Hva er sirkulær økonomi?

Av Sigurd S. Vildåsen, seniorforsker, og Siri Marthe Arbo, forsker. 

På grunn av klimakrisen og fremtidig ressursmangel må vi endre måten vi lever på. For at verden skal nå sine bærekrafts- og utslippsmål innen 2050, trenger vi å innføre en sirkulær økonomi. Temaet dukker stadig opp i debatter, strategier og som en del av dagligtalen. Fortsatt er det likevel mange som lurer på hva sirkulær økonomi virkelig er, og hva det betyr i praksis.  

Illustrasjon: Shutterstock 

Oppsummert så handler sirkulær økonomi om å beholde ressurser og produkter så lenge som mulig i samfunnsnyttig bruk, med høyest mulig kvalitet. Bruk-og-kast er det motsatte. 

Dagens lineære økonomi: bruk-og-kast 

Dagens samfunn er basert på en lineær økonomi, også kjent som et «bruk-og-kast-samfunn».  

Systemet fungerer slik: 

1. Bedrifter sanker inn råmaterialer (f.eks. edle metaller, trær). 
2. Råmaterialene brukes til å produsere en vare.  
3. Vi forbruker varen. 
4. Varen kastes når vi opplever at den ikke lengre har nytteverdi.  

En lineær økonomi fører til høyt forbruk og avfallsproduksjon. Figur av SINTEF.

Vår levemåte er skadelig for miljøet og samfunnet rundt oss. Dersom alle i verden bruker like mye ressurser som Europa, vil vi ifølge FN trenge 2,8 jordkloder for å dekke forbruket. Vi har altså allerede i dag et stort overforbruk av jordens ressurser, og vi er avhengige av å redusere mengden nye materialer vi utvinner og bruker.

Sirkulær økonomi – å gjenbruke ressurser i en lukket sirkel

Begrepet sirkulær økonomi betyr at vi gjenbruker ting i stedet for å kjøpe nytt. Enkeltpersoner og organisasjoner blir brukere av ressurser og produkter, ikke forbrukere. Vi unngår at produkter blir avfall ved å resirkulere, reparere eller gjenprodusere varer som går mot slutten av sin levetid. Dermed får produkter et nytt liv selv om den opprinnelige bruken er over.

Forklaringer på sirkulære begreper Resirkulering betyr at vi for eksempel tar metall fra et produkt, og smelter det om til et nytt råmateriale. Reparasjon betyr at vi bytter ut eller reparere ødelagte deler slik at produktet blir satt tilbake til sin opprinnelige tilstand. Gjenproduksjon betyr at vi sender produktet tilbake til produsenten. Her blir hele produktet gjennomgått og utvalgte deler erstattet.

Noen metoder for å unngå at varer blir avfall. Figur av SINTEF.

Gjort på riktig måte kan sirkulær økonomi skape arbeidsplasser og redusere presset på jordens begrensede ressurser. Regjeringen har laget en egen strategi for sirkulærøkonomi, og stadige flere bedrifter tar i bruk sirkulære løsninger når de utvikler nye produkter og tjenester.

Nye arbeidsplasser i en sirkulær økonomi «Sirkulærøkonomi kan gi Norge 20 000 ekstra arbeidsplasser. Det tilsvarer cirka 15 milliarder kroner mer i norske lommer, ifølge SINTEF.» – Mathisen, 2021

Avfallshierarkiet – et viktig prinsipp for sirkulær økonomi

Sirkulær økonomi bygger på avfallshierarkiet. Formålet med hierarkiet er å illustrere hvordan vi kan redusere sløsing med ressurser. Det sier også noe om hvor vi bør starte og hvor gevinsten er størst.

Figur: Avfallshierarkiet som illustrert av Retursamarbeidet LOOP (fri lisens).

Hierarkiet viser at vi alltid burde starte med å redusere mengden avfall vi produserer.

Deretter burde vi bruke ting om igjen og eventuelt gjenvinne produkter som er slitte eller ødelagte. Produkter kan repareres, oppgraderes eller bygges om for å gi de økt levetid.

Om produktene ikke lar seg gjenvinnes eller repareres, kan de energigjenvinnes. I praksis kan det bety at de brennes for å produsere varme.

Det siste og minst ønskede tiltaket er å legge avfallet på fyllingen. Det sentrale budskapet er at gjenbruk og resirkulering er vel og bra, men er det alltid best å avstå fra unødvendig forbruk og produksjon.

Sirkularitets-stigen

På bakgrunn av avfallshierarkiet og den vitenskapelige litteraturen, tar vi i SINTEF utgangspunkt i «sirkularitets-stigen».

Her har vi oversatt det som på engelsk kalles «R strategies». De 10 R-ene representerer ulike strategier vi kan følge for å tenke mer sirkulært.

R-strategiene beskrevet med norske terminologier. Figur av SINTEF.

Tre eksempler på sirkulær økonomi

Her kan du lese tre eksempler på hvordan sirkulær økonomi fungerer i praksis.

Eksemplene er tatt fra ulike SINTEF-prosjekter, og vi har vinklet de mot tre viktige R-strategier: resirkulere, reparere og redusere.

Eksempel 1 – Å reparere et produkt

Et viktig element av sirkulær økonomi er å reparere istedenfor å kaste ødelagte produkter. Dette betyr helt enkelt at man erstatter de delene av et produkt som er ødelagte slik at produktet blir så godt som nytt og får en utvidet levetid. Dette gjelder alt fra tekstiler til mobiltelefoner og propeller på skip.

For deler laget av metaller har ny teknologi som 3D printing (additiv tilvirkning) vært avgjørende for å kunne reparere produktene. Teknologien gjør det mulig å bygge opp den ødelagte delen lag for lag slik at produktet får tilbake sin opprinnelige form og funksjon.

Et eksempel er vist nedenfor hvor en ventil hadde skader på overflaten. Ved hjelp av 3D-printing ble ventilen enkelt reparert ved å legge på et ytre belegg av et mer motstandsdyktig materiale.

Ventilen kunne dermed benyttes på nytt og har i dag utlevd levetiden til det opprinnelige produktet.

Bilder av en ødelagt ventil før og etter reparasjon med 3D-printing. Publisert med tillatelse fra Nordic Additive Manufacturing.

Du kan lese mer om dette eksempelet i Reparasjon: moderne teknologi kan fornye produkter – #SINTEFblogg.

Eksempel 2 – Å redusere forbruket

Sirkulær økonomi er avhengig av at vi reduserer vårt forbruk. Tekstiler er et illustrerende eksempel. Tusener av tonn med klær dumpet i Atacama-ørkenen i Chile gjør sterkt inntrykk.

Bilde: Shutterstock

SINTEF har i samarbeid med tekstilklyngen NF&TA utviklet et prosjektforslag som heter REFFUSE. I dette prosjektet er målet å redusere unødvendig forbruk av materialer. Helt konkret skal vi jobbe med overproduksjon av klær og møbler.

Eksempel 3 – Resirkulering

Et helt sentralt konsept innenfor sirkulær økonomien er at avfall enten i form av ødelagte produkter eller materialavfall må resirkuleres eller gjenvinnes. Dette avfallet kan brukes som råvarer til produksjon av nye produkter.

For metaller er resirkulering en kjent prosess som vi har utnyttet i mange år. Resirkulering er spesielt viktig for produkter som inneholder sjeldne metaller. For materialer som kompositt, som benyttes i for eksempel vindmølleblader, er resirkulering en mer utfordrende prosess som fortsatt vi ikke har funnet gode nok løsninger på.

For metaller er en av hovedutfordringene å sortere avfallet godt nok for å sikre at det resirkulerte materialet har like god kvalitet som originalmaterialet.

Det store tverrfaglige prosjektet AluGreen jobber med å forstå hvordan utfordringer knyttet til bruk av resirkulert aluminium kan løses og hvordan vi kan lage sirkulære aluminiumsprodukter basert på brukt aluminium og fornybar energi.

Hvordan SINTEF jobber med sirkulær økonomi

SINTEF har siden 2016 prioritert sirkulær økonomi som strategisk forskningsområde.

Les mer fra bloggen: Livsløpsvurdering og sirkulær økonomi: Hva tenker vi på?

Generelt bidrar SINTEF med kompetanse inn mot alle R-strategiene. Gjenvinningsteknologi, tilstandsdeteksjon av produkter, produktdesign for lang levetid, analyser for å dokumentere miljømessige og sosiale effekter og strategisk utvikling av mer sirkulære forretningsmodeller er noen eksempler på forskningsområder.

I 2022 har vi satt EUs taksonomi bærekraftige økonomiske aktiviteter høyt på dagsordenen. Ett av seks områder som EU har løftet fram i det rammeverket er sirkulær økonomi. Det blir sentralt å utvikle forskningsmetodikk som fanger hvordan sirkulærøkonomiske tiltak påvirker miljømessige, økonomiske og sosiale forhold. Taksonomien blir dermed en strategisk ramme for videre prosjektutvikling innen sirkulær økonomi.

Som forskere er det våre rolle å peke på at det finnes grenser for hva som er innenfor og utenfor. Samfunnet er avhengig av reelle sirkulære løsninger og grønnvasking må unngås.