Havnasjonen og den historiske nullvisjonen

Skrevet av Trine Thorvaldsen, seniorforsker og Ingunn Marie Holmen, forskningsleder, SINTEF Ocean.

78 mennesker har omkommet i fiskeri og havbruk siden 2010.  Stortinget har nylig vedtatt en visjon om at ingen fiskere skal omkomme på havet i fremtida, og stiller seg positive til en nullvisjon for næringene til havs. Dette er en milepæl som forplikter.  

Sjømatnæringen er viktig for Norge. Inkludert ringvirkninger bidrar sjømatnæringen med over 60 000 arbeidsplasser, og eksportverdien er historisk høy.

Norge har en visjon om å være en ledende havnasjon. Dette innebærer også vyer om nye, trygge arbeidsplasser. Samtidig er det et faktum at 67 yrkesfiskere har mistet livet i Norge siden 2010. Oppdrett har 11 omkomne i samme tidsrom.

Historien viser at regulering av aktiviteter på havet ikke alltid har satt arbeidernes sikkerhet og helse først.

I motsetning til olje- og gassnæringen, der Petroleumstilsynet som eneste tilsynsmyndighet har tydelig ansvar for personsikkerhet, er fiskere og oppdrettere underlagt flere tilsynsmyndigheter med ulike ansvarsområder.

Nærmere bestemt: Fiskeridirektoratet (skal forhindre rømming i oppdrett og sikre at fiskerienes høsting er bærekraftig), Mattilsynet (fiskevelferd og lusetall hos oppdretterne), Sjøfartsdirektoratet (personsikkerhet på fartøy) og Arbeidstilsynet (arbeidsmiljøet i oppdrett).

Risikobildet i disse næringene krever et regelverk som ivaretar sikkerheten til både fisk, folk og miljø. Men fragmentert regulering gir føringer som ikke nødvendigvis er de beste verken for arbeidsgivere, yrkesutøvere eller for teknologiutviklingen.

Faren ved denne oppsplittingen av ansvar aktualiseres når havbruksanlegg nå skal plasseres lenger til havs for å øke lakseproduksjonen. Økt avstand til land, tøffere vær og mer fisk i anleggene gir helt andre forutsetninger for sikker drift enn kystnære anlegg.

Målt i forhold til antall ansatte, topper fiskeri statistikken for arbeidsulykker totalt og for dødsulykker, både globalt og i Norge. Her hjemme har ansatte i havbruksnæringen nest høyest risiko for å oppleve ulykker på jobb.

Ulykkestallene henger sammen med at disse næringene har mange manuelle arbeidsoppgaver som utøves i all slags vær.

Data om dødsulykker i fiskeri og havbruk her til lands er blitt systematisert av oss i SINTEF Ocean siden 1982. Ulykkesbildet i havbruksnæringen ble den gangen dominert av forlis under transport. I dag skjer de fleste ulykkene, enten de medfører dødsfall eller ei, under arbeidsoperasjoner på båt.

Mest utsatt av alle i de to næringene, er fiskere på mindre kystfartøy – hvor særlig drukning som følge av fall over bord eller forlis har ført til mange omkomne.

Så hva er gode risikoreduserende tiltak for å nå en nullvisjon i de to næringene?

Tiltak kan handle om koordinering av regelverk og tilsyn, om organisering av arbeidet og om smart bruk av teknologi. Noen nye lovende tekno-løsninger er kommersielt tilgjengelige allerede, andre må utvikles eller forbedres gjennom ytterligere forskning.

For å ta fiskerne først. Statens havarikommisjon har påpekt at fiskere som faller over bord behøver løsninger som kan berge dem. Under utvikling nå er både nødstopp som hindrer fremdrift av motoren om uhellet er ute, samt automatisk varsling til redningstjenesten og fartøy i nærheten for raskere responstid.

For oppdrettsanlegg langt til havs kan verktøy for beslutningstøtte snart bidra til tydelige grenser for når ulike operasjoner er forsvarlige. Ved avlusning, for eksempel, påvirker værforholdene ikke bare risikoen for personulykker, men også fiskevelferd og faren for rømming.

Verktøy for beslutningsstøtte, slik som digitale tvillinger og liknende modellverktøy, kan derfor bli verdifullt både ved planlegging og gjennomføring av operasjoner i utsatte havområder.

Både i havbruk til havs og ved kysten kan ny beredskapsteknologi, som spesialdesignede beredskapsfartøy, redusere konsekvensene av alvorlige hendelser i framtida.

Opplæring og trening kan allerede gjøres i trygge omgivelser: i simulatorer, samt ved bruk av virtuell og utvidet virkelighet.

Den teknologiske utviklingen skjer raskt. Dette er et tveegget sverd. Ny teknologi kan i noen tilfeller medføre ny risiko som må håndteres. Men ny teknologi åpner også for løsninger som kan redusere risiko. Begge deler krever årvåkenhet både fra næringen selv og fra myndighetene.

Det er avgjørende at regelverket holder tritt med den teknologiske utviklingen. Samling og tydeliggjøring av tilsynsmyndighetene er derfor viktigere enn noen gang. Sikkerhet og helse må settes først om Norge skal være en ledende havnasjon. Nullvisjonen er et viktig steg i riktig retning.