Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Tape fra Trondheim til Værnes

Hvorfor tape?

SINTEF-forskerne Malin Sletnes og Susanne Frank på taket av ZEB-laboratoriet i Trondheim. Foto: SINTEF
Forfattere
Petra Rüther
Seniorforsker
Publisert: 21. nov 2019 | Sist redigert: 20. mar 2025
3 min. lesing
Kommentarer (0)

I et nyere boligprosjekt i Trondheim med 47 leiligheter, ble det brukt 25 kilometer tape – det vil si syv meter for hver kvadratmeter boligareal. Så, kort sagt: Stort marked, lite kunnskap.

Forrige uke hadde vi partner-kick-off i KPN-prosjektet TightEN. Prosjektet skal sikre at bygg er og forblir lufttette gjennom laaaaang tid.

Sammen med NTNU skal vi se på metoder for akselerert aldring av produkter, forstå hvordan klebeprodukter egentlig fungerer, videreutvikle kritiske detaljer og se på hvordan det hele påvirker energieffektiviteten til bygg.

Vi har klart å få med oss tre av de største materialleverandørene; Icopal/BMI, Isola og SIGA, en stor entreprenør; Veidekke, og ikke minst renommerte forskningsinstitusjoner; RISE, Fraunhofer IBP og TU München.

Vindsperre med integrert klebeskjøt. Foto: SINTEF

Skal logge mikroklima

Tidligere i høst fikk prosjektgruppen kjenne på utfordringene ved bruk av tape i bygg «hands-on». Vi besøkte SIGA og tilbrakte en dag på SIGA-akademiet, hvor de vanligvis lærer opp tømrere i bruk av tape og det grunnleggende innen luft- og vindtetting av bygg.

Prosjektet startet så smått opp før sommeren, og vi er godt i gang med flere aktiviteter. Blant annet skal vi logge mikroklima bak fasaden i ZEB-laboratoriet, som for tiden er under oppføring på Gløshaugen i Trondheim. Dette er for å dokumentere hvilke temperaturer vindsperre-produkter blir utsatt for.

ZEB-laboratoriet (SINTEF og NTNU) skal bli et laboratorium for nullutslippsbygg (ZEB) – en arena hvor nye og innovative materialer og løsninger utvikles, undersøkes, testes og demonstreres i gjensidig interaksjon med mennesker.

Blir tema på Norsk bygningsfysikkdag

Vi tar temaet med oss til Norsk bygningsfysikkdag i Oslo 27. november, hvor Jørgen Young fra Isola og jeg holder innlegget «Tape – Quick fix og varig løsning». (Det er fortsatt noen ledige plasser!)

Forskerne Lars Gullbrekken og Klodian Gradeci fra SINTEF Community inspiserer tape- og tetteløsninger på taket til ZEB-laboratoriet.

Bakgrunn

Lufttetting av bygningskroppen er vesentlig for å sikre energieffektive bygg. For å oppfylle dagens krav til lufttetthet i nybygg og oppnå bedre energieffektivitet ved oppgradering, har det blitt vanlig å benytte teip, selvklebende mansjetter og fugebånd. Produktene brukes til å tette overganger og gjennomføringer både i dampsperre- og vindsperresjiktet, og må ha tilstrekkelig heft på mange forskjellige typer underlag over veldig lang tid. Til dags dato er det relativt lite kunnskap om holdbarheten til de ulike klebeløsningene, spesielt i nordisk klima.

Kompetanseprosjektet TightEN har som mål å sikre at tetteløsningene er bestandige over tid, slik at energieffektiviteten opprettholdes gjennom hele byggets levetid. Forringelse av lufttettheten på grunn av svikt i klebesystemene leder til økt varmetap fra bygget og dermed svekket energieffektivitet, samt økt risiko for fuktskader.

Prosjektet er finansiert av NFR/EnergiX, og har et totalbudsjett på 12,3 MNOK. Prosjektperioden er 2019-2023.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin