Nye rene energikilder en forutsetning for norsk avkarbonisering

Norge skal avkarboniseres og bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Tilgang på fornybar kraft, hydrogen og biodrivstoff er en forutsetning for å klare dette. Samtidig kan ren energi også være en nøkkel til fortsatt høy økonomisk aktivitet. Dette konkluderer studien «Norwegian Energy Road Map 2050» i sin sluttrapport.

Avkarbonisering krever omlegging av transport- og industrisektoren Hvis vi lykkes med å skape et lavutslippssamfunn innen 2050, hvordan vil energisystemet se ut? Det er dette «Norwegian Energy Road Map 2050»-studien har sett på. Energisystemene som presenteres i studien forutsetter at norsk petroleumssektor reduseres betydelig over de neste 30 årene.

Lavutslippssamfunnet innebærer betydelig omlegging av blant annet transport- og industrisektoren, som i dag bruker mye fossile energi.  Dette betyr at rene energikilder blir avgjørende både som erstatning av fossile energikilder og som en nøkkel til ny nasjonal verdiskaping.

Tre energikilder for norsk avkarbonisering

Transport og industri er vanskelig å full-elektrifisere. Derfor trengs det andre fornybare energikilder om vi skal skape lavutslippssamfunnet. Det er i hovedsak tre typer ren energi som er aktuelle i framtidens Norge: bioressurser, fornybar kraftproduksjon og hydrogen.Hydrogen kan produseres enten fra fornybar kraft eller fra naturgass med bruk av karbonfangst og lagring.

Bioressurser

«Norwegian Energy Road Map 2050» konkluderer med at biodrivstoff fra nasjonale bioressurser i avfall og skog ikke er tilstrekkelig til å avkarbonisere  transport og industri. Det er behov for nye typer anvendbar biomasse om nasjonalt produsert biodrivstoff skal spille en betydelig rolle i avkarboniseringen av norsk transport. Dette gjelder selv om transportbehovet holdes på 2015-nivå, og ikke økes slik som det er forutsatt i Nasjonal transportplan.

Hydrogen

Hydrogen står sentralt  for å kutte norske utslipp av klimagasser og opprettholde nasjonal verdiskaping. Norge er avhengig av hydrogen i transportsektoren for å oppnå utslippsmålene i 2050 hvis ikke det  skjer vesentlige gjennombrudd i batteriteknologi og/eller mulighet for utnyttelse av nye typer bioressurser. Samtidig kan hydrogen bli et viktig ledd for å elektrifisere og avkarbonisere andre deler av samfunnet. Dessuten har hydrogen en sterkere positiv virkning på norsk verdiskaping enn fornybar kraft og bioressurser. Dette både og ved å skape ringvirkninger til andre nasjonale næringer. For å utløse potensialet knyttet til hydrogen viser studien at det blant annet er behov for sterkere grad av nasjonal koordinering og offentlig støtte for å sette fart på utviklingen.

Landbasert vindkraft

Landbasert vindkraft er den teknologien for kraftproduksjon som er mest kostnadseffektiv i vår studie. Det er likevel ikke behov for landbasert vindkraft ut over vedtatte konsesjoner før 2030 for å dekke årlig nasjonalt kraftbehov. I de fleste tilfeller tilsvarer det nye kraftbehovet drøyt halvparten av vedtatte konsesjoner. Det er verdt å merke seg at studien ikke har sett på effekter av den økte debatten omkring arealdisponering og landbasert vindkraft.

Dette var en smakebit på sentrale konklusjoner fra studien. Nærmere informasjon om metoder, resultater, konklusjoner og anbefalinger finnes i et åpent tilgjengelig veikart.

Studien er gjennomført i et samarbeid mellom IFE, NTNU og SINTEF. Takk til Norges forskningsråd, Enova, Statnett, Statkraft og Trøndelag fylkeskommune for finansiering av arbeidet.