Tenk om søppelet ditt hadde en etikett med ernæringsinformasjon

Vi kaster ufattelig mye mat. Hvis søppelet ditt hjemme hadde en næringsdeklarasjon så du ser betydningen av det du kaster, ville du endret adferd da?

Skrevet av Cansu Birgen and Maria Alquiza Madina

En etikett kan fortelle deg at den spiselige maten du kaster hver dag tilsvarer en brødskive, en halv boks makrell og en teskje smør. Det utgjør nesten ti prosent av daglig anbefalt inntak av karbohydrater, proteiner og fett.

Hvert år kaster vi rundt 216 000 tonn spiselig mat i Norge. Det er mat nok til å brødfø nesten en halv million mennesker. Plukkanalyser viser at 31 prosent av matsvinnet er måltidsrester, mens 22 prosent er frukt og grønnsaker. Å vite hva vi kaster mest av er nøkkelen til å kartlegge matsvinnets ernæringsmessige potensial. Dataen kan hjelpe oss til å drive frem endring.

Hva skjer med matsvinnet fra husholdninger

Matsvinn fra husholdninger finns hovedsakelig i to søppelkontainere: kildesortert matavfall og restavfall. Hvert år kildesorterer vi rundt 210 000 tonn matavfall og rundt 730 000 tonn restavfall. En tredjedel av matavfallet og en femtedel av restavfallet er spiselig mat. Spiselige deler av matavfallet kalles matsvinn.

Kildesortert matavfall sendes til biogassanlegg og omdannes til biogass, en blanding av karbondioksid og metan. Biproduktet, kjent som biorest, brukes ofte som jordforbedringsmiddel, og resirkulerer næringsstoffene fra matavfallet. Restavfallet sendes til forbrenningsanlegg for energigjenvinning. Ifølge norsk avfallspolitikk er forbrenning den minst gunstige metoden for ressursutnyttelse etter deponering, som er forbudt i Norge for organisk avfallsfraksjoner siden 2009.

Ideelt sett bør alt matsvinn minimeres. Hvis det ikke er mulig må vi utnytte næringsstoffene fra ressursen på best mulig måte, for eksempel ved å bruke det som dyrefôr eller et substrat for insektoppdrett. Gjeldende regelverk forhindrer imidlertid denne praksisen.

Forbrukere, inkludert husholdninger, restauranter og offentlig sektor, står for 45 prosent av Norges årlige matsvinn som tilsvarer 500 000 tonn. Landbruk, inkludert både avlinger og husdyr, og matindustrien (basert på landbaserte matvarer) står hver for 20 prosent, mens detaljhandel, inkludert dagligvarebutikker og grossister, bidrar med 15 prosent.

Det holder ikke å bare kartlegge matsvinn i verdikjedens ulike ledd. Det er like viktig å forstå hvor og hvorfor det oppstår. Bare da kan vi redusere matsvinnet og utnytte ressursene bedre. Derfor er det viktig å finne ut om matsvinn består av for eksempel fisk, melk eller plantebaserte produkter og om det har blitt behandlet eller vært i kontakt med animalske produkter.

God informasjonsflyt er viktig

Det er lettere å spore matsvinn når det kommer fra matindustrien og detaljhandelen. God datakvalitet og sporbarhet fra industrien gjør det lettere å identifisere hvor og hvorfor matsvinn oppstår, og legger til rette for utvikling og implementering av forebyggende tiltak. Renere og bedre definerte matsvinnstrømmer gjør at det blir lettere å utnytte ressursene til for eksempel dyrefôr i stedet for bare å konvertere det til energi.

Å øke matsvinnets verdi på forbrukernivå er spesielt utfordrende fordi spiselig mat kastes sammen med uspiselige deler som bein, fruktkjerner med mer. Vi har vektdata av matavfall siden det veies ved oppsamling og levering til biogass- eller forbrenningsanlegg.

I tillegg har vi sammensetningsdata per matkategori, som fisk og brød, fra plukkanalyser av avfallet. Analysene utføres manuelt, noe som kan føre til usikre data. Det er også en dyr prosess som vanligvis ikke kjøres hyppig nok. Derfor er det vanskelig å fange opp sesongbaserte trender. I Norge er det kun utført to landsdekkende matsvinnanalyser. De ble gjennomført i 2016 og 2020.

For å redusere matsvinn fra husholdningene og sikre at det brukes effektivt, bør vi prioritere å generere og analysere data bedre, sammen med utvikling av innovative teknologiske løsninger. Som forbrukere kan vi bidra direkte til å forhindre matsvinn som ellers kunne mettet 480 000 mennesker årlig.

Et lite skritt, som å fullføre den brødskiven med makrell, kan utgjøre en forskjell!

References:

Statistics Norway. Quantities of food and beverages sold per person per year, by food groups (kg) 2018 [Internet]. 2024 Sep 6. Available from: https://www.ssb.no/en/statbank/table/13692.

European Food Safety Authority. Dietary Reference Values for the EU [Internet]. 2024 Sep 6. Available from: https://multimedia.efsa.europa.eu/drvs/index.htm.

Lovdata. Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) [Internet]. 2024 Sep 9. Available from: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-930/KAPITTEL_9#%C2%A79-4.

The International Platform of Insects for Food and Feed (IPIFF). IPIFF Guide on Good Hygiene Practices for European Union Producers of Insects as Food and Feed. 2024.

Stensgård A, et al. Kartleggingsrapport for matbransjen, undervisning- og omsorgsektoren og forbrukerleddet. 2021.

Mattilsynet. Matvaretabellen 2023 [Internet]. 2024 Sep 6. Available from: https://mattilsynet-xp7prod.enonic.cloud/_/attachment/inline/f74f6989-4e9a-4c2f-86af-57a2feaeadb2:6b4001ed9d2de7676deaf5403d419071b2eb7396/matvaretabellen-2023.xlsx.

Sirk Norge. Vår bransje gjør avfall om til nye råvarer [Internet]. 2024 Sep 9. Available from: https://sirknorge.no/om-bransjen.