27 . mai lanserte Europakommisjonen forslag til EUs budsjett for 2021-2027. I tillegg til økonomisk bidrag fra EU-landene har Kommisjonen foreslått et nytt fond, «Next generation EU» på 750 milliarder euro.
Pengene skal gå til å gjenreise EU-landenes økonomier etter korona-krisen og fortrinnsvis gå til finansiering av tiltak innenfor EUs Grønne giv (European Green Deal). Brorparten av den nye fondet skal skaffes til veie ved at EU som helhet låner penger på det internasjonale finansmarkedet og vil dermed ikke tilføre landene nye gjeldsbyrder.
Det er veldig positivt for Norge at EU-landenes økonomier kommer seg på bena. EU er vårt desidert viktigste marked og skal vi gå fra en råvarebasert til kunnskapsbasert økonomi blir samspillet med EU viktigere.
For norsk og europeisk forskningsmiljø er dette svært gode nyheter. Budsjettet foreslår å komme tilbake til det opprinnelige 94,4 milliarder euro til Horizon Europe, verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, hvor vi har full tilgang gjennom EØS avtalen.
Mer til forskning Norge kan bidra mye til
13 av de 94,5 milliarder euroene kommer fra «Next generation EU». Det betyr økt satsing på forskning og innovasjon, hvor norsk forsknings og innovasjonsmiljø har mye å bidra med. Innenfor forskningsprogrammet pekes det på særlige viktige løsninger for å understøtte EUs Grønne giv;
- Batterier
- Hydrogen
- CCS
- Nullutslipps kjøretøy og fartøy.
Alt dette er viktige områder hvor Norge har mye å bidra med og som er strategisk viktig for samarbeidet og handelen mellom Norge og EU.
- Nylig presenterte Jon Arne Røttingen, adm. dir. Forskningsrådet forlag til tre nye missions som også peker på nullutslipps sjøtransport, havvindindustri og industrivarer med lavt CO2-avtrykk.
Så lenge pengene fra det nye fondet kanaliseres gjennom EUs programmer, hvor Norge er med, vil det gi mange nye muligheter for norske forskningsmiljøer og næringsliv.
Blir pengene forbeholdt kun EU-landene og Norge satt på sidelinjen?
Utfordringen er at pengene kan forbeholdes medlemslandene. Det må Regjeringen ta fatt i – og kanskje se på muligheter for hvordan Norge kan bidra til det nye EU-fondet.
Det nye budsjettforslaget og «Next generation EU» har litt historisk sus over seg. Både pga. størrelsen, som tilsvarer et norsk oljefond, men også fordi det er første gang EU som helhet skal ta opp felles lån. Det kan bli en game-changer i EU-samarbeidet fordi tidligere har landene stått for hele EUs budsjett. Norge må følge godt med på for ikke å bli plassert på sidelinjen, det skal over tid være balanse mellom utgifter og inntekter.
Økte inntekter fra salg av utslippskvoter og grenseskatt på klimaavtrykk?
Grepene for å øke inntektene som skal dekke de nye lånene til fondet «Next generation EU» er økt bruk av ETS-kvoter (salg av utslippskvoter for CO2) og grenseskattlegging basert på klimaavtrykk (Carbon Border Tax Adjustment).
Dette blir viktig også for norsk sement- og aluminiumsindustri om dette blir realisert. Usikkerheten i forslaget er selvsagt at det er et forslag, det må få tilslutning fra EUs medlemsland for at dette skal rulles ut.
Forslaget fra Europakommisjonen er kraftfullt og håpet er at den norske Regjeringen følger opp i tiltakspakken for grønn omstilling som kommer på førstkommende fredag. Vi må innrette vår egen omstillingspakke slik at det treffer vårt største marked strategisk og hvor vi kan få ekstra drahjelp i akselerasjonen ut av COVID-19 krisen. Da trenger vi en norsk Grønn giv!
0 kommentarer på “94,4 milliarder euro til forskning: Vi trenger også en norsk Grønn giv!”