Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Nytt prosjekt skal kartlegge realistiske veier til nullutslipp

Å avkarbonisere energisystemet er en svært kompleks oppgave som krever koordinerte verktøy og samsvar med dagens situasjon og vedtatte planer. 

Gruppebilde som viser prosjektmedlemmer.
Forfattere
Michael Martin Belsnes
Forsker
Siri Gulaker Mathisen
Forsker
Publisert: 1. feb 2024 | Sist redigert: 5. des 2024
4 min. lesing
Kommentarer (0)

Man0EUvre er et prosjekt i EU partnerskapet Clean Energy Transition (CETP) som skal jobbe for at «stykkevis og delt skal bli helt» innenfor energisystemanalyse. Et tidligere prosjekt ledet av SINTEF Energi, H2020-prosjektet OpenENTRANCE, viser at utviklingen av Europas energisystem er på etterskudd i forhold til den ideelle utviklingen vist av prosjektets energisystemmodeller. De nasjonale energi- og klimaplanene (NECP) er EU-kommisjonens verktøy for å følge opp at Europa når sine klimamål og samtidig sikrer stabil tilgang til energi for sine borgere. I Man0EUvRE bruker vi de eksisterende NECP-planene frem til 2030 som utgangspunkt for energisystemanalyser, slik at vi kan vurdere hvordan Europa ligger an. Det gir også prosjektet en måte å vurdere hva det er som trengs, og hvordan NECP-ene bør revideres for å nå Europas felles mål.  

Prosjektet hadde sin oppstartkonferanse i SINTEFs hovedkvarter i Strindveien i Trondheim 16-17 januar, der 27 deltakere fra 7 land og til sammen 17 partnere var samlet. En del av konferansen var et gruppearbeid, der deltakerne skulle skissere sine ambisjoner for prosjektet i et suksess-scenario. Og resultatene viser at ambisjonene er skyhøye for at prosjektet skal lykkes i å virke samlende på arbeidet med fremtidens NECP-er.  

Dag 1 i oppstartkonferansen brukte vi til å bli kjent med hverandre og med prosjektet. Prosjektets kontaktpersoner i CETP var invitert til å presentere sine forventninger til programmet og fortelle om de muligheter som prosjektet får ved å være en del av et større prosjektfellesskap som CETP. Det ble også jobbet i grupper og kommet frem til en rekke utfordringer som er viktig å jobbe med for at prosjektet skal lykkes. 3 av de viktigste utfordringene som prosjektet har er: 

  • Behovet for å se på tvers av nasjonale planer for å sikre en rettferdig omlegging av energisystemet. Begrepet «rettferdig omlegging» står sentralt i Europas energipolitikk og krever at man finner gode retningslinjer for å sikre at ingen etterlates i det grønne skiftet. 
  • Behovet for smidige prosesser. Scrum er et kjent begrep innen programvare-utvikling for å sikre at det som utvikles også treffer målsetningen for utviklingen. Kan denne tankegang overføres til arbeidet med å fornye energisystemet. Dette ble konkretisert til at prosessen med å etablere, revidere og følge opp NECP-ene er viktig for å lykkes, og at dette må skje strukturert.  
  • Behovet for å få etablert forståelse for det tidspresset vi har for å lykkes med overgangen til et null-utslipps system senest i 2050.   

Disse eksemplene viser at prosjektet ikke mangler utfordringer å ta tak i. Det er derfor utrolig spennende å jobbe sammen med denne dyktige og erfarne samlingen forskere for å finne gode prosesser og metodikker som kan utvikle og forbedre Europas arbeid med NECP-er og de verktøy som brukes for å kvantifisere konsekvensene av planene på ulike nivå. 

Et av prosjektets 9 case studier utføres av et godt og tett samarbeid mellom IFE, NTNU, SINTEF, LTU og industripartnerne Equinor, Gassco, Statkraft, Hafslund-Eco, Power Circle og GreenGoat. Case studiet skal se på økt energieksport fra Norge og Sverige i samspill med investering i fornybar energi og kraftintensiv industri. 

Vi gleder oss til å vise flere resultater fra Man0EUvRE ettersom prosjektet skyter fart, og ikke minst dele invitasjoner til å delta med innspill til arbeidet vårt. Du kan få mer info om prosjektet her og følge prosjektets utvikling på Linkedin. 

Kort om prosjektet: Man0EUvRE er et prosjekt under CET-Partnerskapet, som flere SINTEF-ansatte har vært involvert i etableringen av og ikke minst sikring av norsk deltakelse i: Petter Støa, Marie Bysveen og Michael Belsnes har vært sentrale i dette arbeid. SINTEF koordinerer Man0EUvRE-prosjektet som har en total budsjettramme på 3.8 millioner €, har 21 partnere og en varighet på 3 år. Konsortiet og prosjektideen har utspring i the European Energy Research Alliance Centre of Excellence (EERA CoE) på Energy Transition Modelling. SINTEF Energi ved Siri Mathisen er koordinator og leder arbeidet.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin