GoNorth setter kursen mot Gakkelryggen

Det andre GoNorth-toktet starter fra Longyearbyen 6. juli. Hovedmålet er å utforske Gakkelryggen, som er midthavsryggen mellom Svalbard og Nordpolen.  Toktet er et unikt samarbeid mellom det norske forskningsfartøyet Kronprins Haakon og tyske Polarstern.

I skrivende stund blir Kronprins Haakon lastet med flere tonn utstyr som trengs for å samle inn prøver og data. Justeringer basert på erfaringene fra det første toktet betyr at enkelte forskningsteam som ikke er representert om bord likevel vil få data og prøver fra turen, samlet på deres vegne av ingeniører om bord.

Kunnskap om Polhavet

GoNorths mål er å utvide vår forståelse for Norges nabolag i Polhavet, fra havbunnen og undersjøisk geologi til sjøisen, via vannsøylen. For den uinnvidde fremstår Gakkelryggen på kartet som en undersjøisk fjellkjede som strekker seg ca. 1800 kilometer, i en omtrent rett linje, fra nordenden av Framstredet, og inn i Sibir.

For geologer og geofysikere er Gakkelryggen kjent som en ultrasakte-spredende midthavsrygg. En midthavsrygg oppstår når tektoniske plater beveger seg fra hverandre. Man kaller det «ultrasakte-spredende» når prosessen foregår veldig sakte sammenlignet med andre midthavsrygger. Gakkelryggen ligger i et område der havet er dekket av is, og dermed vet vi veldig lite om den. Det i seg selv er nok til å gjøre den interessant.

Professor Jan Inge Faleide, fra Universitetet i Oslo, har vært involvert i GoNorth siden begynnelsen:

– GoNorth vil bygge på den grunnleggende kunnskapen som ble skaffet om Gakkelryggen for 20 år siden, da et to-skips tokt gjennomførte en detaljert batymetrisk undersøkelse (i hovedsak kartlegging av vanndybden og havbunnen) og tok skrapeprøver av havbunnen.

Det er ikke rart at forskere venter spent på resultatene fra årets tokt: med støtte fra FF Kronprins Haakon vil Polarstern gjennomføre en seismisk undersøkelse av ryggen, som vil gi oss informasjon om dens sammensetning helt ned til mantelen. Refleksjonsseismikk, som det heter, bruker lydbølger som sendes ned mot havbunnen, spretter tilbake og blir registrert av seismiske mottakere plassert på havbunnen i forkant. Grunnen til at det trengs to skip er at seismiske undersøkelser vanligvis blir utført i en rett linje og med en konstant hastighet, noe som er lettere sagt enn gjort når hele området er dekket av is.

Som i det første GoNorth-toktet vil Universitetet i Bergens fjernstyrte undervannsdrone Ægir 6000 være en sentral del av undersøkelsen. Denne gangen vil den samle prøver og utforske Gakkelryggen med sine sensorer og kameraer, på leting blant annet etter hydrotermiske skorsteiner.

– Det som er flott med prøver samlet inn av en ROV som Ægir 6000, er at man vet nøyaktig hvor de kommer fra, sier professor Faleide. Man vet at skrapeprøver kommer fra en bestemt linje, men uten å kunne si nøyaktig hvor. Med en ROV får man nøyaktige koordinater.

Prøver fra de hydrotermiske skorsteinene kan fortelle oss om disse formasjoners historie. Veldig små mengder vann fanget i krystaller i bergartene inneholder informasjon om tidligere temperaturer og trykkforhold. Forskere fra UiB og UiT vil lete etter slike skorsteiner under turen.

Norges nye sokkel i nord

I 2009 ga FNs kontinentalsokkelkommisjon sin tilslutning til Norges krav om en utvidet sokkel i nord. Kravet var i stor grad basert på områdets geologi, og på observasjoner utført av en gruppe forskere, som inkluderte professor Faleide. Med denne utvidelsen av Norges territorialfarvann kommer et forvaltningsansvar i vannsøylen i tillegg.

Selve Gakkelryggen faller utenfor Norges utvidede sokkel, men å lære mer om den vil hjelpe oss å forstå hvordan sokkelen ble til, ifølge Faleide.

En prioritet for den norske regjeringen

For den norske regjeringen er Nordområdene landets viktigste strategiske satsingsområde. Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran, forklarer hvorfor:

– Jeg syns GoNorth er både viktig og spennende, og derfor har regjeringen prioritert prosjektet fra sitt første budsjett i 2021. Norge er ei stormakt på havet, og en ledende polarnasjon – både i nord og i sør. Vår forskning, tilstedeværelse og aktivitet oppe i det høye nord handler om å forvalte Norges interesser.

Klimaendringene krever også at vi styrker våre kunnskaper på en rekke vitenskapsområder. Lista er lang, og Go North bidrar til at vi blir klokere på hav, geofysikk, biologi, oseanografi med mer. Det er åpenbart for meg at det er av grunnleggende nasjonal interesse, å styrke kunnskapen om vårt «nærområde». Det finnes fortsatt kunnskapshull, og disse skal vi tette blant annet gjennom kartleggingen som er i gang gjennom GoNorth. Dette er også et viktig element i nordområdepolitikken, ifølge Skjæran.

For regjeringen er det ønskelig at kunnskapsutviklingen foregår i samarbeid med andre land.

– Go North gir gjennom sin forskning viktige bidrag til det omfattende arbeidet som skjer internasjonalt på hav, klima og miljø, sier Skjæran. Det er svært positivt at flere land er med på satsingen. Dette er gode partnere som vi har gode erfaringer med å jobbe sammen med, slik som våre nordiske naboer, Tyskland og USA. Samspillet med disse er avgjørende for at vi skal lykkes.

Etter at dette GoNorth-toktet er ferdig vil planleggingsarbeidet fortsette for et tredje tokt i 2024.

Vannsøylen og sjøisen

Geologi og geofysikk er fokusområder for ekspedisjonen, men sjøisen, vannsøylen og artene som lever i havbunnssedimentene vil også være i søkelyset. NORCE leter etter sediment-DNA. På sikt er planen å bruke slikt DNA for å estimere hvor mye is det var i Polhavet under historiske klimaforhold.  De vil også samle prøver for å kartlegge artsmangfoldet i det dype havet.

SINTEF vil lete etter spor av legemidler og produkter til personlig pleie i sjøvann som reiser fra Atlanterhavet til Polhavet. UiT vil samle inn prøver for å kartlegge bentiske fauna (det vil si organismer som lever i sedimentene på havbunnen). Norsk Polarinstitutt vil lete etter foraminiferer (eller poredyr) som er encellede organismer utstyrt med et beskyttende skall. Dette er velkjente organismer som kan gi oss informasjon om tidligere havforhold, men de er ikke veldig tallrike i Polhavet.

Akvaplan-niva vil hente prøver av miljø-DNA fra vannsøylen. Dette er genetisk materiale som er lagt igjen i miljøet av organismer, og brukes av forskere til å danne et bilde av hvilke organismer som lever i et bestemt område. NTNU vil se på sjøisen. Hvordan måle den, hvordan bruke AI til å tolke bilder og sensor-data i områder dekket med sjøis, og hvordan forutsi sannsynligheten for sjeldne ishendelser; som store isflak som driver ned til det sørvestlige Barentshavet.

NTNUs deltakere er doktorgradsstudenter, noe som illustrerer ett av GoNorths mål: å bidra til utdanningen av neste generasjon eksperter. NTNU-professor Knut Høyland forklarer viktigheten av forskningstokt for utdanning slik: «Det gir folk en praktisk, intuitiv følelse av det de jobber med. Når du sitter ved PC-en og modellerer sjøis, kan en forskjell på 1 centimeter i tykkelse virke viktig, men når du kommer til et isflak, innser du at det mer eller mindre er uten betydning.»

Ekspedisjonen er planlagt å vare i en hel måned, og returnerer til Longyearbyen 7. august.

GoNorth ledes av forskningsinstituttene SINTEF og NORCE.

Les mer: Følg med årets tokt via de daglige rapportene fra GoNorth 2023