Spørsmålet var utgangspunktet for en work-shop her på SINTEF 18. mars. 23 kommunikasjonsfolk fra NINA, UiT (SFF CAGE), NTNU, Norges Forskningsråd og SINTEF møttes for å tenke ut hvordan vi kan få mer oppmerksomhet rundt klima- og energiforskning.
Utgangspunktet var at jeg møtte Mari Solerød i Norges Forskningsråd i januar, og sa at jeg synes det burde vært mye mer oppmerksomhet rundt klima- og energiforskning i media. Klimaet er jo tross alt den største globale utfordringen vi står overfor, og da bør jo forskningene og løsningene få større oppmerksomhet. Vi fant ut at i stedet for å klage, så kunne vi jo møtes og finne ut om vi kunne gjøre noe med dette.
Vi ble enige om å arrangere en work-shop. I utgangspunktet tenkte vi ha med folk som jobber med forskningskommunikasjon på dette temaet i Trondheim. Men sannelig dukka det opp en kommunikasjonsperson fra Tromsø opp også!
Vi fant ut at i stedet for å klage, så kunne vi jo møtes og finne ut om vi kunne gjøre noe med dette.
Mitt mål for dagen var primært å bli kjent. Forskerne vi jobber med arbeider på tvers av institusjoner, og da må vi kommunikasjonsfolk gjøre det samme. Jeg hadde også som mål at vi sammen skal få vist frem flere forskningstiltak på klima- og energiområdet i media og til politikerne frem mot COP21. COP21 er FNs toppmøte på klima, og arrangeres i Paris i november/desember i år.
Vi har et stykke å gå
Mari Solerød og Kristoffer Robin Haug fra Norges Forskningsråd kom og fortalte hvordan de jobber med kommunikasjon. Jobben deres er i stor grad å synliggjøre verdien av forskning for samfunnet, i tillegg til å være en pådriver for god forskningskommunikasjon ute i forskningsmiljøene.
Klimadirektør i SINTEF, Nils Røkke, pekte på hvor stor innsats som faktisk må settes inn for å klare å oppfylle 2 gradersmålet. Han mener det er i forbindelse med COP21 det gjelder, hvis vi skal lykkes. Vil vi få til en ny klimaavtale? Han mente at god kommunikasjon er avgjørende for å få dette til. Han la også vekt på at forskningskommunikasjon må være opplysende og faktabasert og at dette er en del av forskningens samfunnskontrakt. Han sa også at vi har alle et stykke å gå her!
Professor Olav Bolland fortalte om NTNUs satsingsområde på energi. Energi er en av de fire viktigste satsingsområdene for NTNU frem mot 2023. Han beskrev hvordan arbeidet er organisert og hvordan forskerne jobber på tvers av hele universitetet i tett samarbeid med SINTEF og andre institusjoner. Han trakk frem både historiske og fremtidige perspektiv rundt norsk energipolitikk.
Little Norway, big neighbours
Nancy Bazilchuk fra NTNUs kommunikasjonsavdeling delte sine erfaring fra internasjonal journalistikk over hvilke klima- og miljøsaker som er interessante internasjonalt. Hun la vekt på de tradisjonelle nyhetskriteriene som, nærhet, konflikt, store konsekvenser, overraskende og så videre.
Men i tillegg la hun til at utenlandske journalister også er interessert i Norge som en liten nasjon, og at vi som et lite land med store naboer er et interessant «case» . Hun minnet oss også på at utenlandske journalister ønsker direkte tilgang til forskere raskt, de ønsker gode bilder, de ønsker minst mulig bruk av fagterminologier og at man setter forskningen inn i kontekst.
Lider vi av skjenkeldøden?
Christina Benjaminsen fra GEMINI og SINTEF snakket om de mest leste sakene på GEMINI. Hun ga uttrykk for at hun gjerne skulle sett at klima- og energisakene ble mer lest. Og at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom konsekvensene av forskningen og lesertall. Hun spurte seg om «folk flest» lider av «skjenkeldøden»? Skjenkeldøden er når hester blir mast så mye på av rytteren at de til slutt ikke gidder å reagere. Er folk lei av å bli mast på når det gjelder klimasaker? Hva betyr det for oss? Kanskje betyr det at vi i har et enda større ansvar for å vise frem de gode løsningene og ikke bare utfordringene?
Svein Tønseth holdt et engasjerende innlegg om hans «drømmesak». Saken handlet om at Norge kan være Europas grønne batteri, og hadde et viktig budskap som satt politisk dagsorden.
Alle deltagerne satt seg så i grupper og løste ulike case. Gruppene hadde imponerende presentasjoner, med flere gode løsningsforslag. Det er planer om å følge opp flere av forslagene som ble gitt. Følg med!
Det er ikke mulig å få folk til engasjere seg i løgn og bedrag. En liten minoritet tror på allle løgnene og blir fullstendig gale. Og resten av oss kunne ikke ha brydd oss mindre. Det er jo det samme maset hvert 30. år. Men etter 30 år så husker ikke lenger folk hva som skjedde for 30 år siden også begynner de på nytt. På 1980-tallet så ble barna hjernevasket til å tro at alle skulle dø av en atombombe om fem minutter. Og etter mye mas og bråk så skjedde det absolutt ingenting. Det er det samme som gjentar seg nå. Og om 30 år er det pån igjen. Man blir så lei maset til folk.
Denne såkalte klimakrisen er oppfunnet av vegan hippier som lider av proteinmangel. De er ikke i stand til å tenke, de er kun istand til å føle. Og følelser betyr ingenting. Fakta betyr noe. Og fakta er at mennesker ikke kontrollerer klimaet på jorden. Det har vi aldri gjort. Jorden kontrollerer jorden, vi er bare med på turen. Hvis mennesker kunne kontrollere klimaet, så hadde jo alt vært i orden nå. Vi hadde allerede fikset alt. Det sier seg selv. Så vær så snill og dra huet ut av ræva, spis litt protein og skjerp dere. Nå har dere mast veldig lenge og det begynner å bli veldig slitsomt.