PhD-er spiller en viktig rolle i et stort forskningssenter

I begynnelsen av juni hadde vi i CINELDI besøk av vår internasjonale vitenskapelig komite (les: scientific Committee), som består av faglige eksperter fra både Europa og USA. Ekspertene hadde med seg sine vitenskapelige stipendiater (les: PhD-er) til dette arrangementet, slik at de fikk utveksle erfaringer og utvide sitt nettverk innenfor forskningsarbeidet vi holder på med i CINELDI.

Å kunne samle PhD-er er verdifullt for et senter som CINELDI; de er en viktig brikke i hvordan vi skal få fram ny kunnskap og innovative løsninger. Uten dem hadde den vitenskapelige utviklingen stoppet opp og vi hadde ikke klart å skape det fremtidige kraftsystemet som er så viktig for vår verden. I den forstand er dette en vinn-vinn-situasjon; forskningen i fagfeltet utvides, og vi får utdannet neste generasjon med forskere og akademikere.

Å ha både erfarne forskere/akademikere og PhD-er skaper en god synergi imellom dem. Forskerne vet mye om dagens problemstillinger og løsninger som finnes, og har mange ideer til både metoder og tema som kunne vært viktig å se nærmere på. PhD-ene er i bunn og grunn de som utvikler og verifiserer de mulighetene og tankene som blir presentert. De tilegner seg også verdifull erfaring på fagfeltet som vil kunne påvirke utviklingen i mange år, før syklusen fortsetter igjen når nye PhD-er skal utdannes og de selv er på andre siden av bordet.

Kompetansen og erfaringen som PhD-ene får gjennom sitt utdanningsløp er viktig for videre innovative og kreative løsninger innenfor fagfeltet. Gjennom en PhD vil de tilegne seg forskererfaring og øke sin kompetanse i feltet. Denne kompetansen vil de ta med seg videre ut i arbeidslivet når de er ferdig og starter ny karriere. Dette gjelder både privat og offentlig sektor.

Analysene og arbeidet som PhD-er gjør gjennom sine studier kan ofte ta for seg spesifikke lokale problemstillinger. Mye av arbeidet i CINELDI ser for seg det norske kraftsystemet, men har også mye samarbeid med internasjonale aktører og analyser. Derfor er også slike arenaer, hvor flere internasjonale parter deltar, viktig for å skape et mer nyansert bilde av problemstillingene som er ute i verden. På denne samlingen ble det presentert arbeid som så for seg kraftsystemet i Italia, Nederland, Danmark osv. Dette gir et stort overordnet bilde av hva som er utfordringer rundt i kraftsystemet.

Nettopp slike problemstillinger ble presentert på den andre dagen, hvor PhD-ene fikk muligheten til å fortelle om sitt arbeid foran de andre PhD-ene på denne workshopen. En viktig del for videreutviklingen er å presentere sitt arbeid for andre forsamlinger, og kunne få tilbakemeldinger og spørsmål fra tilhørerne.  Under denne økten ble det stilt mange gode oppfølgingsspørsmål, fra folk som jobber med lignende og for folk som ser ting fra et annet perspektiv. Som koordinator under denne delen var det nesten synd å måtte avslutte spørsmålene for å holde tidsplanen – en luksussituasjon som viser engasjementet som kan komme fra slike presentasjoner.

Heldigvis fortsatte engasjementet videre, da PhD-ene ble delt opp i mindre grupper med en hovedoppgave: del dine erfaringer og opplevelser som kan være verdifullt for de andre. Som PhD er det mange hendelser og erfaringer som kan oppstå, som andre kanskje ikke har vært borti ennå eller som kan være greit å vite om. En PhD inneholder både oppturer og nedturer. Det er veldig vanlig at en utfordring i et PhD-løp kan oppleves som en individuell hendelse hos en selv, selv om det er et vanlig problem i et PhD-liv.

Det var flere temaer som ble belyst og PhD-ene fikk høste erfaring seg imellom. Her er en oppsummering av de viktigste sakene:

• Programmeringsferdigheter er for fleste PhD-er tilegnet som en sekundærferdighet. Siden PhD-ene fokuserer mest på kraftsystem og har elkraftbakgrunn, er programmering noe som jobbes med underveis. Flere grupper diskuterte forventningspresset om sitt eget programmeringsarbeid, og at koden ikke er god nok siden de ikke har nok ferdigheter innenfor det.
• Et annet aspekt er hvordan kode og programvare bygges under en PhD. Kode i seg selv er ikke sett på som en del av vurderingskriteriet for å få en doktorgrad, noe som kan være demotiverende fordi mye arbeid går inn i et verktøy som ikke gir noe merverdi enn analysene en gjennomfører. Her ble det gjort oppmerksom på at det begynner å komme flere publiseringsplattformer som fokuserer på kode og verktøy som utvikles. Disse gir nettopp en slik mulighet til å synliggjøre verktøyet, men også få det som en del av vurderingen
• Samarbeid mellom PhD-er ble også et tema under disse diskusjonene. Mange kan jobbe med lignende temaer som skaper muligheter for samarbeid, noe som er verdifullt på begge parter. Her ble det diskutert viktigheten av samarbeid for å fremme begges arbeid, men også om viktigheten med avklaring av hvordan samarbeidet skal foregå. Siden begge parter vil ha verdi av dette i sin endelige avhandling, må det koordineres hva hver enkelt skal bidra med.
• I tillegg ble det diskutert hvordan slike samarbeid kan oppstå. Her ble interne samarbeid via prosjekter og forskningssentre nevnt som gode arenaer, men også eksterne koblinger som for eksempel nettverket til veilederne.