#Energi Bioenergi

Nye utslippskrav for vedovner fra 2022

Medforfattere: Morten Seljeskog, Forsker, SINTEF og Øyvind Skreiberg, Sjefforsker

Vedovn

Nye EU-utslippskrav gjør det vanskelig for både selgere og kjøpere av vedovner som vil sammenligne utslipp fra modell til modell. I denne artikkelen forklarer vi hvorfor det ble så komplisert, og hva du som forbruker skal se etter hvis du vil ha minst mulig utslipp og best mulig virkningsgrad.

Fra 1. januar 2022 trådte nye utslippskrav i kraft for ildsteder, i henhold til økodesignforordning for ildsteder som skal selges i Norge. Hvilken konsekvens vil dette ha for ovner som skal godkjennes for norske forhold? Hva betyr dette for produsentene og hva bør forhandlere vite om produktene de skal selge?

Ildsteder med ved som brensel produserer varme og faller dermed inn under gruppen energirelaterte produkter, som blir regulert i henhold til Ecodesign-direktivet. Dette skal bidra til å oppnå EUs vedtatte mål om å redusere klimagassutslippene og øke energieffektiviteten.

Her er de nye kravene

De nye kravene som er regulert i Ecodesign-direktivet nr. 2015/1185 om varmeovner til fastbrensel (vedovner) omfatter grenseverdier for minimumsvirkningrad og utslipp som CO, partikler (finstøv), uforbrente hydrokarboner og NOx.

Virkningsgrad CO Uforbrente hydrokarboner NOx Partikler
75% 1500 mg/m3 120 mg/m3 200 mg/m3 Oppvarmet filter metode: 40 mg/m3
Uttynningstunnel metode: 5 g/kg
Elektrostatisk filter: 2,4 g/kg: 5 g/kg

Hva betyr dette for vedovnsbransjen og forbrukere?

Per i dag er tre testmetoder likestilt, da man i EU-systemet ikke har klart å bli enige om en felles testmetode for finstøv som kan erstatte disse. Dette gjør det veldig forvirrende for både produsenter, forhandlere og forbrukere når det gjelder å kunne rangere ovner ut fra ønskede kriterier som virkningsgrad og utslipp.

De tre metodene er i utgangspunktet likestilt, selv om måleprinsippene faktisk er ganske så fysisk forskjellige. Utslipp som måles under godkjenningstestene og grenseverdier knyttet til hver av de tre standardene blir dermed også umulige å sammenligne. Metoden basert på oppvarmet filter krever kun å teste ved nominell (middels) varmeeffekt og er derfor dårlig egnet til å gjenspeile virkelig bruk. Uttynningstunnelmetoden er en egen norsk standard, NS 3058/3059:1994, som krever testing i hele ovnens varmeeffektområde (lav, middels og høy) basert på et statistisk norsk bruksmønster. Hovedgrunnen til at man tester i hele effektområdet er at både utslipp og virkningsgrad varierer mye. På lav effekt er utslippene vanligvis høyest, mens de er lavest på middels effekt.

Grenseverdiene for utslipp i metoden med oppvarmet filter og i den norske metoden er henholdsvis 5 g per kg tørr ved og 40 mg per m3 røykgass. Hvis to forskjellige ovner godkjennes, hver med sin metode, så er ikke resultatene direkte sammenlignbare og gir ikke umiddelbart svar på hvilken av ovnene som har lavest utslipp.

SINTEF sin anbefaling er at om du ønsker å gjøre et miljøvennlig valg når du skal gå til innkjøp av ny vedovn, så bør du etterspørre dokumentasjon på ekstern testing i et sertifisert laboratorium hvor ovnen har blitt testet i henhold til Norsk Standard NS3058/59. En typisk god ovn per 2022 bør kunne dokumentere et partikkelutslipp på 3 g/kg eller lavere. I tillegg er alle ovner som er svanemerket et godt miljøvennlig valg. Svanemerkingen krever godkjenning i henhold til Norsk Standard, men har enda strengere krav både med hensyn til utslipp, virkningsgrad og materialvalg. Svanemerket er det offisielle miljømerket i Norge og de andre nordiske landene, mens EU Ecolabel er det offisielle miljømerket i EU. Stiftelsen Miljømerking Norge forvalter begge de offisielle merkeordningene i Norge.

Bakgrunn for tre forskjellige grenseverdier for partikler

Som nevnt innledningsvis har EU-systemet fremdeles ikke klart å bli enige om en harmonisert europeisk standard for måling av partikkelutslipp fra vedfyring. Konsekvensen er at Ecodesign-direktivet fremdeles inneholder grenseverdier for alle de tre eksisterende metodene i EU/EØS-regionen. Norge må forholde seg til Ecodesign-direktivet gjennom EØS-avtalen.

Oppvarmet filter-metoden brukes i Tyskland og Østerrike. Den baserer seg på den tidligere tyske målemetoden DIN+, og er beskrevet i den ikke-harmoniserte europeiske teststandarden EN16510-1:2018 «Residential solid fuel burning appliances. Part 1. General requirements and test methods».

Uttynningstunnelmetoden som det refereres til i økodesign (se tabell) er identisk med Norsk Standard NS3058/59:1994, og er en spesialtilpasset standard basert på en testmetode som ble utviklet i USA. Den benyttes fremdeles i blant annet USA og Canada.

Den Elektrostatiske filtermetoden ble utviklet i England og benyttes i Storbritannia.

Det er ikke bare selve partikkelmålemetoden som er viktig når man måler utslipp. Testprosedyren, som forteller hvordan man skal gjennomføre en test, er like viktig. Dette ble tydeliggjort i EU for noen år siden, gjennom den såkalte Dieselgate-skandalen. Da fikk bilprodusentene selv godkjenne sine egne produkter, noe som viste seg å ikke være så smart. Det ble gjort tilpassinger slik at utslippene fra dieselbilene var mye lavere under godkjenningstesten enn i virkeligheten.

Dieselgate-skandalen

Dieselgate-skandalen, også kjent som Volkswagen-utslippsskandalen, startet i 2015. Amerikanske Environmental Protection Agency oppdaget at Volkswagen hadde programmert sine Turbocharged Direct Injections-dieselmotorer til å kun aktivere sine utslippskontrollmekanismer under laboratorieforhold. Dette gjorde at motorene så ut til å oppfylle amerikanske krav om NOx-utslipp i laboratorietester, men under reelle kjøreforhold NOx-utslipp som var 40 ganger høyere.

Metoden med oppvarmet filter måler kun i et optimalt middels varmeeffektsområde (nominell effekt), mens vedovner som regel alltid lar forbrukeren regulere ovnen (med ventil for lufttilførsel og vedmengde) i et større område, fra minimum til maksimum effekt. Derfor kan en vanlig vedovn på 6 kW gi varme mellom 4-8 kW, avhengig av spjeldinnstillingen. Testmetoden med oppvarmet filter tester bare på 6 kW, mens Norsk Standard krever dokumenterte utslipp på minst 3 varmeeffekter (for eksempel 4, 6, 8 kW).

Produsenten må altså sørge for at ovner de ønsker å selge på det norske markedet må fungere tilfredsstillende både på lav og høy varmeeffekt. Testing på nominell effekt (6 kW) kan ikke garantere at ovnen også funger bra på 4 og 8 kW. Testing på 6 kW med oppvarmet filter-metode gir de laveste utslippene ovnen er i stand til å klare da man tester ved den varmeeffekten hvor ovnen fungerer best og brenner renest.

Produsentene som utvikler ovner basert på denne metoden trenger da kun å optimalisere ovnen for dette området, selv om de vet at ovnen i virkeligheten vil benyttes i alle mulige effektområder. Utslipp i de lavere effektområdene er ofte 2-4 ganger høyere enn ved nominell effekt. Maksimal effekt gir også ofte høyere utslipp.

En teststandard kan ikke inkludere alle mulige bruksmåter, men bør inkludere de viktigste betingelsene som gjenspeiler virkelig bruk. Den norske standarden tar langt på vei hensyn til dette og er dermed en mer realistisk teststandard. Det vil si at utslippene man måler under godkjenningstestene faktisk er ganske like virkelige utslipp.

Partikkelmåling med oppvarmet filter samler bare opp faste partikler og dermed samler man opp færre. Røykgassen fra vedfyring som slippes ut av skorsteinen blir kjølt ned og fortynnet slik at det dannes kondenserte partikler i tillegg til faste partikler. Norsk Standard med sin uttynningsmetode skal gjenspeile denne prosessen, og måler både kondenserte og faste partikler. Det er en komplisert oppgave å etterligne denne prosessen nøyaktig i et laboratorieforsøk. Kondensering og fordamping av partikler i atmosfæren er kompliserte fysiske og kjemiske prosesser man ikke helt kjenner per i dag. Sollyset er også en del av denne prosessen. Likevel, ved å benytte uttynning, kommer man nærme faktisk utslipp til luft, da man som nevnt klarer å fange opp kondenserte partikler, i tillegg til faste partikler som flyveaske og sot. Disse forskjellene gjør at man måler høyere konsentrasjoner av finstøv med den norske testmetoden sammenlignet med oppvarmet filter-testmetoden selv om man bruker akkurat samme ovn.

Den elektrostatiske filtermetoden er også en testmetode som inkluderer testing av faktisk bruk av vedovner og krever testing av både minste og høyeste varmeavgivelse, men den er lite brukt utenfor Storbritannia.

Norge har hatt sin teststandard for bestemmelse av partikkelutslipp siden 1998, og derfor vil det nye kravet med oppvarmet filter-metoden ikke være en forbedring. De fleste europeiske land har ikke hatt krav til partikkelutslipp, og for dem vil det bety en innskjerping.

Kravene i vår egen Norsk Standard trådte i kraft i 1998 og har, sammen med konkurranse mellom produsenter, bidratt til utvikling av stadig mer rentbrennende vedovner – se figuren under. Figuren viser utslipp fra godkjenningstester siden 1998, som har gått betydelig ned de siste årene.

Utslipp registrert i godkjenningstester av vedovner siden 1998
Figur 1: Utslipp registrert i godkjenningstester av vedovner siden 1998.

Ildsteder er fra før regulert gjennom byggevareforordningen, som fastsetter regler og krav til byggevarer som ildsteder faller under. I henhold til denne skal ytelse deklareres med CE-merking. Ildsteder er en kilde til finstøv. Per i dag finnes det ingen harmonisert europeisk standard for partikkelutslipp. Derfor må alle ovner som installeres i Norge være godkjente i henhold til den Norske Standarden NS3058: «Lukkede vedfyrte ildsteder- Røykutslipp», som er regulert i Byggeteknisk forskrift (TEK17). Fra 2022 må ildsteder oppfylle både krav til økodesignforordning, byggevareforordningen og TEK17 samtidig.

Veien mot en europeisk teststandard

Det jobbes fortsatt med å få godkjent en harmonisert teststandard i den europeiske standardiseringsorganisasjon (CEN). Prosessen tar lang tid siden det er store uenigheter om hvordan testing skal gjennomføres, som igjen førte til tre forskjellige grenseverdier for partikkelutslipp, hver i henhold til nevnte tre målemetoder. En revidert versjon av forslaget til ny felles standard (EN16510) skal på høring i løpet av 2022, men det er uvisst når den blir godkjent. Denne standarden inneholder også en testmetode basert på oppvarmet filter for måling av partikler, med et delvis endret oppsett som er basert på arbeidet som ble gjennomført i et europeisk forskningsprosjekt avsluttet i 2015 (EN-PME). Prosjektet hadde som mål å utvikle en ny målemetode for partikler. I prosjektet var den oppvarmede filter-metoden tenkt som en midlertidig forbedret metode av den tidligere DIN+-metoden, og som utgangspunkt for en mer langsiktig metode som også inkluderer kondenserbare partikler. Dessverre ble prosjektet avsluttet før den langsiktige metoden var klar. Likevel ble den midlertidige metoden valgt av CEN som ny partikkelmålemetode og er inkludert i standarden EN16510, som altså nå er på høring. Dessverre vil en slik målemetode basert på oppvarmet filter kun måle en liten brøkdel av det totale partikkelutslippet.

I 2021 manglet de fleste europeiske land nasjonale krav til partikkelutslipp fra vedfyrte ildsteder. Derfor vil økodesignkravene gi innskjerpede regler for disse. Dette gjelder ikke for Norge, som har hatt krav til partikkelutslipp i mange år og en standard som faktisk speiler et reelt bruksmønster. Den norske standarden har bidratt til at utslipp fra ildsteder har gått betydelig ned siden den ble innført i 1998.

Byggevareforordningen krever testing via godkjente testlaboratorier. Det stilles høye krav til kalibrering og nøyaktighet i disse testlaboratoriene.

I økodesignforordning er det opp til produsenten å teste og dokumentere ytelsen til sine produkter. Vi mener at det vil være utfordrende for produsenter å utføre målinger med samme nøyaktighet og kvalitet som testlaboratoriene, og at vi fort kan havne i noe som ligner Dieselgate-skandalen igjen (bukken og havresekken).

Teststandarder skal bidra til utvikling av bedre produkter i markedet. Nye ovner har mye lavere utslipp enn eldre. Det er likevel viktig at ildstedet brukes i henhold til brukermanualen, med angitt vedmengde og trekk.

Etter harmonisering av EN16510 (den nåværende europeiske teststandarden) vil det fortsatt være en periode hvor nye og gamle standarder er likestilt (rundt tre år). I den perioden kan produsenten velge hvilken standard de skal bruke til testing. Det vil derfor i en periode være mulig å kjøpe ovner som er testet i henhold til EN16510. Hvis du vil velge den mest miljøvennlige vedovnen gjelder samme anbefaling som for økodesignkravene: Kjøp en ovn som er testet i henhold til NS3058/59 med utslipp under 3 g/kg.

Du kan lese mer om økodesignforordningen på regjeringen sin hjemmeside. En revisjon av økodesignforordningen skal skje innen 1. januar 2024.

Mer informasjon om byggevareforordningen finnes på DiBK sin hjemmeside:

0 kommentarer på “Nye utslippskrav for vedovner fra 2022

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.