeverk for nettplanlegging av aktive distribusjonsnett som gjer det mogleg å rekne på aktive tiltak og vurdere dei opp mot tradisjonelle (passive) tiltak som nettforsterking.

I dette blogg-innlegget fortel vi om korleis vi har testa det nye rammeverket og vist korleis det kan gje betre avgjerder og løysingar i nettplanlegginga. Gjennom demonstrasjonen har vi også identifisert behov for nye metodar og ny kunnskap som kan brukast som del av rammeverket for å planlegge framtidas distribusjonsnett.

Hold deg oppdatert

Meld deg på CINELDIs nyhetsbrev og hold deg oppdatert på den nyeste forskningen og de siste nyhetene.

Utgangspunktet vårt er det tradisjonelle rammeverket for nettplanlegging i Norge (i Planleggingsbok for kraftnett, som har blitt utvikla av SINTEF Energi). Det tradisjonelle og det føreslåtte rammeverket er samanlikna i Figur 1 nedanfor.

Figur 1: Overordna flytskjema for det tradisjonelle rammeverket for nettplanlegging (venstre) og det føreslåtte rammeverket for planlegging av aktive distribusjonsnett (høgre).

Kva meiner vi eigentleg med aktive og passive tiltak?

Nettforsterking kan ein kalle eit passivt tiltak i nettet, for etter at ein kabel er lagt ned i bakken så trengs det truleg ikkje gjerast noko med kabelen på mange år. Når vi derimot kallar eit tiltak for eit aktivt tiltak så inneber det at noko gjerast aktivt under drifta av distribusjonsnettet: I staden for å berre byggje meir nett så satsar ein på å handtere utfordringar i nettet gjennom korleis nettet blir drifta. For eksempel kan ein handtere problem med for høg spenning ved å lade opp eit batteri når det er for mykje solkraftproduksjon. Aktive tiltak medfører dermed at det vil vere sterkare samspel mellom planlegginga og drifta av nettet: Når ein planlegg med eit aktivt tiltak må ein også ta omsyn til korleis tiltaket kjem til å driftast.

  • SINTEF forskar også på fleksibilitet som alternativ til tradisjonell nettplanlegging i EU-prosjektet FlexPlan: https://blogg.sintef.no/sintefenergy-nb/nettplanlegging-kan-fleksibilitet-vaere-et-alternativ-til-tradisjonell-nettforsterkning/

Planlegging av framtidenes aktive distribusjonsnett i praksis

Vi har testa rammeverket for planlegging av aktive distribusjonsnett på eit reelt norsk distribusjonsnett (Figur 2) der vi har anteke at det vil bli installert meir solceller på hustaka dei neste 10 åra. På sommaren når det er mykje sol kjem spenninga i nettet til å bli for høg. Nettselskap må planlegge nettet på ein samfunnsøkonomisk rasjonell måte samtidig som dei syrgjer for akseptabel spenningskvalitet for sluttbrukarane. Her må det derfor gjerast tiltak, og vi vurderer tre alternativ:

  1. Nettforsterking (eit passivt tiltak i nettet)
  2. Eit batteri i nettet (eit aktivt tiltak i nettet)
  3. Aktiv reduksjon i solkraftproduksjon når det er nødvendig (eit aktivt tiltak hjå sluttbrukar).

Nullalternativet er å behalde eksisterande nett og ikkje utføre tiltak. Sjølv om dette alternativet ikkje vil gje akseptabel spenningskvalitet tek vi det med i analysen for samanlikninga si skuld.

Rammeverket i seg sjølv er generelt og kan nyttast for ulike case for ulike nettnivå. Men det er viktig at valet av metodikk som brukast i rammeverket er tilpassa problemstillinga. I denne casen bruker vi metodikk som er vald for å få testa så mange delar av rammeverket som mogleg.

Figur 2: Illustrasjon av norsk distribusjonsnett med solkraftproduksjon og eksempel på aktivt og «passivt» tiltak for å handtere moglege spenningsproblem på grunn av solkraftproduksjon (PV).

Er aktive tiltak alltid det luraste?

For å estimere nytteverdien til batteri som eit aktivt tiltak må vi simulere korleis batteriet kan kome til å bli drifta gjennom dei 10 åra i analysehorisonten vår. For å gjere det byggjer vi vidare på ein såkalla dynamisk (eller multi-periode) optimal lastflytmodell vi har utvikla tidlegare.

  • Les meir i dette blogginnlegget: Kva er verdien av å spare på sol- og vindenergien lagra i batteriet?

Vi samanlikna deretter dei samfunnsøkonomiske nytteverdiane og kostnadane av nettplanlegging-alternativa. Resultata er oppsummert i Figur 3, som illustrerer at det er slett ikkje er alltid at batteri er eit aktuelt alternativ til nettinvestering.

Med batterikostnaden som er anteke er dei totale samfunnsøkonomiske kostnadane for batterialternativet langt høgare enn for dei andre alternativa i dette tilfellet. Ein kunne fått meir nytte ut av batterialternativet for eksempel ved å samtidig bruke det til andre tenester. Men for å kunne estimere denne nytteverdien måtte vi utvikla meir avanserte metodar. I staden vil vi nedanfor bruke rammeverket til å demonstrere korleis ein kan forbetre batterialternativet ved å vurdere det aktive tiltaket (batteriet) som eit midlertidig tiltak.

Figur 3. Estimert nåverdi av dei totale samfunnsøkonomiske kostnadane for nettplanlegging-alternativa.
  • SINTEF forskar også på integrasjon av batteri i distribusjonsnettet i innovasjonsprosjektet IntegER. Les om demoprosjekter for batterier.

Ved å bruke aktive tiltak som midlertidige tiltak kan vi handtere risikoen knytt til usikkerheit i den langsiktige utviklinga i forbruk eller produksjon. Dette er vist i Figur 4 for tilfellet vårt, der utviklinga i kor mykje solcellepanel (PV) som blir installert i nettet er usikker: Det kan hende at låg-scenarioet for PV blir realisert (venstre), eller det kan hende at basis-scenarioet blir realisert og utviklinga skjer raskare (høgre). Dersom mengda PV overstig den nedste stipla linja vil det vere stor risiko for spenningsproblem i nettet. Men nettselskapet kan handtere denne risikoen ved å implementere eit aktivt tiltak som f.eks. eit batteri. Det er eit visst sannsyn for at mengda PV fortset å auke (forbi den øvste stipla linja, som til høgre i Figur 4) og at batteriet ikkje er nok til å unngå spenningsproblem. Men om nettet til slutt må forsterkast så har ein utsett denne nettinvesteringa, og etterpå kan ein flytte batteriet til ein annan stad i nettet der det er meir bruk for det.

Figur 4. Bruk av aktive tiltak (f.eks. batteri i nettet) som midlertidige tiltak i nettplanlegginga for å ta omsyn til usikkerheit i utviklinga i forbruk og produksjon (her: solkraftproduksjon).

Figur 5 viser korleis det å modifisere batterialternativet og vurdere batteriet som eit midlertidig tiltak reduserer dei samfunnsøkonomiske kostnadane. Denne figuren viser også tapt solkraftproduksjon for alternativa langs x-aksen for tre scenario for korleis mengda solcellepanel i nettet utviklar seg. Resultata viser at midlertidige tiltak også reduserer risikoen for tap av solkraftproduksjon. På den andre sida blir risikoen ein har redusert bytta ut med nye typar risiko og usikkerheit knytt til aktive tiltak.

For eksempel: Vil det aktive tiltaket i praksis bli drifta slik som vi har anteke i modellen? Vil det alltid vere tilgjengeleg og respondere når det trengs? Kan nettselskapet avtale med sluttbrukar eller tredjepartsaktørar å få det aktive tiltaket levert som ein teneste så lenge dei treng det? Slike usikkerheiter unngår nettselskapa med tradisjonelle (passive) tiltak, og slike formar for risiko er heller ikkje synlege i resultat som dei vist i Figur 5.

Figur 5. Samanlikning av total samfunnsøkonomisk kostnad (y-akse) og tap av solkraftproduksjon (x-akse) for ulike nettplanlegging-alternativ.

Behov og anbefalingar for planleggingsmetodikk for framtidas aktive distribusjonsnett

Vi har her demonstrert rammeverket for planlegging av aktive distribusjonsnett på ein enkel case. Vi har vist korleis det gjer det mogleg å vurdere aktive tiltak på lik linje med tradisjonelle (passive) tiltak og samanlikne kostnadar, nytteverdiar og risiko for ulike alternativ. Samtidig har vi identifisert behov for nye metodar og ny kunnskap som kan brukast som del av rammeverket for å planlegge framtidas distribusjonsnett:

  • Vi treng sannsynsbaserte metodar for å ta omsyn til spenningsproblem for eksempel på grunn av solkraftproduksjon og elbil-lading; desse bør vere basert på tidsseriar og ha høgare tidsoppløysing enn gjennomsnittlege timesverdiar.
  • Vi bør ha betre kunnskap om kva aktive tiltak som kan vere aktuelle for forskjellige utfordringar i nettet.
  • Vi må forstå korleis ein spesifiserer tenester frå fleksible ressursar som aktive tiltak og korleis avtaler om slike tenester (inkludert samtidige tenester) inngår i nettplanlegginga.
  • Vi må forstå betre kva nye usikkerheiter aktive tiltak medfører.
  • Vi treng metodar for å prognosere utvikling i last, produksjon og fleksibilitetspotensial (inkludert usikkerheita i desse) på ein konsistent måte.
  • Vi treng betre metodar og kunnskap for å tolke, visualisere og kommunisere usikkerheit og risiko knytt til dei ulike nettplanlegging-alternativa.

Og sist men ikkje minst må ein fortsetje å ta i bruk ny metodikk for nettplanlegging i praksis og teste ut korleis rammeverk og metodar kan tilpassast ulike problemstillingar på ulike nettnivå. Dette vil skaffe meir erfaring om korleis ein best planlegg framtidas aktive distribusjonsnett.

Arbeidet som presenterast i denne bloggposten er eit resultat frå forskingssenteret CINELDI innanfor forskingsaktiviteten på planleggingsmetodikk for framtidas distribusjonsnett (WP1). Ein artikkel om arbeidet vart nyleg presentert på konferansen PMAPS 2020 (International Conference on Probabilistic Methods Applied to Power Systems): Iver Bakken Sperstad, Eivind Solvang, and Oddbjørn Gjerde, «Framework and methodology for active distribution grid planning in Norway,» PMAPS 2020, Liege, Belgium (online conference), Aug. 2020. PMAPS er den fremste internasjonale møteplassen for å diskutere bruk av sannsynsbaserte og risiko-baserte metodar i kraftsystemet. I tillegg til forskingsmessige framsteg har det dei siste åra blitt presentert eit aukande tal på eksempel på korleis slike metodar blir brukt i praksis av systemoperatørar og nettselskap.

Hold deg oppdatert

Meld deg på CINELDIs nyhetsbrev og hold deg oppdatert på den nyeste forskningen og de siste nyhetene.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin