#Hav globalhavforvaltning marintmiljø

Slik kan OceanLab bruke FNs bærekraftsmål aktivt i arbeidet

Forfattere: Alfred Vatn (NTNU), Magnus Ryen (NTNU), Clara Margarete Gärtner (NTNU) og Anne Gaspers (SINTEF). 

Tre humanistiske studenter fra NTNU analyserte SINTEF og NTNUs OceanLab gjennom FNs bærekraftsmål. De fant ut at av totalt 169 delmål, så var 76 av dem relevante eller delvis relevante for OceanLab.

Som humanistiske studenter har vi i tre uker arbeidet tett med SINTEF og NTNUs OceanLab om FNs 17 bærekraftsmål.

Mer spesifikt har vi holdt fire workshops med OceanLab sine fire noder. Den første noden er NTNUs forskningsstasjon for undervannsroboter i Heggdalen. SINTEF Ocean har tre noder: En for testing av autonome skip, en for forskning på akvakultur og en for havobservasjoner. Vi undersøkte om relevansen hvert enkelt delmål har for disse nodenes arbeid. Dette gjøres ved å bruke metodikken Dorothy Dankel har utviklet med SDG Cards.

Workshopene har vist at noen delmål er felles for alle nodene, andre delmål er bare relevant for en og noen delmål er det ingen noder som treffer.

Gruppebilde ved node 4 sin bøye ved Munkholmen. Fra venstre: Alfred Vatn, Magnus Ryen og Clara Margarete Gärtner.

En metode for å jobbe med bærekraftsmål

Vi holdt workshopene digitalt, selv om de egentlig er ment for å holdes fysisk. I løpet av en uke holdt vi workshops med de fire nodene hver for seg, sammen med nodeledere og et knippe av deres kollegaer.

I denne perioden ble vi bedre på å formidle metoden og gjennomgangen, slik at vi fikk vist frem delmålene effektivt og forståelig. Denne gjennomgangen er viktig slik at nodene ser hva arbeidet deres kan bidra til med tanke på bærekraftsmålene.

Neste steg for SINTEF og NTNU kan være å utvikle egne bærekraftsindikatorer.

Hvorfor er bærekraftsindikatorer viktig for NTNU og SINTEFs OceanLab?

FNs 17 bærekraftsmål kan virke vanskelig å relatere seg til og jobbe mot. Eksempelvis kan mål nummer 14 “Liv under vann” virke stort. Derfor er det viktig å se på hva de spesifikke delmålene går ut på.

Når flere av delmålene virker relevante for arbeidet, blir det lettere å utvikle en bærekraftig politikk og drift i lys av dem.

For fremtidige prosjekt og avtaler kan det derfor være nyttig å se om arbeidet kan hjelpe med å nå ett eller flere delmål.

Workshopene bidro også til å vise hvilke delmål nodene ønsket bli bedre på i fremtiden, hvor kunnskapen om disse målene ble koblet med det som kan bli fremtidige prosjekt.

En grønnere framtid

Videre arbeid med dette kan være å utvikle egne bærekraftsindikatorer som kan være til hjelp for ansatte og samarbeidspartnere når det kommer spørsmål om hvilke mål som SINTEF og NTNU jobber mot.

Disse indikatorene kan bidra til å gjøre SINTEF og NTNU grønnere for fremtiden.

Figur 1: SDG Rose, for de fire nodene på OceanLab. Foto: Ocean Decade.

Figur 1 viser en samlet versjon av nodene i OceanLab og hvilke delmål som er relevante og delvis relevante. Rosen representerer delmål som har vært relevant for en eller flere av nodene.

Der et delmål var delvis relevant for en node og relevant for en annen har vi valgt å vise delmålet som relevant for OceanLab.

Rosen viser sin tyngde i delmål som går ut på infrastruktur, økonomisk vekst, forskning og livet under vann.

Det er samtidig verdt å merke at analysen ble gjort på nodenivå, som gjør at det administrative, behandling av lover og globale samarbeid innen fred, likestilling og lignende ikke viste seg å være relevant.

Å forstå havet er viktig

Rosen viser at av de totale 169 delmålene var 76 av dem relevante eller delvis relevante under vår analyse.

FN står også bak initiativet “Havets Tiår” som ønsker å sette søkelyset på havforskning og forståelse. Som landkrabber er det vanskelig å relatere til den store vannmassen som dekker store deler av verdens overflate og underflate.

Lenge har det vært forstått som en transportflate og mat under overflaten. Å forstå havet er viktig, for det er i sterk grad med på påvirke klima og liv på land.

FN har bidratt med utfyllende utfordringer, planer for handling og ønskede utfall. Alt dette passer derimot ikke inn i en bloggpost. Det overordnede målet med Havets Tiår er “An inspiring and engaging ocean where society understands and values the ocean in relation to human well-being and sustainable development.” Dette er FNs ønskede utfall nummer syv.[1]

Forståelsen av klimaproblemene gjør den personlig og legger derfor grunnlag for å ta grep.[2]

Konkrete og faste tiltak kreves

Uansett hva vi forstår eller føler ligger løsningen på klimaendringene i hva vi gjør og ikke gjør.[3] Initiativet er i en fase hvor den mangler mer konkrete og faste tiltak å holde i. Det ligger bak bærekraftsmålene å koble på industri og innovasjon.

Hvordan passer humanister inn?:

Du lurer kanskje på hvorfor studenter innenfor humanistiske studier er med på et slikt prosjekt? SINTEF er jo tross alt et forskningsinstitutt for industri og teknologi.

Humanistisk kompetanse er noe som trengs her også. Med lang erfaring i å presentere resultat i form av oppgaveskriving og analytisk arbeid er det ikke rart denne oppgaven passet for oss.

Humanioras styrke: Kritisk tenking

En av grunnpilarene i humaniora er evnen til å tenke kritisk.

Dette er ferdigheter vi har brukt under workshopene og i analysen av de resultatene vi har fått. Studiene våre krever også at vi må se større på omfanget, forskningen og hva SINTEF og NTNU kan gjøre.

Historiestudiet utvikler analytiske evner og det å kunne se ting fra flere perspektiv som har hjulpet i denne analysen fordi vi har kunnet se på hva prosjektene har gjort på en upartisk måte.

Arkeologistudiet handler om å samle data og bruke det for å dra konklusjoner om fortiden, noe som var nyttig når vi holdt workshops og samlet informasjon.

Studiet i kunnskap, teknologi og samfunn har vært mest relevant på et generelt nivå fordi dette studiet handler om hvordan vitenskap, teknologi og samfunn henger sammen, noe som illustreres godt av bærekraftsutfordringene vi står ovenfor.

I tillegg til dette bidrar vår kompetanse med å sette Havets Tiår og forståelsen av havet på et mer allment nivå.

Hva er OceanLab?

OceanLab er en forskningsinfrastruktur med fire ulike forskningssteder og forskningsområder (noder) i Trondheimsfjorden, Ålesund og på Hitra og Frøya. Nodene blir tilgjengelige for samarbeidspartnere fra universitet, forskningsorganiasjoner og industri fra 2023, og er forløperen til Ocean Space Centres FjordLab-struktur.

Lenke: https://www.ntnu.edu/oceanlab

De fire nodene i OceanLab

  1. Undervannsforskning med droner
  2. Nasjonalt testområde for autonome fartøy 
  3. Forskningsstasjon for akvakultur 
  4. Marint observasjonslaboratorie 

[1] https://www.oceandecade.org/wp-content/uploads//2021/09/337563-

Ocean%20Literacy%20within%20the%20United%20Nations%20Decade%20of%20Ocean%20Science%20for%2

0Sustainable%20development:%20A%20Framework%20for%20Action :15

[2] Carmi, Arnon & Orion 2015: 186

[3] Carmi, Arnon & Orion 2015: 187

0 kommentarer på “Slik kan OceanLab bruke FNs bærekraftsmål aktivt i arbeidet

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.