Nytt verktøy for å definere nullutslippsområder

Forskere ved SINTEF og NTNU har utviklet et verktøy som viser hvor nært et nabolag er målet om å bli et nullutslippsområde. Verktøyet skal tas i bruk av bygg- og anleggsbransjen og vil bli viktig i reisen mot nullutslippssamfunnet.

Årets ZEN-konferanse tar for seg Nullutslipp på alle områder. Men hva må til for at et område kan kvalifiseres som et nullutslippsområde ifølge ZEN?

Forsker Marianne Kjendseth Wiik ved SINTEF deltar på konferansen 12. mars for å snakke om akkurat dette.

Hva er et nullutslippsområde?

“Et nullutslippsområde jobber mot å redusere sine direkte og indirekte klimagassutslipp mot null innenfor sin livssyklus”. Slik definerer FME ZEN, Forskningssenteret for nullutslippsområder i smarte byer, hva et nullutslippsområde er. ZEN har som mål å utvikle løsninger for fremtidens bygninger og områder med null utslipp av klimagasser.

• Denne kan også være av interesse: Fornybar energi i nabolag: Bør både produseres og brukes lokalt

Hvordan fungerer det nye verktøyet for nullutslippsområdet?

For å tilfredsstille ZEN-kravene til å være et nullutslippsområde må man oppfylle kriterier i syv kategorier:

• klimagassutslipp
• energi
• effekt
• mobilitet
• økonomi
• stedskvaliteter
• innovasjon

Hver kategori har et sett av kvalitative og kvantitative vurderingskriterier og nøkkelindikatorer (KPI). For eksempel har kategorien ‘klimagassutslipp’ en indikator som måler reduksjon i klimagassutslipp for området. Kategorien ‘mobilitet’ har en indikator som måler andel grønn mobilitet, mens kategorien ‘energi’ blant annet måler energibruk i bygninger. Man får poeng i hver kategori ut ifra hvor godt område tilfredsstiller de ulike vurderingskriteriene.

ZEN har ni pilotprosjekter fordelt over hele Norge som fungerer som innovasjonsarenaer hvor verktøyet nå skal testes ut.

-Når området har et resultat for hver kategori kan man få kategorimerker for det oppnådde resultatet. Mørk grønn, grønn eller lys grønn, forklarer Marianne Kjendseth Wiik, forsker ved SINTEF. (Se bilde under.)

Å få et ZEN områdemerke er meget ambisiøst

Partnerne velger selv ambisjonsnivå for hver kategori. Dette har ikke noe å si for selve resultatet, men kan hjelpe dem å oppnå kravene. Eksempelvis kan ambisjonsnivået være å oppnå 70 prosent av klimagasskravene, noe som tilsvarer et kategorimerke for klimagassutslipp.

– Dersom de for eksempel ønsker å oppnå 80 prosent av klimagass-poengene, kan de spore området gjennom de ulike prosjektfasene. Dette kan brukes som et verktøy for å forbedre området gjennom de forskjellige fasene.

Når alle kategorier er målt skal poengene vektes.

– Vektingen baseres på en spørreundersøkelse vi sendte ut i fjor høst, hvor partnerne, forskere og eksperter fortalte hvor relevant prosentøkning de så for seg og hvor alvorlig de mente hver kategori var, forteller Wiik.

De fleste svarte at reduksjon av klimagassutslipp er det aller viktigste for å bli et nullutslippsområde og at det er hovedmålsettingen for å lykkes.

Svarene fra spørreundersøkelsen brukes for å sette konsensusbasert vekting for hver kategori. Her anvendes BREEAM-metoden.

Etter vektingen får man et sluttresultat for hele området og alle syv kategorier. Sluttresultatet avgjør om området ikke oppnår et ZEN-områdemerke, eller et bronse-, sølv- eller gullmerke.

– Det å få et ZEN-områdemerke er meget ambisiøst, sier Wiik.

Hun forteller at det ikke er sikkert at de ni pilotene oppnår områdemerking med det samme, men at de heller kan sette seg et mål om å få et par kategorimerker.

– Poengdelingen er i en tidlig fase, og det er først nå det skal testes ut i pilotene.

Ikke bare klimagassutslipp

Wiik presiserer at det ikke er kun klimagassutslipp som er viktig. Det er mange andre faktorer å ta hensyn til. Disse dekkes av de andre kategoriene.

– Det er viktig å blant annet redusere energibehov og effektstyring på en god måte, slik at man bruker mindre energi som da kan frigjøres for andre formål. For eksempel lading av elbiler som da havner under mobilitet. Alt henger sammen, så vi prøver å finne synergier. Skal man ha et nullutslippsområde er det jo også kjempeviktig at folk har lyst til å bo der. Ellers er det ingen vits, poengterer Wiik.