Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Fra søppel til snø: Spillvarme fra fjernvarme kan gi energieffektiv snøproduksjon

For at snøproduksjon skal være bærekraftig, er vi nødt til å utvikle energieffektive løsninger og teknologi.

Forfattere
Cecilia Gabrielii
Seniorforsker
Brage Rugstad Knudsen
Forskningsleder
Publisert: 17. apr 2018 | Sist redigert: 19. mar 2025
2 min. lesing
Kommentarer (0)

Økt etterspørsel etter snøproduksjon

Klimaendringer utfordrer våre muligheter til å drive vintersport. Vintrene blir mer uforutsigbare, vi opplever lengre periode uten snøfall, perioder med regn og høye temperaturer, og samtidig sammenhengende perioder med stabilt vinterklima, slik som denne vinteren.

Nordmenns interesse for skisport er likevel standhaftig. Skal vi i fremtiden fortsatt kunne gå på ski i norske byer, å ikke måtte reise høyt til fjells eller utenlands, så vil det kunne bli økt etterspørsel etter kunstig snøproduksjon.

  • Les mer om SINTEF sitt arbeid på snøproduksjon her: Snow for the future

Snøproduksjon trenger store mengder energi

Snøproduksjon krever energi. For at snøproduksjon skal være bærekraftig, og ikke ansett som en energikrevende luksustilpassing til klimaendringer for folk som bor i byer, er vi nødt til å utvikle energieffektive løsninger og teknologi. Til dette kan vi bruke søppelforbrenning.

I SINTEF Energi har vi sett på løsninger for å benytte overskuddsvarme fra fjernvarmeproduksjon til å produsere kjøling og deretter snø via såkalt absorpsjonskjøling – en teknologi som likner på varmepumper, men som benytter en varmekilde istedenfor strømdrevet kompressor for å produsere kjølingen. I et industriprosjektet (med Statkraft Varme) har vi analysert teknologi, muligheter og kostnader forbunnet med bruk av overskuddsvarme fra søppelforbrenningsanlegget på Tiller til nettopp denne typen snøproduksjon.

Ikke jevn tilgang på overskuddsvarme

Det er store svingninger i tilgangen på overskuddsvarme gjennom året – både under mildværsperioder om vintrene og i sommerhalvåret. Søpla vår må forbrennes året rundt – overskuddsvarmen oppstår når varmebehovet i fjernvarmenettet er mindre enn varmen fra søpla som forbrennes.

Denne overskuddsvarmen er i dag utfordrende å utnytte, og det er disse svingningene vi ønsker å utnytte. Prosjektet har vist at teknologien eksisterer og at betingelse for snøproduksjon er tilstede. Utfordringen er installasjonskostnadene og logistikken som kreves for fremføring av overskuddsvarme til egnet lokalisasjon for snøproduksjon.

Heimdal Varmesentral
Heimdal Varmesentral

Urban energiutnytting

Dersom vi lykkes med energi- og kostnadseffektiv snøproduksjon med overskuddsvarme fra fjernvarme vil det kunne gi snø til folk der de bor, med et lavt miljøavtrykk. Dette gir lokal verdiskapning av søpla vår, reduserer klimagassutslipp som skyldes at vi må reise dit snøen er, og vil være et bidrag til urban energiutnytting og integrering.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin