FNs bærekraftsmål nås gjennom matverdikjeden

Medforfattere: KristinA N. Widell og Thea Lurås Oftebro.

Siden FNs bærekraftsmål ble introdusert i 2015 har de vært selve definisjonen på bærekraft. Nå er vi halvveis og vi ligger dårlig an. Skal vi nå målene må vi gå gjennom matverdikjeden, som med sitt bruk av energikrevende prosesser står for så mye som en tredjedel av totale utslipp av drivhusgasser. Flere av bærekraftsmålene hvor det gjenstår betydelige utfordringer i Norge er også representert i matverdikjeden, så her er det store muligheter for bidrag av høy verdi.

Med kun åtte år igjen til målene skal være nådd er det på tide med en fot i bakken og sjekke status for hvordan vi ligger an.

Bærekraftsmålene fungerer som en arbeidsplan for FNs medlemsland, og skal sørge for økonomisk velstand, sosial inkludering og bærekraftig miljø. Det er totalt 17 mål og 169 tilhørende delmål, og den ambisiøse planen er at de skal være nådd innen 2030. Bærekraftsmålene har, i de syv årene som har gått, blitt tatt i bruk nesten overalt. De er implementert i politisk planlegging, strategier i bedrifter og tas stadig opp når det er snakk om bærekraft.

Matindustriens sårt tiltrengte bidrag:

En nylig publisert rapport om bærekraftig utvikling i verden (Sustainable Developement Report 2022) viser til seks områder hvor vi globalt må intensivere innsatsen, skal bærekraftsmålene oppnås. To av disse er energieffektivisering og bærekraftig matproduksjon. Dette understreker matindustriens viktige rolle i bærekraftsarbeidet og veien mot å oppnå målene innen 2030.

Matverdikjeden står for så mye som en tredjedel av verdens totale utslipp av drivhusgasser. For å opprettholde kvalitet og mattrygghet blir prosesser som frysing og kjøling brukt mye i denne sektoren. Dette er svært energikrevende prosesser og dermed en stor kilde til utslipp. Et viktig bidrag for en bærekraftig matproduksjon kan derfor sies å være økt energieffektivisering og redusert energibruk. Både enkle tiltak og avansert teknologi, innovasjon og forskning vil kreves for å få til dette. Matindustriens bidrag til en mer bærekraftig produksjon er sårt tiltrengt og vil ha stor effekt.

 

Det står ikke så bra til med oppnåelsen av bærekraftsmålene:

Bærekraftsmålene blir til stadighet evaluert av FN og andre organisasjoner, og vi ser ofte statusrapporter på hvordan vi ligger an. Sustainable Developement Report og flere andre viser at vi står overfor store utfordringer, og at mye arbeid gjenstår om vi skal nå målene. Hovedbudskapet er tydelig: slik det ligger an nå, vil vi ikke nå FNs bærekraftsmål innen fristen.

Rapporten viser til «SDG index score», et tall som viser hvordan hvert land presterer for å nå de 17 bærekraftsmålene, mellom verst tenkelig utfall (0 poeng) og målet (100 poeng). For andre år på rad er det litenframgang og langt til måloppnåelse, faktisk har den såkalte SDG index score i gjennomsnitt gått nedover i løpet av 2021. Reverseringen av framgangen kan forklares av flere ting, blant annet at vi står ovenfor flere parallelle helse- og sikkerhetskriser. Mens politisk oppmerksomhet i verden rettes mot pågående kriser, fører dette naturlig nok til at bærekraftsarbeidet får mindre fokus.

Koronapandemien har hatt betydelig påvirkning på bærekraftsmålene, og da spesielt mål 1 (utrydde fattigdom) og 8 (anstendig arbeid og økonomisk vekst). Pandemien har også ført til en endring i vaner og kjøpemønstre til forbrukerne, som har blitt mer opptatt av hjemmelaget mat, kjøper mer lokalprodusert, og har et større fokus på helse og bærekraft. Dette er viktig å ta med seg, da et økende fokus på bærekraft blant forbrukere vil legge press på industrien.

En annen faktor er krigen i Ukraina, som naturligvis setter sitt preg på mål 16 (fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner), samtidig som det fører til økt fattigdom og skaper usikkerhet knyttet til tilgang på mat, materialer og energi. Tiden vi står i har også ført til at behovet for økt selvforsyning står høyt på agendaen.

Norge og bærekraftsmålene:

I tillegg til å se på verden som helhet, rangerer Sustainability Report hvordan hvert enkelt land gjør det innenfor hvert eneste bærekraftsmål. Her kan man se en nøye granskning av Norges bærekraftsarbeid, som tydelig viser at vi også har en lang vei å gå. Norge ligger på fjerdeplass, så vidt over Østerrike og Tyskland. Gapet er større opp til pallplassering, hvor Finland, Danmark og Sverige topper listen.

Selv om Norge ligger høyt oppe sammenlignet med andre land, er dette langt fra godt nok. En visuell representasjon av Norges bærekraftsprofil (se figur) viser hvor langt unna vi er fra å oppnå de ulike bærekraftsmålene ved bruk av farger, mens piler viser om trenden er på vei opp, stagnerer eller avtar. Et blikk på figuren viser at gule, oransje og røde farger dominerer. Hele fire bærekraftsmål er markert i rødt, som vil si at det gjenstår store utfordringer før Norge har oppnådd disse. De mest kritiske målene ser ut til å være mål nummer 2 (utrydde sult), 12 (ansvarlig forbruk og produksjon), 13 (stoppe klimaendringene) og 15 (liv på land). Felles for disse utfordringene er at de er alle representert i matverdikjeden. Om tiltak gjøres hos matindustrien i Norge kan det altså det ha enormt potensiale til å gjøre en forskjell og få bærekraftsmålene på rett vei.

Vi i SINTEF samarbeider med universiteter, industri og organisasjoner for å finne løsninger til bærekraftsproblematikken gjenom forskning og innovasjon. SINTEF Ocean koordinerer EU-prosjektet ENOUGH, hvor utfordringene rundt utslipp fra matsektoren skal adresseres, og praktiske og effektive løsninger for en bærekraftig matverdikjede skal foreslås. Parallelt med dette vil vi adressere reduksjon av klimagassutslipp fra matindustri i et norsk perspektiv gjennom prosjektet CONNECT, finansiert av Forskningsrådet.