#Hav

Hvilket miljøavtrykk har laksen?

Norge er den nest største eksportøren av fisk og fiskeprodukter i verden. Vil veksten i sjømatnæringen koste mer enn den smaker?

Norges fiskeriminister Nesvik poengterer at «Målet vårt er at næringen skal fortsette å vokse, og  som sjømatminister jobber jeg for dette hver eneste dag». Vekst i sjømatnæringen skal åpne nye markeder og styrke den norske økonomien, men hvilken pris skal miljøet betale for dette?

Av: Shraddha Mehta og Sepideh Jafarzadeh, SINTEF Ocean

Kan livsløpsanalyser hjelpe næringen komme frem til løsninger som er mer miljøvennlige?

Les mer om SINTEF sin kompetanse innen havbruk.

Smarte løsninger kan også påvirke miljøet negativt

Vekst i havbruksnæringen øker behovet for tekniske materialer som plast og metall og fører til økt behov for avfallsbehandling. Behovet for organiske materialer som fôringredienser og næringsstoffer vil også øke og kreve en bedre infrastruktur og logistikk for transport av materialer.

En direkte konsekvens av infrastrukturutvikling, økt transport av råvarer og ferdigvarer er en økning i klimagassutslipp. Selv om for eksempel elektrifisering av havbruksvirksomhet er nevnt som en løsning til å redusere utslippene fra selve produksjonsleddet, må vi spørre oss om dette skaper nye miljøproblem. Mangel på returordning for batterier og kapasitet for materialgjenvinning i Norge er utfordringer som nevnes her.

Hvordan kan man forutse disse scenariene og finne løsninger?

Livsløpsanalyse (Life Cycle Assessment, LCA) er et verktøy som brukes for å visualisere hvilke påvirkninger forskjellige næringsaktiviteter kan ha på natur og miljø.

Verktøyet kan brukes tidlig i designfasen for å utvikle et produkt eller et produksjonssystem med lavest mulig miljøpåvirkning. Dette kan veilede havbruksnæringen mot en helhetlig bærekraftig vekst.

Det er ikke bare klimapåvirkningen en LCA studie kan vurdere, studien kan også identifisere hvilke positive og negative påvirkninger et produkt eller en aktivitet kan ha på lokalsamfunn, arbeidskraft og forbrukere (sosial bærekraft).

Ved bruk av de ulike indikatorer kan man synliggjøre både miljømessige -og sosiale konsekvenser og endre design eller produksjonsplan, slik at vi kan unngå negative konsekvenser. For eksempel kan en pilotanalyse på bruk av batteri og flåte i havbruk vise at designet for batteri eller el-båter bør endres for å redusere de negative miljøkonsekvensene.

Ny forskning og nye tall på vei

Sintef Ocean er i gang med flere LCA-prosjekter for å analysere miljøfotavtrykk fra blant annet oppdrettslaks og mikroalgeproduksjon. Nylig har Sintef Ocean i samarbeid med flere
partnere fått finansiering fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) å beregne miljøfotavtrykket til 22 norske sjømatprodukter ved bruk av denne metoden.

Tidligere analyser som Sintef har gjennomført for lakseverdikjeden har pekt på fôrproduksjon og flytransport av fersk laks som de største bidragsytere til klimafotavtrykk. Hva betyr dette for Norge når produksjon skal mangedobles i kommende år?

Snart kommer nye tall for oppdrettslaksens miljøpåvirkning som forhåpentligvis vil bidra til at havbruksnæringen nærmer seg et enda lavere karbonøkonomi i nær framtid, og at veksten ikke koster mer enn den smaker.

Teksten er tidligere publisert i fiskeribladet fiskaren.

0 kommentarer på “Hvilket miljøavtrykk har laksen?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *