Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Hva er SF6-gass?

SF6-gass, eller svovelheksafluorid, er en kunstig fremstilt gass som ikke finnes naturlig i atmosfæren. Gassen gjør en svært viktig jobb som isolasjons- og strømbrytningsmedium i høyspenningsbrytere og -anlegg. Samtidig er SF6 en av verdens aller kraftigste klimagasser.

Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nært hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter, for eksempeleffektbrytere,  og skillebrytere, anvendes til å endre nettet og/eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer.
Forfattere
Maren Istad
Forsker
Publisert: 5. apr 2024 | Sist redigert: 2. mai 2025
5 min. lesing
Kommentarer (12)

Om 1 kg SF6 slipper ut i atmosfæren, er det like skadelig som 22 tonn med CO2-utslipp! Og hvert år er det lekkasjer og utslipp av SF6-gass, fra komponenter som brytere, i energisystemet.

  • Les mer om SINTEF’s forskning på elkraftkomponenter.

Spørsmålet mange stiller seg er derfor: hvorfor bruker vi SF6 i det hele tatt? Det korte svaret er at gassen i svært mange tilfeller er det beste alternativet vi har. Den gjør jobben sin svært godt og er både farge- og luktløs, i tillegg til at den verken er brennbar, giftig eller reaktiv. Samtidig er det bred enighet i energibransjen om at SF6 bør fases ut og erstattes. Gjerne før enn senere.

Det finnes mange teorier og myter om SF6 rundt omkring. Et eksempel på dette er at gassen ikke overvåkes. Det er feil. Norges beholdning (hvor mye som er i anleggene og på lager) og utslipp av SF6-gass overvåkes og rapporteres  hvert år til Miljødirektoratet. Rapporteringen gjøres av Brukergruppen for gassisolerte koblingsanlegg, ledet av SINTEF. SINTEF jobber samtidig med å finne de beste miljøvennlige alternativene til SF6 slik at gassen på sikt kan fases ut.

 

Gassregnskap for 2023

Brukergruppen for gassisolerte koblingsanlegg rapporterer hvert år beholdning (både i anlegg og på lager) og utslipp av SF6-gass til Miljødirektoratet.

Rapporteringen for 2023 viser at utslippene ble på 492 kg. Dette er det laveste utslippet siden rapporteringen startet i 2003! Utslippet har aldri tidligere vært under 500 kg. Utslippet tilsvarer nivået i et normalår for Brukergruppens medlemmer. Et normalår er et år uten store havarier eller vedlikehold/revisjoner. Total anleggsmasse for Brukergruppen i 2023 var 393 734 kg SF6, en økning på 9 107 kg sammenlignet med 2022, i tillegg var det 23 059 kg gass på lager. Det er en økning på omtrent 1 500 kg sammenlignet med lageret i 2022. Lager av SF6 øker både på grunn av nye medlemmer i Brukergruppen og innkjøp av gass. Fra 2021 til 2022 økte lageret med 2 300 kg og fra 2020 til 2021 med 2 200 kg. Avgiften på innkjøp av SF6 kan nok ha medvirket til redusert innkjøp av gass til lager. Utslipp i 2023 utgjør 0,13% av anleggsmassen. Utslipp, anleggsmasse og utslipp delt på anleggsmasse for årene 2003-2023 er vist i Figur 1 og Tabell 1.

Figur 1: Utslipp av SF6-gass (kg) per år.
Figur 1: Utslipp av SF6-gass (kg) per år.

Tabell 1: Utslipp, anleggsmasse og utslipp/anleggsmasse for årene 2003-2023.

År

Rapportert utslipp [kg]Anleggsmasse
[kg]

Utslipp/anleggsmasse

2003

5692051220,28%
2004693207110

0,33%

2005

8272108670,39%
20061480220811

0,67%

2007

9502248120,42%

2008

11332352280,48%

2009

9512439710,39%
2010817249283

0,33%

2011571256319

0,22%

2012726252152

0,29%

2013

8142620660,31%
2014751263099

0,29%

2015

657265219

0,25%

2016

5662780620,20%

2017

533287120

0,19%

2018

5552996100,19%

2019

563315692

0,18%

2020

799336525

0,24%

2021

608379809

0,16%

2022563384627

0,15%

2023494393734

0,13%

Brukergruppen dekker nesten alle kapslede SF6-anlegg med SF6 både som bryter- og isolasjonsmedium (GIS) for spenningsnivå over 60 kV i Norge. Brukergruppen dekker også store deler av luftisolerte komponenter med SF6 som brytermedium (AIS; frittstående komponenter) for spenninger over 60 kV. For komponenter med SF6-gass med spenningsnivå under 60 kV (frittstående, nettstasjoner osv.) er det gjort en formidabel jobb med registering av mengde SF6 i komponentene. Et fåtall av Brukergruppens medlemmer har ennå litt jobb å gjøre med registering, men datagrunnlaget er de siste årene kraftig forbedret.

I lovverket (Produktforskriften) ble det i desember 2018 lagt til et kapittel om regulering av fluorholdige gasser som, blant annet, krever at alle komponenter med SF6 innrapporteres. Her er link til selve lovteksten. Det er en del mindre nettselskaper som ikke er med i Brukergruppen som har slike komponenter, så dekningsgraden for Brukergruppen er lavere enn på høyere spenningsnivåer. Oppsummert, så rapporterer Brukergruppen inn mesteparten av SF6-gassen på høye spenningsnivå, mens for lavere spenningsnivåer er Brukergruppens dekningen dårligere.

SF6-gass er en forferdelig sterk klimagass, og det arbeides hardt med både å redusere utslippene og å finne alternativer. Tiltak for å redusere utslipp er blant annet krav til sertifisering og resertifisering av personell som arbeider med utstyr som inneholder SF6-gass. Brukergruppen tilbyr slike kurs. Se SF6 sertifiserings- og resertifiseringskurs for mer informasjon. Det er vedtatt en avgift på import at SF6-gass fra 1.1.2023. Mer informasjon om dette er gitt hos Skatteetaten Innføring og avgift på svovelheksafluorider og Avgiftskraf for SF6 2023. Det pågår arbeid i EU med revisjon av det såkalte F-gassforordningen. EU vedtok en ny og strengere F-gassforordning i februar 2024. Det kan gå noe tid før forordningen tas inn i EØS-avtalen og slik blir gjeldende også i Norge. Informasjon fra Miljødirektoratet og informasjon fra EU.

Spørsmål? Kontakt Brukergruppens sekretær: Maren Istad, SINTEF Energi AS, maren.istad@sintef.no

Hvor mye har SF6-utslippene egentlig å si?

Som nevnt innledningsvis er SF6 22 000 ganger sterkere enn CO2. Det betyr at de 608 kiloene med SF6 som ble sluppet ut i 2021 tilsvarer 13 376 000 kg CO2. Dette er det samme som:

  • 69 999 flyreiser (personreiser) tur/retur Trondheim- Oslo. (Tur/retur Trondheim – Oslo har 192 kilo CO2-utslipp ifølge SAS.)
  • At alle biler i Norge kjører 53 km (I 2016 slapp nyregistrerte personbiler ut 93 g CO2/km i snitt ifølge Statens veivesen og 2 719 395 biler var registret i Norge i 2017 i følge SSB).
 

SF6 kontaktpersoner i SINTEF:

  • Nina Sasaki Støa-Aanensen, Forsker, SINTEF Energi
  • Magne Runde, Sjefforsker, SINTEF Energi
  • Maren Istad, Forsker, SINTEF Energi

Bloggen ble oppdatert 5. april 2024.

Kommentarer

Kjell Tandberg sier:
23. oktober 2023, kl. 19:05

Dere påstår at gassen er en 22000 ganger mer effektiv klimagass en CO2, men ikke et ord om hvorfor og hvordan.
Jeg synes det er på sin plass med en omhyggelig og korrekt forklaring, som tar med det kjemiske ,
det strålings tekniske og det fysiske.

Svar
Ola Rise sier:
25. april 2025, kl. 15:20

Her kan du lese deg opp på dette. https://no.wikipedia.org/wiki/GWP-verdi
Her finner du en liste over GWP values for 100-year time horizon: https://ghgprotocol.org/sites/default/files/ghgp/Global-Warming-Potential-Values%20%28Feb%2016%202016%29_1.pdf

Svar
Fredric Carlsson sier:
19. oktober 2021, kl. 09:45

För kompakt anlegg under 36kV så behöver man inte ersätta SF6 gass med en annan gass.
Det går väldigt fint att använda tørr luft helt enkelt tillsammans med vakuum brytare, tex Eaton Xiria anlegg.

På högrespänning så används alternativa gasser som isolationsmedium.

Svar
William Koren sier:
19. august 2021, kl. 15:50

Kunne ikke CF6-gass erstattes med nitrogen? Hvis dette står under litt trykk så burde det kunne hindre buedannelser.

Svar
Fredric Carlsson sier:
12. april 2021, kl. 12:17

Hej,

Hur ser rappoteringen ut från «Brukergruppen for gassisolerte koblingsanlegg» angående SF6 isolerade kompakt bryteranlegg på distributions nivå, dvs de flera tusen anleggen som idag inte har någon aktive övervakning?

Svar
Tore Storli sier:
16. oktober 2020, kl. 13:21

Hvordan behandles SF6-gassen når et anlegg vrakes? Gjenvinnes gassen?

Svar
Harald sier:
6. august 2021, kl. 12:01

Det tømmes ut i miljøet??
Nei eg vet ikke. Godt spørsmål.

Svar
Maren Istad sier:
29. oktober 2020, kl. 11:18

Hei! Gassen gjenvinnes eller destrueres. Her står litt om dette: https://renas.no/her-fjerner-de-verdens-verste-klimagass/

Svar
Bjørn Jørgensen sier:
27. oktober 2020, kl. 10:04

Hei, Dette lurer jeg også på, håndteres en eventuell gjenvinning i Norge eller utføres dette andre steder?

Svar
Magne Runde sier:
29. oktober 2020, kl. 10:09

Vanligvis gjenvinnes, renses og gjenbrukes gassen, ofte av e-verket som eier anlegget. I noen tilfeller, spesielt om det er kommet mye luft inn i SF6-gassen, så sendes gassen til destruering. Det finnes anlegg for å destruere gass i Sverige, i Tyskland og sikkert også andre steder. Mellomspenningsanlegg som ikke så enkelt kan tømmes for SF6-gass, kan sendes uten å tømmes til returselskaper, eksempelvis Returselskapet for Næringselektro (renas.no) eller Stena Recycling (stenarecycling.no) Disse tar også i mot gass på flasker.

Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin