#Hav

Snart får vi nye sanser under vann Det sies at vi vet mer om månen enn om livet i havet. Det er det på tide vi gjør noe med.

SINTEF skal sette ut bøyer i Trondheimsfjorden i sommer. De vil gi lange tidsserier om tilstanden i fjordsystemet. Bildet er undervannskamera som filmer det som skjer på havbunnen.Foto: Akvaplan-niva

Nordmenn har helt siden steinalderen levd av fiskeri. De siste 50 årene har også havbruk blitt en viktig industri for landet.

Gjennom media har flere i det siste sagt at vi bør slutte å utnytte ressursene i havet. Slike innspill er ofte basert mer på følelser enn på faglige argumenter.

Når usannheter spres

Heldigvis har fagfolk kommentert mange av påstandene. Men når usannheter spres igjen og igjen, kan en av grunnene være at det er vanskelig å gi helt riktig informasjon – fordi mye av det som skjer under havoverflaten er et ukjent område for oss alle.

Nå, i starten av FNs havtiår, jobber forskere fra NTNU og SINTEF med å sette ut overvåkningsbøyer i Trondheimsfjorden. Dette er en del av infrastrukturen «Ocean Lab» som forskningsrådet finansierer.

Bøyene settes ut i sommer. De vil gi oss lange tidsserier om tilstanden i fjordsystemet. Planen er at bøyene skal samle informasjon i ti år fremover. Det vil si data om temperatur, salinitet, strøm, bølger og næringsstoffer.

Som ledd i programmet skal en unik bøye plasseres utenfor Munkholmen. Som tilleggsutstyr får den avanserte målesystem for overvåkning av alt fra de minste mikroalgene og de største planktongruppene, til andre partikler – som mikroplast.

Tilgjengelig flere steder

Bøyene er tilrettelagt for at nye typer sensorer kan påkobles for uttesting, etter hvert som de utvikles. Dette vil bidra til viktig og nødvendig teknologiutvikling innenfor havovervåkning.

I løpet av de neste årene vil «Ocean Lab» bli utvidet. Da vil overvåkningsutstyr også bli tilgjengelig langs kysten fra Ålesund til Frøya.

Bøyene blir en plattform for innsamling av miljødata. De vil gi oss grunnleggende opplysninger og kunnskap som vil forbedre forståelsen vår av økosystemene lang kysten.

Produksjon av mikroalger står for hovedparten av primærproduksjonen i havet. Data fra bøyene vil bli brukt til å utvikle og korrigere matematiske «økosystemmodeller». Disse vil gi informasjon om hvordan den nevnte produksjonen varierer i tid og rom.

Anslag om biomasse

Modellene vil også vise hvordan energiinnholdet i mikroalger omsettes videre oppover i næringskjeden. Det vil si i en kjede som starter med at mikroalger spises av små dyreplankton, som igjen er mat til fisk.

Modeller kan gi anslag over hvor mye biomasse som finnes på ulike nivå i næringskjeden, for eksempel i form av krill og fisk. Med slike verktøy kan vi simulere hvordan høsting på ulike nivå eventuelt påvirker økosystemet.

Vitenskapen trenger nå data som kan brukes til å utvikle og korrigere denne typen modeller. Får vi det, kan vi verifisere forutsigelsene bedre og dermed stole enda mer på resultatene.

Informasjon fra bøyene til «Ocean Lab» og andre målestasjoner langs kysten, vil gi oss mer kunnskap om livet i havet. Det vil gjøre oss i stand til å gi sikrere svar på spørsmål om hva som skjer under havoverflaten og om hvordan vi kan høste fra og bruke havet på en bærekraftig måte.

Tilgjengelig data

Etter hvert som vi opparbeider mer kunnskap om økosystemet i havet, kan vi kanskje finne ut hvorfor vi av og til får oppblomstringer av giftige alger og hvorfor vi får manet-invasjoner. Gevinsten kan bli at vi etter hvert vil klare å forutse når oppblomstringer av giftige alger er på vei – og dermed få slått alarm tidlig.

Da vil eksempelvis både blåskjelloppdrettere og lakseoppdrettere få en sjanse til å forberede seg bedre.

Informasjonen fra overvåkningsbøyene vil være tilgjengelig for alle som ønsker å studere datasettene fra bøyene. Dette fordi bøyene er en del av en nasjonal infrastruktur som finansieres av Forskningsrådet.

Både industri, forskere og studenter kan bruke denne infrastrukturen. «Ocean Lab» består av flere informasjonsknutepunkt (noder) i tillegg til det marine observatoriet (målebøyene). Det finnes en node for undervannsoperasjoner, en for autonome skip og en for akvakultur.

Informasjon fra målebøyene vil gi viktig input for alle de andre delene i «Ocean Lab» og for andre havindustrier.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Fiskeribladet her

 

 

1 kommentar på “Snart får vi nye sanser under vann Det sies at vi vet mer om månen enn om livet i havet. Det er det på tide vi gjør noe med.

  1. Pingback: Trondheim's Marine Observatory: Two new arrivals to look out for this summer (2021) - #SINTEFblog

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *