Bioenergi CO2-håndtering Elkraftkomponenter Energieffektivisering Energisystemer Gassteknologi Politikk Subsea Vannkraft Vindkraft

Lerchendalkonferansen: Vi skal ikke frykte ny teknologi – men gammel

Lerchendalkonferansen er Forskningsrådet, Tekna, NTNU og SINTEF sin årlige felleskonferanse. Årets tema er Grønn endring i praksis. Konferansen er en nasjonal møteplass for beslutningstagere. Poenget med konferansen er å tenke ut nye kunnskapsstrategier for fremtiden.

Lerchendalkonferansen har en litt annerledes form enn andre konferanser, da det i tillegg til de tradisjonelle innleggene og samtaler fra scenen også er lagt opp til samtaler rundt småbord. Dagen handlet om digitalisering, optimisme, muligheter, grønn konkurransekraft, buzzwords og min tipp-tipp-tipp oldefar. Mer om det senere. 🙂

Innledningsvis fikk vi møte vertskapet: Alexandra Bech-Gjørv fra SINTEF, Gunnar Bovim fra NTNU, Lise Randeberg fra Tekna og Arvid Hallén fra Forskningrådet.

Fra venstre Arvid Hallen, Lise Randeberg, Gunnar Bovim og Alexandra Bech Gjørv.Lerchendalkonferansen, fotograf: Andreas Buarø
Fra venstre Arvid Hallen, Lise Randeberg, Gunnar Bovim og Alexandra Bech Gjørv. Lerchendalkonferansen, fotograf: Andreas Buarø

SINTEFs bidrag er å bygge bro

Alexandra Bech-Gjørv, er helt fersk konsernsjef i SINTEF, og ble utfordret på hva som er SINTEFs viktigste bidrag for å lykkes med det grønne skiftet. Hennes svar er at jobben i SINTEF er å bygge en bro mellom akademia og næringsliv. Et konkret bidrag er at SINTEF nettopp har levert 12 FME-søknader (Forskningsentre for miljøvennlig energi) sammen med NTNU. Søknadene har med seg over 150 bedrifter. Vi bidrar også ved at SINTEF lykkes i Europa med å få til forskningsprosjekter. Bech-Gjørv sa også at Norge ikke er gode til å få til nok høyrisiko forskning, såkalt Blue Sky forskning.

Rektor ved NTNU, Gunnar Bovim, har ledet prosessen med å fusjonere NTNU. NTNU er nå Norges største universitet. NTNU er faktisk den største offentlige fusjonen etter NAV. Vi får masse godt fag ut av dette, sa Gunnar Bovim. Han sa også at selv om teknologene er viktige, så kan de ikke drive på alene. Vi trenger god samfunnsforståelse, og tverrfaglighet i forskningen.

Fra festtale til handling

Teknas Lise Randeberg innledet med at hun er lei av prat, og vil gå fra festtaler til handling. Vi ble gode på olje på grunn av prioriteringer, ikke på grunn av flaks. Randeberg sa at kanskje det vi trenger er en ny industriplan. Hun utfordret deltagerne på konferansen til å komme med nye forslag, prosjekter som kan settes ut i praksis.

Vi ble gode på olje på grunn av prioriteringer, ikke på grunn av flaks.

Arvid Hallén fra Norges Forskningsråd sa at Forskningsrådets oppgave er å understøtte de beste ideene, og samtidig være med å sette retning i norsk forskning. Lerchendalskonferansen er med å sette retningen, mente han.

Etter åpningen var det hilserunde rundt bordet. Jeg sitter på bord 26: Kommunikasjonsbordet. I disse digitale tider blir det mer digital kommunikasjon enn personlig kommunikasjon, men vi lyktes likevel i å få blikkontakt og hilse på hverandre ….

Skal ikke frykte ny teknologi men den gamle

Neste taler ut var Jonas Gahr Støre fra Arbeiderpartiet, som hadde industristrategi for jobbvekst og klima som tema. Han spurte retorisk om hvordan man i 1915 kunne forutsett 1950? Hvordan skal vi klare å forutse 2050?

Norge har avindustrialisert mindre enn mange andre land. Industri vender tilbake til Norge fordi det er behov for høykompetent industri. I Tyskland kaller de det industri 4.0. Vi skal være optimister, menter han. Vi skal ikke frykte ny teknologi, men frykte den gamle.

Særlig innenfor tjenestedelen av arbeidslivet kan dert bli smertefullt på grunn av ny teknologi. Norge kan få til omstilling fordi vi tar vare på folk i arbeidslivet, og arbeidstagerne derfor er med på omstillingen i større grad.

Vi må komme i gang med skiftet, mente Støre. Om vi skal oppnå målene vi har satt oss, må vi skyndte oss. Virkemiddelapparatet må skyve endringene som skal til. Han mener vi må øke fondet for klimateknologi for å få til mer pilotering av ny teknologi, og at vi må styrke klimaforskning i Norge.

Han avsluttet med å snakke om havrommet og hvilken verdi det kan ha for Norge. Havrommet gir store næringsmuligheter, og vi har sterke kunnskapsmiljøer på dette i Trondheim og Norge. Vi bør erobre havrommet og derfor satse på Ocean Space Centre i Trondheim. Han sa videre at vi må:

  • lede den blå bioøknomien
  • sørge for bærekraftig utnyttelse av havrommets mineraler
  • utnytte mulighetene for fornybar energi fra havet
  • bry oss om havets helse
Fra venstre Nikolai Astrup og Jonas Gahr Støre. Fra venstre Arvid Hallen, Lise Randeberg, Gunnar Bovim og Alexandra Bech Gjørv.Lerchendalkonferansen, fotograf: Andreas Buarø
Fra venstre Nikolai Astrup og Jonas Gahr Støre. Lerchendalkonferansen, fotograf: Andreas Buarø

Samspill mellom offentlig og privat for å lykkes

Neste politiker ut var Nikolai Astrup fra Høyre og medlem av Stortingets energi- og miljøkomité som også snakket om grønn vekst. Han sier Norge i stor grad kan legge til rette for mer effektiv industri med mindre utslipp. Klimateknologifondet er viktig.

Industrivekst er ikke et Norgesmesterskap, vi må ta en større del av industriveksten globalt

Vi kan produsere mer med mindre utslipp sammenlignet med andre land. Det er en stor konkurransefordel. Han la vekt på at når grønne løsninger lønner seg, så vil vi lykkes. Samspill mellom offentlig og privat gjør at vi kan lykkes. Han sa at vi har et stort potensiale innen fornybar energi. Han sa at det offentlige må bruke sin innkjøpsmakt for å framskynde grønn økonomi. Vi kan ikke subsidiere oss til et grønt skifte, men det må lønne seg. Han nevnte at en forutsetning for at Telenor skulle bli så store er at de er delprivatisert sa Astrup.

Nok buzzwords

Etter pausen snakket Telenors konsernsjef, Sigve Brekke om vår digitale fremtid bygget rundt mennesker. Brekke snakket om hvordan sikker og robust infrastruktur er grunnleggende for å få til det grønne skiftet og løfte Norge videre inn i en digital fremtid. Han trakk frem at teknologisentere som Trondheim spiller en nøkkelrolle i internasjonalisering.

Toril Nag, konserndirektør i Lyse, snakket om smarte innbyggere og smarte byer. Hun hadde fokus på felles helhetsforståelse for hva som skal til for å få til viktig endring, og samspillet mellom det offentlige, næringslivet og innbyggerne i det grønne skiftet. Det blir mange buzzwords, sa hun. Det blir mye «delingssvada». Her er hele talen hennes:

Skal vi få til omstilling, så må vi skape jobber, og vi må jobbe langsiktig. Kjøleskapet ødela hermetikkbransjen i Stavanger. Omstillingen da var verre for Stavanger da enn det som skjer med oljen nå. Vi må gå ut over kjernevirksomheten mener hun. Tingenes internett og det smarte hjem er en ny forretningsmulighet for Stavanger. For å lykkes med omstilling må vi utnytte teknologi på kreativ måte, vite hva vil kunden ha og det krever hardt arbeid.

Min tipp-tipp-tipp-oldefar og neste taler ut

Hege Skryseth, konserndirektør for Kongsberggruppen snakket om muligheter for næringslivet, og driverne og muligheter bak den digitale revolusjonen. Her kan du se hele hennes innlegg:

Hun snakket om hva alle disse «buzzordene» vi omgir oss med betyr for oss. Hun viste frem verdensledende teknologi som Kongsberggruppen har utviklet. Jeg må innrømme at dette gjør meg ekstra stolt, siden det var min tipp-tipp-tippoldefar, Paul Steenstrup, som grunnla Konsberg i sin tid. Og vi hadde en liten twittersamtale om dette:

IMG_3731

 

Samarbeid i stedet for konkurranse

Det ble ny samtale fra scenen, der Sigve Brekke, Toril Nag, Hege Skryseth, Håkon Haugli fra Abelia, Arvid Hallén og Lise Randeberg diskuterte hvordan digitalisering bidrar til utvikling. En bekymring var at omstillingen i Norge ikke skjer fort nok. Norge har tidligere vært flinke til å være tidlig ute, men nå sliter vi litt med å komme i gang, sa Brekke fra Telenor. Det er ikke et kulturproblem, men et fartsproblem, sa han. Pengene finner ikke veien til de grønne innovasjonene, sa Håkon Haugli fra Abelia.

Vi må ikke nødvendigvis konkurrere oss i hjel for å lykkes, sa Telenor-sjefen: Må Lyse og Telenor konkurrere eller kan de heller samarbeide, for eksempel innen smarte hjem?

Hvordan skal Norge lykkes innen innovasjon med de særtrekkene vi har? avsluttet Arvid Hallén. Lise Randeberg synes det er flott at ingen på Lerchendalkonferanen er redde for teknologi, men det må ikke bli meningsmøte, men må peke på utfordringer.

Se flere filmer fra Lerchendalkonferansen.

Bilder fra Lerchendalkonferansen.

 

0 comments on “Lerchendalkonferansen: Vi skal ikke frykte ny teknologi – men gammel

Legg inn en kommentar