Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Redusert CO2-utslipp fra asfaltproduksjon

Bruk av overskudds fjernvarme for renere asfaltproduksjon.

asfaltproduksjon
Mulig fremtidig løsning
Forfattere
Sverre Stefanussen Foslie
Forsker
Publisert: 10. des 2018 | Sist redigert: 19. mar 2025
4 min. lesing
Kommentarer (0)

En problemstilling ved fjernvarmeproduksjon er at etterspørselen varierer med årstider. I den kalde årstiden er etterspørselen etter fjernvarme stor, mens i den varme årstiden er det utfordrende å skaffe nok kunder til å drive lønnsomt. Førdefjorden Energi har derfor undersøkt muligheter i området for å kunne levere fjernvarme til nye markeder i den varme årstiden. I den forbindelse dukket muligheten for renere produksjon av asfalt opp.

Asfaltproduksjon er identifisert av Statens Vegvesen som et viktig fokusområde for reduksjon av klimagassutslipp. Ved asfaltproduksjon må steinmasser og bindemiddel blandes ved høy temperatur, og en viktig del av dette er å varme opp steinmassene til 140-170℃ og tørke dem.

asfaltproduksjon, co2-utslipp
Oppvarming i asfaltproduksjon, slik det gjøres i dag.

Dette gjøres i dag hos Veidekke i Førde ved å bruke en gassbrenner som forbrenner opptil 700 kg gass i timen ved produksjon, med en kapasitet på 150-160 tonn asfalt i timen. Det totale effektbehovet for asfaltproduksjonen ligger på omtrent 10MW varme, noe som tilsvarer behovet til omtrent 2000 husstander på en kald vinterdag. Av dette går omtrent 90% til tørking og oppvarming av steinmasser. Basert på tall fra prosjektet Klimaveien fra 2009 gir produksjonen CO2-utslipp på nesten 3 tonn i timen fra anlegget i Førde.

Asfaltproduksjon ved lavere temperatur

Hovedformålet med dette forprosjektet var å kartlegge og vurdere hvilke muligheter som finnes for å redusere CO2-utslipp i forbindelse med asfaltproduksjon kombinert med bruk av fjernvarme. Ettersom en viktig del av asfaltproduksjonen omhandler oppvarming og tørking av steinmasser var det vesentlig å undersøke hvilken temperatur dette foregår ved, om det er mulig å operere ved lavere temperaturer, og på hvilken måte dette kan leveres av fjernvarme.
SINTEF arbeider mye med nye konsepter for høytemperatur varmepumper, og det var interessant å undersøke om dette kunne være et velegnet bruksområde.

Noen av de viktigste spørsmålene var:

  • Kan asfaltproduksjonen tilpasses energileveransen fra fjernvarmenettet?
  • Hvor mye utslippsreduksjon kan oppnås, og hvor effektivt vil et nytt system bli?
  • Finnes det moden teknologi for å koble fjernvarme og asfaltproduksjon sammen?
  • Er det økonomisk gjennomførbart å endre oppvarmingsmetode?

Mellom 5 og 35% reduksjon av CO2-utslipp

Forprosjektet viste at omtrent halvparten av den tilførte energien i gassbrenneren går med til å varme opp og fordampe vann i steinmassene, mens litt under halvparten går til å varme opp stein. Det å finne mer effektive metoder for å fordampe vann vil derfor kunne spare mye energi i asfaltproduksjonen.

  • Les mer om SINTEFs kompetanse innen varmepumper.

Gjennom prosjektet ble det målt temperatur og fuktighet i skorsteinen ved anlegget. Ettersom mye av energien går til å fordampe vann, og alt det fordampede vannet går ut gjennom skorsteinen ved høye temperaturer, er det også mye å hente ved å finne måter å bruke spillvarmen her.

asfaltproduksjon
Mulig fremtidig løsning

For alle konseptene som ble vurdert ble det funnet store reduksjoner i CO2-utslipp på mellom 5 og 35%. Utfordringene i å realisere dette potensialet ligger i at det ikke eksisterer utstyr for å tørke steinmasser til asfaltproduksjon ved lave nok temperaturer. Det finnes utstyr som har potensiale for å videreutvikles til å kunne tørke ved lavere temperaturer, noe som også vil kunne muliggjøre bruk av spillvarme fra andre industrier til asfaltprosessen.

Veien videre

Det er et ønske hos alle partnere i prosjektet om å ta dette videre og se på mulig utvikling av utstyr og metoder for tørking av steinmassene i forkant av dagens tørkeutstyr. Det er ønskelig å få med en aktør som kan utvikle og levere utstyr for formålet, og som ønsker å komme seg inn i en ny bransje. Videre støtte til utviklingsprosjekter er foreløpig ikke søkt, men vil forhåpentligvis bli gjort i løpet av 2019.


Prosjektet er delfinansiert av Regionale Forskningsfond Vestlandet.


 

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin