Slam: Problemet som kan bli en ressurs

Etter hvert som oppdrettsnæringen vokser, skaper den store mengder med slam. Dette avfallet betraktes ofte som et problem, men i fremtiden kan det bli en verdifull ressurs.

Slammet kan bli selve grunnlaget for ny biomarin industri.

Slam er næringsrikt siden det inneholder både fôrrester og fiskebæsj. Pilotprosjekter har vist at det kan benyttes til ulike formål som for eksempel å lage gjødsel og biogass. Vi i SINTEF har sammen med andre forskningsmiljøer og industri startet med å utnytte slam til ny biomarin produksjon.

Dette er et spennende område som kan gi store muligheter i fremtiden. Det er viktige næringsstoffer i slammet som kan utnyttes som mat for andre organismer. I dag forskes det på å utvikle teknologi for å dyrke børstemark, tanglopper, mikroalger og tare ved å utnytte næringsstoffene i slammet. Dersom denne produksjonen utvikles og oppskaleres vil den bli et viktig bidrag for at Norge i fremtiden blir selvforsynt med fôrråstoff. Dette er fôrråstoff av høy kvalitet, og vi unngår å være så avhengig av import av soya. Da snakker vi virkelig om en sirkulær bioøkonomi.

I fremtiden vil det bli stor etterspørsel etter nye fôrkilder. Skal fiskeslam bli en del av løsningen, må lovverket tilpasses ny biomarin industri.

I dag er det ikke tillat å bruke slam som fôr til organismer som i neste omgang skal brukes til fiskefôr, dyrefôr eller mat. Enten vi snakker om insekts-produksjon på land eller om produksjon av tanglopper og børstemark i sjøvann, er utfordringene de samme når det kommer til lovverket. Dette blir det viktig å gjøre noe med, slik at produksjon av organismer langt nede i næringskjeden – såkalt lavtrofisk biomasse- kan oppskaleres og utnyttes til både mat og fôr.

Produksjon av lavtrofisk biomasse fra havet kan i en viss grad sammenlignes med insektproduksjon på land, hvor det i dag satses på å produsere proteinmel både fra fluelarver og gresshopper.

Det er ekstra gunstig å produsere lavtrofisk biomasse fra havet fordi mange av organismene inneholder store mengder viktige omega 3-fettsyrer, som etter hvert blir en mangelvare. Industriell produksjon av børstemark og tanglopper er helt i startgropen. En god del forskning og utvikling gjenstår før dette blir en industri, men det er viktig å satse for fremtidig fôrbehov blir stort.

Lite litteratur er tilgjengelig om produksjon av disse lavtrofiske artene, men forskere har fått kontroll på livssyklusen til både tanglopper og børstemark, og produksjonen testes i tanker på land. I dag er det stort sett to arter av børstemark som prøves ut i akvakultursammenheng, men ifølge Artsdatabanken har vi 126 registrerte børstemark-arter lang kysten vår. Her kan det være mange muligheter for fremtiden.

Dette er bare noen få eksempler. Mulighetene som ligger i havet er enorme. Ved Norsk senter for planktonteknologi ønsker vi å bidra til utvikling av nye biomarine industrier, ved å ta tak i de spennende utfordringene som finnes under havoverflaten.

Dersom det skal bli mulig å realisere nye muligheter fra havet så må det satses, og det må tenkes langsiktig. Stadig nye strategidokumenter forteller hvor viktig havet er for fremtiden, men det er ikke så ofte vi ser handlingsplaner med budsjetter for hvordan dette skal gjennomføres. Det er behov for forskning, pilotfabrikker for å teste ny teknologi og hjelp til oppstartsbedrifter som ønsker å satse. I tillegg må alle gode krefter hjelpe til med å endre lovverket slik at lavtrofiske organismer kan benyttes til mat eller fôr. Norge har alle forutsetninger for å lykkes med dette arbeidet. Vi har en lang kyst, teknologi fra andre havnæringer og gode kompetansemiljøer.