Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Hav

Taredyrking kan binde CO2 i stort volum

Vi må gjøre svært mye mer for å fjerne CO2 fra atmosfæren og vi må gjøre det raskt. Tare kan være en del av løsningen.

Tare er et rasktvoksende, anvendelig og klimavennlig produkt.
Forfattere
Jorunn Skjermo
Seniorforsker
Publisert: 21. nov 2018 | Sist redigert: 14. mar 2025
3 min. lesing
Kommentarer (1)

FN’s klimapanel la nylig fram en meget dyster rapport som hevder at det nå vil kreve «nærmest overmenneskelig innsats og tusener av milliarder kroner» for å unngå dramatiske klimaendringer.

Vi må gjøre svært mye mer for å fjerne CO2 fra atmosfæren og vi må gjøre det svært raskt!

Tare binder CO2

Massiv skogplanting foreslås, men mens skogen vokser seg stor nok til å binde opp store mengder CO 2 trenger vi andre tiltak. Med våre naturgitte forhold her til lands må vi derfor også vurdere CO2-fjerning gjennom å plante rasktvoksende tare i havet.

Dyrking av tare medfører CO2-opptak og karbonbinding i biomasse som kan høstes opp etter bare noen måneder i sjø. På denne måten kan vi «pumpe» CO2 ut av atmosfæren uten andre naturinngrep enn flytende sjøanlegg.

Denne illustrasjonen viser potensialet for dyrking av tare i Trøndelag. Kartet er basert på simuleringer med en havmodell over fire år. De mørkebrune områdene er de som potensielt vil gi størst biomasseutbytte. Illustrasjon: SINTEF

Disse kan med fordel ligge langt ute da vi vet at de beste områdene for taredyrking ligger i havområdene rett utenfor Norskekysten. Jo høyere produktivitet i et område jo raskere biomasseproduksjon og CO2-fjerning. Mens en kystnær lokalitet i løpet av en dyrkingssesong på opp mot ni måneder vil kunne produsere for eksempel 7500 tonn tare per km2 og ta ut 1500 tonn CO 2, vil dyrking i høyproduktive områder utenfor sokkelen kunne produsere 20.000 tonn tare per km2 og ta ut 3000 tonn CO 2.

Store muligheter

I fjor tilsvarte Norges utslipp 52,4 mill tonn CO2-ekvivalenter. Et dyrkingsareal på 18.000 km2 utenfor sokkelen i Møre og Romsdal vil kunne ta opp CO2 tilsvarende dette – hvert år. En slik teoretisk beregning som denne er selvsagt helt uinteressant inntil noen får betalt for å utføre en slik produksjon og CO2-fangst.

Det neste spørsmålet er derfor hva man skal gjøre med biomassen, ikke minst for å unngå at CO2 slippes ut igjen i atmosfæren. Dersom den produserte biomassen skal kunne bidra positivt i klimaregnskapet må den benyttes til å erstatte fossilt, karbonholdig råstoff eller landbasert biomasse produsert under mindre klimavennlige betingelser enn de som benyttes ved taredyrking.

Her ligger det store muligheter, både i produksjon av tredjegenerasjons biodrivstoff og kortreiste fôringredienser til laks og andre produksjonsdyr.

Må være finansiering

Tare til biodrivstoff-idéen dukker opp med jevne mellomrom. Bioetanol og biogass kan lages av tarebiomasse men er lavprisprodukter fra et foreløpig for kostbart råstoff til at det gir lønnsomhet, og før kostnadene knyttet til dyrking og prosessering reduseres og gjør det mulig å tjene penger på dette vil det heller ikke skje. 

En annen mulighet for CO2-fjerning med tare som har begynt å tiltrekke seg oppmerksomhet nå, er dyrking til havs for deretter å la biomassen synke til bunns for sedimentering i undersjøiske daler på store havdyp. Dette er det helt umulig for en taredyrker å tjene penger på, om det ikke etableres en finansieringsordning for utbetaling av kvoter for «blått karbon» fra tare til de som vil ta på seg jobben.

Spørsmålet er dermed om dette er noe som skal inngå i en overmenneskelig, men tross alt ikke umulig, innsats for å redde klimaet.

Kommentaren var først publisert på Tekfisk.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Hav

lasteskip på havet, eksos ut av pipa

Kan rensing av svovelutslipp fra skipsfarten dempe det totale klimaavtrykket?

Anders Valland
Anders Valland
Forskningsleder
Salmon eating pellets under water

Når er fisken sulten? KI kan sitte på svaret

Aya Saad
Aya Saad
Forsker

Trygge brønner for Europas CCS-motorvei

Author Image
Author Image
2 forfattere

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin