Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Hvordan vi i NOWITECH fikk til innovasjoner til 5 milliarder euro

Hvordan har dette foregått?

En av utfordringene i dag er at tunge komponenter, slik som transformatorer, må løftes opp i toppen av turbintårnet under bygging, og senere vedlikeholdes der oppe. Transformatorene har ofte begrenset effekt fordi de utvikler mye varme. Vår idé er å blande inn nanopartikler i transformatoroljen, som bedrer kjølingen og dermed gjør transformatorene mindre, lettere og mer pålitelige. Dette kan gjøre vindturbiner både billigere å bygge og vedlikeholde. (Illustrasjonsbilde: Oxygen)
Forfattere
John Olav Giæver Tande
Forskningsleder / sjefforsker
Publisert: 17. aug 2017 | Sist redigert: 19. mar 2025
3 min. lesing
Kommentarer (1)

I dag kan du lese i en kronikk jeg har på trykk i Dagens Næringsliv at forskningssenteret NOWITECH som jeg har ledet siden 2009 har skapt åtte innovasjoner med potensiell verdi på 5 milliarder euro.

I denne bloggen vil jeg utdype dette.

Når jeg presenterer NOWITECH har jeg alltid med en foil som sier at NOWITECH er et prekompetitivt* forskningssamarbeid, med mål om å skape innovasjoner.

(Bloggen fortsetter under filmen.)

Hæ, pre-kompetitiv og innovasjon? Ja, det går faktisk veldig fint sammen. NOWITECH har utviklet 40 innovasjoner. Men her må vi forstå innovasjoner som forskningsresultat som **kan** gi verdiskapning.

Vi modner innovasjonene halvveis

Altså, innovasjonene blir ikke ferdig utviklet og introdusert på markedet som del av NOWITECH. Det som derimot skjer er at NOWITECH utvikler resultat til et visst teknologisk modenhetsnivå, altså Technology Readiness Level (TRL). Her vil TRL=1 betegne en ide og TRL=9 betegne et ferdig produkt introdusert på markedet.

Typisk vil utvikling i NOWITECH modne fram resultat til TRL = 3-4-5-6, som deretter blir tatt videre i mer kommersielt rettede prosjekt.

To unntak

Men det er også unntak. For eksempel så kom NOWITECH med ideen til utviklingen av Fugros flytende lidarbøye (TRL=1), hvorpå Fugro har tatt denne videre til et kommersielt produkt som nå er ute på markedet og bidrar til mer-salg i størrelse NOK 100 millioner årlig.

Andre innovasjoner kan ha sin opprinnelse hos en industripartner, for eksempel kom Norsk Automatisering med ideen til Remote Presence, altså bruk av robotteknologi for fjernovervåkning av maskineriet i vindturbiner, hvorpå denne ble utviklet videre gjennom NOWITECH og andre prosjekt, bl.a. EU, og er nå et produkt som markedsføres gjennom det nystartede selskapet EMIP AS. Hvis de lykkes med å komme inn på markedet med denne innovasjonen vil den gi verdiskapning både i form av EMIPs salgsinntekter og arbeidsplasser, og ved at vindparkene som benytter denne teknologien vil få redusert kostnad til drift og vedlikehold.

Åpen innovasjon: Forskning som vi gir bort

Vi har også utviklet åpne innovasjoner i NOWITECH. Ett eksempel på dette er metode for å redusere elektrisk tap i lange strømkabler til havs. Innovasjonen er publisert og kan fritt benyttes, og vil hvis den blir anvendt gi betydelig verdiskapning i form av lavere energitap i overføring av kraft fra havvindparker til land. Her er denne innovasjonen forklart på ett minutt:

Impello Management har beregnet total potensiell verdiskapning av NOWITECHs innovasjoner til NOK 50 000 millioner, så jo, innovasjon og pre-kompetitiv forskning går veldig fint sammen :-).

Les rapporten fra Impello her.

* Jeg bruker «pre-kompetitiv» i betydningen forskning som utvikler kompetanse og resultat som meningsfullt kan deles mellom flere konkurrerende bedrifter. Altså forskning som legger et grunnlag for bransjen, og hvor enkeltbedrifter i etterkant kan plukke opp resultat som de ønsker å utvikle videre gjennom mer kommersielt rettede prosjekt.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin