SINTEF fraråder utlysning av konsesjoner for utvinning av havbunnsmineraler i flere områder

Energidepartementet la ut et forslag til utlysning av områder for første konsesjonsrunde for mineralvirksomhet til høring 26. juni med frist for høringssvar 26. september. SINTEF, og mange andre kunnskapsmiljøer i Norge, mener at kunnskapsgrunnlaget er for begrenset til at det er miljømessig forsvarlig å åpne for utvinning av mineraler fra havbunnen nå.

Områdene som er foreslått for utvinning ligger delvis i særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) og i områder som er foreslått vernet av Havforskningsinstituttet.

SINTEF sin hovedanbefaling er at områder som overlapper med SVO-er og foreslåtte verneområder trekkes fra utlysningen. Dette gjelder i særs blokker som inneholder kjente aktive submarine hydrotermiske felt. Disse feltene huserer unike økosystemer som bør vernes fra all form for forstyrrende aktivitet.

Det blir også viktig at uavhengige parter med kunnskap om bevaring av miljøverdier blir tett knyttet til den videre prosessen og lyttet til hvis beslutninger om leting og utvinning skal tas.

Vi må ikke glemme havets tåleevne når vi vurderer utvinning av havbunnsmineraler. Hensynet til vern og beskyttelse av naturverdier, spesielt sårbare økosystemer, må vektes mot mulig økonomisk verdiskaping når det vurderes å ta nye havområder i bruk.

Dette er også spesielt viktig sett i lys av Norges forpliktelser i henhold til målene i Naturavtalen som nærmere 200 land har sluttet seg til.

Mye kartlegging gjenstår

Vi i SINTEF jobber for å finne løsninger på vår tids samfunnsutfordringer, blant annet gjennom bærekraftig utnyttelse av havet. Mulighetene for havbaserte industrier har vært og vil være gode i fremtiden.

Bærekraftig videreutvikling av nåværende store næringer, slik som maritim transport, fiskeri, havbruk og petroleum, må skje parallelt med mulig utvikling av fornybar energi, havbruk til havs, høsting og dyrking av nye biomarine ressurser til mat og fôr, marin bioprospektering samt eventuell mineralutvinning til havs.

Men både videreutviklingen av nåværende og utvikling av nye næringer må utvise aktsomhet, «føre-var» prinsippet må gjelde, og miljøhensyn må ivaretas.

Ved utbygging i nye havområder bør derfor kartlegging av naturverdier, biologiske habitater og økosystemer skje før næringsutvikling igangsettes. Videre må grundige miljørisikoanalyser og miljøovervåkningsprogrammer utarbeides.

Disse må etterleves av næringene og følges opp fra myndighetenes side. Videreutvikling av miljørisikoanalyser og miljøovervåking må skje kontinuerlig. Forvaltningen av havområdene må eies på tvers av involverte departementer og involvere vurderinger gjennomført av uavhengige parter.

Arealforslaget tar ikke hensyn til det marine miljøet

I Energidepartementets forslag til utlysning av første konsesjonsrunde for havbunnsmineraler, har Sokkeldirektoratet foreslått mulig tildeling av store havarealer etter dialog med næringen.

Vi mener det er en svakhet at utlysningen kun er basert på vurderinger av mineralressurser, og ikke tar hensyn til miljøverdier. Da kunne vi unngått at blokker som omfatter kjente naturverdier, som belyst i høringssvarene fra f.eks. Miljødirektoratet og Havforskningsinstituttet, ble med i forslaget til utlysning.

OECDs rapport om havøkonomien i 2030 påpeker at havøkonomien omfatter havbaserte industrier og havets økosystemer. Det kreves mye mer forskning for å få på plass et økologisk regnskap som kan verdsette havets økosystemtjenester og naturressurser på globalt nivå. I tillegg er miljø og økosystemer i de forslåtte områdene stort sett uutforsket og derfor ukjente.

Vi i SINTEF mener at kunnskapsgrunnlaget for å åpne for utvinning av mineraler fra havbunnen fortsatt er for dårlig. Det mangler også miljørisikoanalyser som viser til om leting og utvinning vil kunne skje uten større påvirkning på naturverdier og økosystemer, i tråd med anbefalingene i NOU 2024: 2 «I samspill med naturen – naturrisiko for næringer, sektorer og samfunn i Norge»

Bedre føre var, enn etter snar

Det må legges til rette for langsiktige satsninger i form av ulike prosjekter som gjerne kan kombinere teknologiutvikling for kartlegging og overvåkning av naturverdier med teknologiutvikling for bærekraftig leting og utvinning av mineraler.

Slike prosjekter må prioritere utvikling av ny teknologi for effektiv overvåkning og prediksjon (modellering) av påvirkning av dypvannsøkosystemer like høyt som teknologiutvikling for leting og utvinning.

SINTEF ønsker å understreke at manglende kunnskap om naturverdier kun bør gi økt støtte for «føre-var» prinsippet, samt styrke behovet for mer kartlegging. Slik kunnskap vil gi forvaltningsgrunnlag som også støtter fremtidig etterlevelse av Naturavtalen. SINTEF ønsker videre å understreke at dette ikke nødvendigvis er uforenlig med næringsaktiviteter i SVO-er, men at det vil være viktig med tydelighet og forutsigbarhet i forvaltningen og at denne tar inn over seg det helhetlige bildet som muliggjør utvikling innenfor planetens tålegrense.

Menneskeskapt påvirkning, gjennom for eksempel klimaendringer og forurensing, vil stadig skape nye betingelser som vil drive frem forandringer i marine økosystemer og habitat. Næringsutvikling i havet må tilpasse seg dette for å kunne muliggjøre en kontinuerlig bærekraftig havøkonomi i fremtiden.