Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Skal man bruke småflis på toppen av veden når man fyrer opp?

Forfattere
Morten Seljeskog
Forsker
Publisert: 21. des 2018 | Sist redigert: 28. nov 2024
2 min. lesing
Kommentarer (4)

Om man skal bruke småflis mellom veden eller ikke har vi ennå ikke dokumentert. Det finnes mange kombinasjoner av flis og ved som kan diskuteres. Det SINTEF Energi og andre forskningsmiljø derimot har dokumentert, er at opptenning fra toppen, med rene vedkubber i bunn og småved/flis på toppen, vil redusere partikkelutslippene med mellom 50-80%.

Bildene under illustrerer opptenning fra toppen, utført i «Nasjonal krok for vedovnsutvikling» i regi av SINTEF Energi. Forsøkene viste 60% reduksjon av utslippene.

Tenning fra topp etter 2 og 5 minutter

Tilsvarende forsøk i Sveits viste en reduksjon i partikkelutslippene på mellom 50-80%[1]

Mye luft mellom kubbene eller tettpakket ved?

Erfaringsmessig skal man pakke vedkubbene så godt det lar seg gjøre hvis man ønsker en mer konstant varmeavgivelse, hvor flammene «spiser» seg langsomt nedover. Pakker man veden løst, vil flammene raskere få tak i hele vedstabelen og man får en mye raskere varmeavgivelse.

  • Les mer om SINTEFs forskning på ved her WoodCFD og her StableWood

Tenn opp riktig for maksimal Hygge

Senere tester i 2016 hos SINTEF Energi, hvor 20 tilfeldige deltakere skulle tenne opp i en vedovn, viste at kun 20% av deltakerne gjordet alt rett[2]. Vi som forsker på dette håper derfor at hyggefilmen får flere til å tenne opp i ovnen sin fra toppen

  • Les også: Hvordan sikre Hygge også i fremtiden?

[1] Nussbaumer et al., “Influence of ignition and operation type on particle emissions from residential wood combustion”, 16th European Biomass Conference and Exhibition, 2–6 June 2008, Valencia, Spain

[2] Zachrisson J et al, Goile F, Seljeskog M., Boks CB, «Burning for sustainable behaviour» Journal of Design Research 2016 ;Volum 14.(1) s. 42-65

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin