Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Kapret drømmejobben etter Trainee-opphold i SINTEF

Forfattere
Randi Hugnes
Publisert: 28. jan 2020 | Sist redigert: 20. mar 2025
3 min. lesing
Kommentarer (0)

Mot slutten av mine EU-studier begynte det å demre; for å få den mest relevante arbeidserfaringen mulig, måtte jeg dra til EU-hovedstaden Brussel. Da en oppfordring til å søke på en Trainee-stilling ved SINTEFs Brusselkontor dukket opp i innboksen min, visste jeg at jeg måtte slå til.

Nå, flere måneder senere, kan jeg konkludere med at jeg tok et riktig valg. Trainee-oppholdet mitt i SINTEF har ikke bare gitt meg viktig kunnskap og utdanningsrelevant arbeidserfaring. Det har også gitt meg et jobbtilbud som EU-rådgiver i SINTEF – et tilbud som virket fjernt da jeg leverte masteroppgaven.

Trainee-stilling er en god overgang til arbeidslivet

Overgangen fra studietid til arbeidsliv kan for mange virke stor. Jeg tror Trainee-opphold kan gjøre denne overgangen mykere. I mitt tilfelle har jeg fått god oppfølging. I SINTEF er jeg omringet av medarbeidere som er flinke til å dele av sin erfaring og kunnskap. Dette lærer jeg mye av. Jeg har blant annet fått god innsikt i hvordan det er å jobbe med forskningsvirksomhet, noe som var ukjent for meg tidligere.

Som Trainee har jeg fått vist hvem jeg er og hvordan jeg arbeider. Jeg har blitt gitt tillit og selvstendig ansvar. Jeg har følt på et mulighetsrom til å utforme egen arbeidshverdag. Mine arbeidsoppgaver har inkludert kartlegging og rapportering, møter og relasjonsbygging, foredrag, administrativt arbeid, planlegging og gjennomføring av arrangementer, samt noe kommunikasjonsarbeid. Til sammen har dette utgjort en svært varierende arbeidshverdag, med en rekke spennende utfordringer.

Her står jeg ved Europaparlamentets tilholdssted i Brussel.

Det har vært en gradvis økende vanskelighetsgrad på mine arbeidsoppgaver. Å bli utfordret i arbeidshverdagen er avgjørende for personlig utvikling. Når man løser et problem, opplever man mestring. Slik mestringsfølelse gir selvsagt ny driv til å arbeide videre.

Til slutt er jeg sikker på at dette vil gi meg en solid kompetanse. Til nå har jeg lært mye om hvordan SINTEF søker og bringer inn nye forskningsmidler fra EU, men også hvordan SINTEF jobber strategisk for å posisjonere norske interesser. Dessuten har jeg forstått betydningen av det tette samarbeidet organisasjonen har med andre aktører på europeisk nivå.

Spennende tid i europeisk politikk

Jeg befinner meg i Brussel i en svært spennende tid politisk. På tampen av 2019 kom det på plass en ny EU-kommisjon og Kommisjonspresident. Med det følger endringer som jeg må jobbe hardt for holde meg oppdatert på. Blant annet har den nye kommisjonen nylig lagt frem «the European Green Deal», tiltakspakken som skal gjøre det mulig for europeiske borgere og bedrifter å gjennomføre en grønn og bærekraftig omstilling. På samme tid følger jeg spent med på de politiske endringene som foregår i Storbritannia, og diskuterer aktivt med britene jeg møter hva som vil skje når landet til slutt forlater Unionen.

Det å være så tett på politikken er givende. Gjennom arbeid i Brussel har jeg tilegnet meg kunnskap det er umulig å lese seg til. Selv fem år med EU-studier har ikke gitt meg denne innsikten. Nå som jeg blir værende på kontoret litt lenger enn planlagt, har jeg mulighet til å fortsette læringen. Min nye rolle innebærer nye arbeidsoppgaver og -fokus. Jeg blir gitt større ansvar og nye interessante prosjekter. Dessuten har jeg mange spennende arrangementer og møter i vente. Det synes jeg er noe av det beste med å få arbeide videre på SINTEF-kontoret.

 

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin