Elektrisitetsmarkedet i Europa og Nordiske energimodeller

HydroConnects styre fikk derfor en innføring i EU-kommisjonens forslag til endringer i elektrisitetsmarkedsdesign av Kristin Rasdal, næringspolitisk rådgiver i Fornybar Norge.

– 2022 betegnes som en «perfekt storm» i europeiske energimarkeder. Russlands energikrig, bortfall av fransk kjernekraft og tørke i store deler av Europa, førte til at energi- og kraftprisene var på et nivå vi aldri tidligere har opplevd. Situasjonen ga oss en debatt om fundamentene i kraftmarkedet og hvordan det virker, både i Norge og i EU, sa Rasdal.

Med dette som bakteppe tok EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen til orde for en strukturell reform av kraftmarkedet. Men reformen av elektrisitetsmarkedet vil trolig ikke gi så store endringer for oss her i Norge, ifølge Rasdal:

– EU-kommisjonen ønsker å legge til rette for  flere langsiktige avtaler som kan bidra til at produsentene får en forutsigbar inntekt og at forbrukere får en forutsigbar pris. I Norge har vi lang erfaring med slike avtaler: industrikraftavtaler har vært utbredt lenge og mye vindkraft er også blitt utviklet gjennom såkalte Power Purchase Agreements (PPAer). Dersom det blir en veldig stor andel av slike langsiktige avtaler og en helt ny kurs, vil imidlertid det påvirke systemet.

Også i Sverige og Spania er langsiktige avtaler utbredt. I andre europeiske land har det vært vanskeligere å få på plass slike avtaler.

– Ved å legge til rette for langsiktige avtaler ønsker EU-kommisjonen å booste investeringene i ny kraftproduksjon og gi forbrukerne tilgang til forutsigbare kraftpriser, fortalte Rasdal.

Endringsforslagene fra EU-kommisjonen

Rasdal presenterte EU-kommisjonens forslag til endringer i tre forordninger og to direktiver. Ingen av forordningene som EU-kommisjonen har foreslått å endre er i dag en del av EØS-avtalen.

Målene med EU-kommisjonens reform er å gjøre forbrukernes strømregninger mindre avhengige av svingningene i engrosmarkedet, og legge til rette for at forbrukerne kan ta mer kontroll over eget kraftforbruk. Målet med reformen er også å legge til rette for investeringer i fornybar energi og å få på plass alternativer til gass for å balansere systemet, slik at gass ikke setter prisen like ofte.  Det er også stort fokus på forbrukernes vern og rettigheter. Kommisjonen ønsker også å stramme inn regelverket om transparens og integritet i engrosmarkedet.

– Fundamentene i dagens markedsmodell ligger likevel fast Det er det viktig å huske på, særlig i lys av den politiske retorikken i fjor. EU-kommisjonen ønsker fortsatt et kraftmarked med prisdannelse som i dag, og prinsippene om kraftutveksling videreføres. De har heller ikke foreslått å videreføre det midlertidige inntektstaket som ble innført for enkelte kraftprodusenter som del av EUs midlertidige krigsregelverk, sier Rasdal.

I tillegg til langsiktige avtaler og utbygging av fornybar kraftproduksjon, foreslår EU-kommisjonen at medlemsland som ønsker å gi støtte til spesifiserte teknologier innen fornybar energi og kjernekraft må gi støtten i form av tosidige differansekontrakter. Dette innebærer at produsenten er garantert en pris. Staten betaler differansen når markedsprisen er under den garanterte prisen, mens produsentene betaler tilbake til staten når kraftprisen er over den garanterte prisen.

Det endelige regelverket blir trolig vedtatt av EU-parlamentet og Rådet i første kvartal av 2024.

Nordiske energimodeller gir svar

Under styremøtet ble også resultater fra Nordic Energy Outlooks presentert. Dette er et program som skal fremme samarbeid mellom Nordiske forskningsinstitusjoner innen energimodellering. Prosjektet tar for seg ulike sider av energisystemet, som transport, bioenergi, økt elektrifisering og energieffektivisering.

Nordic Energy Outlooks analyserer prosjektresultater fra energiforskning i de ulike landene for å finne ut hvorfor forskjellige modeller, analytiske metoder eller forskningsmiljø får ulike løsninger på samme problem. Partnerne planlegger nå å søke om et nytt prosjekt finansiert av Nordisk energiforskning som planlegger å benytte resultater fra HydroConnect.

– Modellene fra Nordic Energy Outlook hjelper oss å finne en vei fra der vi er i dag til dit vi vil. Med intervaller på 5 år, forteller modellen oss hva vi bør investere i for å nå klimamålene. Vi vet altså hvilke tekniske løsninger vi trenger for å avkarbonisere samfunnet vårt innen 2050, forklarer SINTEF-forsker Siri Mathisen, som koordinerer det nordiske programmet sammen med prosjektleder Ove Wolfgang.

Forskerne i Nordic Energy Outlook-prosjektet har sammenlignet ulike modeller fra forskjellige land. De er kun teknisk-økonomisk og tar ikke høyde for politiske og sosiale forhold i ulike land.

Resultater fra HydroConnect

Resten av det åpne seminaret fokuserte på resultater fra HydroConnect. To masterstudenter fra University of Trento har gjennomført oppgaven sin i HydroConnect, og viste at ombygging til pumpekraft mellom to magasin i Sira-Kvina-systemet vil gi en høyere fyllingsgrad i både et øvre og nedre magasin. En doktorgradsstudent fra University of Trento viste hvordan satellittbilder kan brukes til å studere utvikling av isforhold på kraftverksmagasiner. Christian Øyn Naversen fra SINTEF viste også fram at 11GW i økt effektinstallasjon og pumpekraft, samt flere mellomlandsforbindelser til kontinentet og Storbritannia kan redusere behovet for investering i fornybar energi i Europa. Beregningen viser at så mye som 70 GW kapasitet i solkraft, elektrolyse og batteri kan spares.