#Hav

Algene som forsvant

Husker du Chrysochromulina, Prymnesium og Alexandrium? Det er det nok mange i dagens sjømatnæring som ikke gjør. Og godt er kanskje det.

strand med bølge  som er grønn av alger
Bare unntaksvis er algeoppblomstringer i sjøen giftige, men store algekonsentrasjoner kan likevel gi problemer for oppdrettsfisk.

For dette er fornavnet på giftige alger som hadde oppblomstringer i Norge for snart 30 år siden og forårsaket tap av store mengder oppdrettsfisk i områdene som var rammet. Den mest spektakulære situasjonen sto oppblomstringen av Chrysochromulina polylepis på Sør- og Sør-Vestlandet for i 1988. Da ble en rekke oppdrettsanlegg slept til det man mente var trygge farvann, noe som skapte store oppslag i alle medier. Prymnesium parvum hadde oppblomstringer i Ryfylke med tap for oppdrettsanleggene der i flere år rundt 1990. I 1991 førte Chrysochromulina leadbeateri til store tap i området fra Sør-Troms til Lofoten. Og til slutt hadde vi en stor oppblomstring av Alexandrium tamarense i Trondheimsfjorden og Midt-Norge i 1992. Etter det så har vi med jamne mellomrom hatt tap i oppdrettsanlegg på grunn av alger, men med langt nær samme konsekvenser som oppblomstringene over.

I Canada og Chile har de også erfaring med algeoppblomstringer. Oppdrettsnæringen i Canada blir stadig rammet, mens i Chile er bildet mer blandet. Etter en periode med relativt små problemer med giftige alger, kom det noen kaller en «godzilla-oppblomstring» i 2016. Da døde i følge kyst.no 25 millioner fisk med en gjennomsnittsvekt på 2 kg. Det døde med andre ord 50 000 tonn laks på grunn av giftige alger det året, som det er estimert kunne gitt 100 000 tonn slakteklar laks.

Og da skal jeg komme til poenget.

En oppblomstring av giftige alger, som dekker et stort geografisk område, kan vi få i Norge også.

At det ikke har skjedd på 25 år, må nesten regnes som en kuriositet. Det står til enhver tid over 400 millioner oppdrettsfisk i sjøen langs norskekysten. En oppblomstring i et område med mye oppdrettsfisk kan få svært store konsekvenser. Har vi et overvåkingssystem som kan bistå med å forutse algeoppblomstringer? Har vi folk med kompetanse på giftige alger og som kan gi oppdrettsselskapene råd?

For det første så har vi ikke et fungerende overvåkingssystem for alger som kan gi oppdrettsnæringen tidlig varsel om oppblomstringer. Et slikt system ble forsøkt bygget opp tidlig på 1990-tallet, men tiden var dessverre ikke moden da. Så stort sett oppdager man problemet først når det er der, på grunn av dødelighet på fisk i anlegget. I dag har vi teknologiske muligheter som ikke fantes på 90-tallet. Er det ikke på tide å ta opp denne ballen igjen og bygge opp et overvåkingssystem? Så er det slik at det blir færre og færre som har kompetanse om giftige alger og algeoppblomstringer. Mange av de som satt med slik viktig kompetanse er ikke lenger i arbeid og det kommer i liten grad nye personer inn som erstatter de som er gått ut. Selv om det finnes flinke algeanalytikere både hos Havforskningsinstituttet, NIVA og SINTEF, så har vi snart ikke personer igjen som kan gå inn i en oppblomstringssituasjon og være til stede og gi råd.  Ei heller folk som kan drive den nødvendige dag-til-dag overvåkingen. Noen selskaper har nok noe egen kompetanse, men denne situasjonen bør virkelig bekymre den norske oppdrettsnæringen.

En liten historie til slutt. Under oppblomstringen i nord i 1991, var vi flere som var i felten og bisto oppdretterne. Telte alger og forsøkte å gi gode råd. Ved ett tilfelle rakk jeg ikke kveldsflyet fra Bodø til Svolvær og det ville ikke vært noen på vakt før neste formiddag. Da Bengt Eriksen, som den gangen var sjef i Pundslett Laks, fikk høre det varte det ikke lenge før jeg ble hentet med sjøfly og var på vakt i Svolvær. Vi var nok viktigere enn vi selv trodde.

0 comments on “Algene som forsvant

Legg inn en kommentar