Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

SINTEF Energi/NTNU artikkel i prestisjetung samling

Banebrytende teori som beskriver overflatespenningen i dråper ned til 2 nanometer.

Droplets up to 2 nanometers
Forfattere
Øivind Wilhelmsen
Seniorforsker
Publisert: 4. jun 2018 | Sist redigert: 19. mar 2025
2 min. lesing
Kommentarer (0)

Institutt-PhD Ailo Aasen har sammen med meg (Veileder) og samarbeidspartner ved Universitetet i Leiden i Nederland, Edgar M. Blokhuis, fått en artikkel på trykk i toppjournalen ”Journal of Chemical Physics”.

  • Les artikkelen her: Tolman lengths and rigidity constants of multicomponent fluids: Fundamental theory and numerical examples

Editors Choice

Artikkelen ble svært godt mottatt; så godt at den havnet i den prestisjetunge samlingen «Editors Choice». Editor Choice er en samling særlig betydningsfulle artikler som blir håndplukket av Editor i journalen hvert år, og blir gjort fritt tilgjengelig for en periode. Arbeidet har tidligere vakt oppsikt på internasjonale konferanser, hvor Ailo fikk prisen for beste poster på konferansen ”Thermodynamics” i 2017.

Om artikkelen

I artikkelen presenteres og forklares den grunnleggende teorien for hvordan overflatespenningen til dråper og bobler i blandinger avhenger av overflatekrumningen. Et konkret eksempel som diskuteres er en hydrokarbonblanding av heksan-heptan. For denne blandingen er rammeverket og teorien som blir presentert i stand til å beskrive overflatespenningen med 0.1% relativ nøyaktighet for dråper og bobler som er så små som 3 nanometer i radius.

Det viktigste anvendelsesområde for arbeidet kommer sannsynligvis til være å forbedre modeller for såkalte nukleeringsprosesser. Disse prosessene underligger koke og kondenseringsprosesser i varmevekslere, destillasjonskolonner og annet prosessutstyr hvor faseoverganger er sentrale.

Av særlig interesse for Ailos prosjekt er beskrivelsen av kokende kuldemedier som brukes for flytendegjøring av hydrogen. Overflatespenningen til nanoskopiske bobler av helium-neon er en nøkkelparameter for å bestemme hvor hurtig kuldemediet koker på kaldsiden i varmevekslerne som brukes for å kjøle ned hydrogenet. Arbeidet er også svært viktig for å kunne beskrive dynamiske hendelser under trykkavlastning eller uhell på gassledninger for transport av CO2-blandinger mer presist.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin