#Hav SINTEF Subsea

Vi må ta i bruk nye muligheter fra havet

Skal vi utnytte ressursene i havet enda bedre, må vi også høste og dyrke arter lenger ned i næringskjeden.

Denne kommentaren ble opprinnelig skrevet for Fiskeribladet.no og er gjengitt med tillatelse.

Bildekreditering: Calanus, v/ Snorre Angell

Biomarin industri tuftet på de nederste «hyllene» i havets spiskammer, blir viktig for en verden som skal brødfø stadig flere.

Globalt løft

Nå har vi akkurat startet havets tiår, og det skal bli utrolig spennende. Tiåret skal gi et globalt løft for havforskning, slik at vi kan møte FNs bærekraftsmål. Spesielt viktig for Norge er Bærekraftmål nr. 14: Liv under vann.

Vi har en lang kyst og store havområder, og fiskeri og havbruk er svært viktige næringer for hele landet. Dette er store og godt etablerte bransjer vi har utviklet over en lang tidsperiode. Men skal vi utnytte ressursene i havet enda bedre, må vi også høste og dyrke lenger ned i næringskjeden.

Mot slutten av 2017 publiserte en ekspertgruppe i EU en rapport med tittelen «Food from the Oceans». I sammendraget kan vi lese at halvparten av planetens biologiske produksjon skjer i havet. Men bare to prosent av kaloriene vi har behov for, kommer herfra.

Lavere trinn i næringskjeden

I fremtiden vil det trengs mer mat og fôr. Men det er grenser for hvor mye ny landjord som kan brukes. I tillegg er fiskeressursene begrenset. Forfatterne av rapporten konkluderer derfor med at vi må høste og dyrke organismer fra lavere trinn i næringskjeden. Det kan være krill, raudåte eller andre organismer fra lavere nivå.

Hvor lavt eller høyt i næringskjeden vi henter ut biomassen, avgjør hvor effektivt vi utnytter livet i havet. 90 prosent av energien i planter og dyr tapes nemlig ved overføring fra ett trinn – trosfisk nivå, på fagspråket – til det neste.

I tillegg til å høste fra havet kan vi dyrke lavtrofiske organismer på land – eksempelvis ved å bruke slam fra oppdrettsnæringen som fôr til organismer som i neste omgang kan bli en fôrressurs.

Skal vi få til alt dette, må det satses. Det tar tid å bygge nye industrier, og det koster penger. I dag kan vi se konturene av en gryende taredyrkingsindustri, men det har tatt mange år å komme så langt.

Stor interesse for taredyrking

SINTEF gjennomførte sitt første taredyrkingsprosjekt i 2008. Nå, 12 år senere, er det fortsatt mye som må utvikles. Interessen for dyrking av tare er stor i forskningsinstitusjoner, bedrifter og hos myndighetene.

Partene samarbeider godt, for at dette skal bli en ny norsk næring. En viktig forutsetning for å lykkes med tare, er at det satses i alle ledd fra dyrking til marked. Det er derfor gledelig at Forskningsrådet har etablert en kunnskapsplattform for å utvikle bioraffinerier for tare.

Dette vil gjøre det mulig å ta ut spesialingredienser til høykostmarkeder og andre produkter til lavere pris. Lykkes forskningsmiljøene med dette arbeidet, er tareindustrien et langt skritt videre.

Det finnes også mange andre muligheter for å utvikle ny biomarin industri i Norge. I Trondheim har SINTEF og NTNU etablert «Norsk senter for planktonteknologi». Her finnes utstyr for dyrking og uttesting av organismer fra lavere trosfisk nivå i havet.

Senteret er finansiert av Norges forskningsråd. Det er åpent for studenter, forskere og industri som ønsker å utforske mulighetene for utvikling av ny biomarin industri, eller arbeide med planktonorganismer til andre formål.

Nye, spennende oppstartsbedrifter

I planktonsenteret samarbeider vi med nye og spennende oppstartsbedrifter, og det er aktivitet innen dyrking av mikroalger, fiskelarver, hoppekreps, bunnlevende organismer som børstemark, tanglopper, snegler og sjøpølser, samt ulike arter av tare.

I tillegg utvikles teknologi for effektiv overvåkning av lavtrofiske organismer og modellering for å kunne anslå hvor mye biomasse vi kan høste på bærekraftig vis. Prosessering av lavtrofisk biomasse er også et viktig område, slik at råstoffet blir helhetlig utnyttet.

Alt dette arbeidet vil nå bli akselerert gjennom «SFI Harvest – Technologies for sustainable biomarine value creation». Dette er et senter for forskningsdrevet innovasjon som skal forske på bærekraftig utnyttelse av marine ressurser lavt i næringskjeden.

Teknologiinnovasjonene i SFI Harvest vil gjøre det mulig å produsere fôr og mat av hittil lite utnyttede arter i havet, for verdens voksende befolkning. Jeg håper havtiåret vil gi oss mye ny kunnskap om lavtrofiske arter. Slik kan verden få teknologi som kan brukes til bærekraftig høsting fra havet eller dyrking på land av disse verdifulle råstoffene, og vi kan gi et bidrag til Bærekraftsmål nr. 2: Utrydde sult.

0 kommentarer på “Vi må ta i bruk nye muligheter fra havet

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.