#Hav

Utvikling av mesopelagisk fiskeri, vil Norge være i front?

Det siste året har det vært stor interesse for utvikling av et mesopelagisk fiskeri. Utnyttelse av de enorme ressursene som ligger og venter i alle verdenshav er forlokkende. Men hva skal til for å realisere potensialet?

Det er allerede gjennomført havforskning som indikerer enorme forekomster av mesopelagisk fisk.

Det siste anslaget er en global biomasse på 10 milliarder tonn

– et ufattelig høyt tall når en vet at det i hele verden årlig fiskes rundt 100 millioner tonn av villfiskbestander som stort sett er fullt utnyttet.

Et utvalg mesopelagisk fisk, tatt på tokt sommeren 2017.

Tidligere forsøk på å starte opp et industrielt fiske etter mesopelagisk fisk har basert seg på kjent og velprøvd teknologi. Dette har vist seg å være en feil strategi.

Viktige årsaker til at ingen har lykkes, er at mesopelagisk fisk reagerer annerledes enn andre fiskearter når de kommer i kontakt med fiskeredskap.

For eksempel går fisken raskt i oppløsning når den kommer opp av vannet.

De siste årene har SINTEF vært med industriaktører på tokt for å kartlegge kommersielle forekomster av mesopelagisk fisk. Vi har vært på tokt i det nordlige Atlanterhavet for å teste ut fangstredskap og prosessteknologi. Det er også gjennomført systematiske analyser av råstoff og småskala prosesseringsforsøk ombord.

Det må utvikles nye redskaper for å fiske de mesopelagiske artene.

Resultatene viser at det må utvikles nye fiskeredskaper, nytt utstyr for fangsthåndtering og at fisken må prosesseres umiddelbart for å ta vare på næringsinnholdet. Det er store avstander til land, og behov for flest mulig dager i fiskeri når en først er på feltet. Det tilsier at fiskefartøyene må være spesialbygde fangst og prosesseringsfartøy.

Vet vi nok om mesopelagisk fisk til å starte et begrenset fiskeri?

Globalt fins flere hundretalls mesopelagiske fiskearter. Forsøksfiske viser at en får ulike arter, eller forskjellig miks av arter, avhengig av hvor dypt eller når på døgnet en fisker. Det fins med få unntak begrenset kunnskap om biologien den enkelte mesopelagisk art og bestand. Og det er enda mindre kunnskap om hvordan de påvirker hverandre i de enorme havområdene som er aktuelle.

Vi mener at den vitenskapelige havforskningen må skje parallelt med at det åpnes for et fiskeri. Det vil gi en kostnadseffektiv oppbygging av kunnskap for både forskere og fiskere. Snøkrabbefisket i Barentshavet og fisket etter raudåte er gode eksempler på at utvikling av kommersielle fiskeri skjer samtidig med økt vitenskapelig forståelse av disse artenes biologi og adferd.

Hvordan kan et nytt mesopelagisk fiskeri utvikles?

Historisk er kommersielle fiskerier utviklet av risikovillige fiskere i samarbeid med utstyrsleverandører og fiskeindustri. Kunnskap, kapital og en sterk vilje til å lykkes er essensielt i utvikling av en hvilken som helst ny næring.

En liten mesopelagisk fisk tatt på tokt sommeren 2017.

De aktørene som ser potensialene, og har evne og vilje til å ta nødvendig risiko, er også drivere for utvikling av teknologi. Mesteparten av de mesopelagiske fiskeriressursene fins i internasjonale farvann, hvis Norge skal ha en bit av denne kaken i form av industriell utvikling og kompetanseoppbygging må både forvaltning og andre offentlige myndigheter kjenne sin besøkelsestid og det er nå.

Hvis vi i Norge ikke legger forholdene til rette for en industriell utvikling av et mesopelagisk fiskeri, så vil denne utviklingen skje med base i et annet land eller verdensdel.

Teksten har tidligere stått på trykk i Fiskeribladet Fiskaren