I en elektrifisert fremtid, vil vi ha behov for mer strømproduksjon. Fornybar energi er en del av klimaløsningen, men fornybare energiløsninger må bygges slik at de også tar hensyn til lokalmiljø, natur og andre samfunnsinteresser. For å sikre at miljøhensyn blir tillagt tilstrekkelig vekt ved kraftutbygging, bør vi tørre å prioritere og legge langsiktige planer for egnede områder.
Behovet for kraft vil også påvirke nærmiljøet
Vi har fortsatt store sektorer som bruker fossil energi i Norge, og vi har derfor behov for elektrifisering og økt kraftproduksjon fra fornybare kilder. Estimatene for hvor mye mer strøm vi trenger fram mot 2040-2050, varierer. Statnetts analyser viser at kraftforbruket kan komme til å bli opp mot 220 TWh i 2050, over 80 TWh mer enn dagens strømforbruk på nesten 140 TWh.
.
Det er en forutsetning at dette økte behovet skal dekkes fra fornybar energi om vi skal levere på målene om å bli et karbonnøytralt samfunn i 2050. Det betyr at vi må øke produksjon av energi fra sol, vann og vind til lands og til havs. Dette vil kreve naturinngrep som vil påvirke miljøet. Å nå målene om reduserte klimautslipp, må ikke gå på bekostning av biomangfold og livet på land – FNs 15. bærekraftsmål.
Menneskelig aktivitet truer allerede eksistensen til en million arter ifølge FN, og hovedgrunnen er økt arealbruk. For å kunne balansere ulike hensyn som dette, er miljødesign et godt verktøy som tar hensyn til teknologi, økonomi, miljø og samfunn. Miljødesign vil bidra til å minimere negative effekter fra utvikling av kraftsystemet, og kan innføre avbøtende og kompenserende tiltak.
Hva er miljødesign?
Miljødesign er mest anvendt innen vannkraft, og har lenge vært et kompetanseområde i SINTEF Energi med mange prosjekter og et eget forskningssenter for miljøvennlig energi, CEDREN i samarbeid med NTNU og NINA.
I CEDREN ble det ikke bare forsket på vannkraft, men også utviklet nye metoder og verktøy for å finne de mest optimale traseene for kraftledninger eller plassering av vindkraftverk. Miljødesign balanserer hensyn til tekniske, økonomiske, miljømessige og samfunnsmessige perspektiver slik at utbygging av kraft kan tilpasses miljøet, og man kan redusere konflikter mellom naturhensyn og energiproduksjon.
Miljødesign (…) kan redusere konflikter mellom naturhensyn og energiproduksjon.
Ved å ta i bruk de riktige metodene for planlegging, gjennomføring, oppfølging og tiltak kan kraftproduksjon ta hensyn til naturen, i stedet for å gå på bekostning av den. Det er viktig at miljødesign inkluderes fra starten av i planlegging av nye prosjekter og oppgradering og forbedringer av eksisterende anlegg. Arealplaner som bruker miljødesign som underlag, fører til at kraftutbygging plasseres med minst mulig negative effekter, gode avbøtende tiltak og reduserer konflikter mellom natur, dyreliv og næringslivsinteresser.
Omfattende kartlegging må gjøres før konsesjon blir tildelt – miljøperspektiver bør tillegges mer vekt
All kraftutbygging er regulert gjennom konsesjoner hvor den som ønsker å etablere kraftproduksjon må beskrive hvordan fordeler og ulemper av prosjektet veies opp mot hverandre. Konsesjon kan gis når «…samfunnsnytten er positiv og der det er tatt hensyn til andre miljø- og samfunnsinteresser.»
Slike fordeler kan være forsyningssikkerhet, arbeidsplasser eller overgang fra fossil til fornybar energi, mens ulemper kan være visuell eller fysisk påvirkning på landskap eller naturmangfold.
Konsesjonsbehandling er tid- og ressurskrevende både for den som søker og for saksbehandlingen i det offentlige. Det er fordi det er strenge krav til dokumentasjon og fordi saksgangen må sette av tid til tidkrevende utredninger og høringsrunder.
Regjeringen kan i tillegg vurdere at det må nedsettes ytterligere utvalg før en beslutning kan tas. Det var tilfellet da vi i 2010 fikk en diskusjon om «monstermastene» i Hardanger. Her ble det nedsatt fire ekspertutvalg som skulle vurdere ulike sider ved sjøkabelalternativet etter at NVE hadde gjennomført en omfattende konsesjonsprosess med klagebehandling som konkluderte med å gi konsesjon for luftmaster for kraftoverføring mellom Sima og Norheimsund.
For å kunne vurdere fordeler og ulemper ved et tiltak, er et undersøkelsesprogram eller konsekvensutredning en viktig del av konsesjonssøknaden. Denne skal inneholde undersøkelser som viser hvordan utbyggingen påvirker ulike natur- og samfunnsinteresser, og beskrive hvilke avbøtende tiltak som kan settes inn for å begrense negative virkninger.
For å få tilstrekkelig datagrunnlag, er det behov for undersøkelser over lengre perioder som oftest gjøres av konsulentfirma. En løsning kunne vært å gjøre visse miljøundersøkelser kontinuerlig, slik at viktig informasjon var tilgjengelig i forkant av en konsesjonssøknad som kunnskapsunderlag før man søker utbygging eller utvidelse av eksisterende anlegg.
Et eksempel på hvordan dette kan løses, finner vi i Sverige. Her har de lenge hatt en overordnet plan for områder som har riksinteresse for utbygging av energidistribusjon og -produksjon. I miljølovens første avsnitt, kapittel 3 paragraf 8, står det at områder som er særskilt egnet for energiproduksjon eller -distribusjon så langt som mulig skal beskyttes mot tiltak som kan gi ulempe eller forhindre slike utbygginger.
Råd til strømnettutvalget
OED har satt ned et strømnettutvalg som skal utrede hvordan man kan redusere tiden det tar å utvikle og konsesjonssøke nye nettanlegg. Vi vil foreslå to grep som kan bidra til å redusere tid og samtidig ta hensyn til miljødesign; langsiktige planer og krav til lokalisering.
Lag langsiktige planer med miljøundersøkelser i forkant
Langsiktige planer for egnede områder vil være et godt grep fordi det gir muligheten til å gjøre grundige miljøundersøkelser i forkant og man kan konsentrere undersøkelsene til avgrensede områder. Slike initiativ er tatt tidligere, som for eksempel forslaget til nasjonal ramme for vindkraft som beskrev hvilke områder som var mest egnet for lokalisering av vindkraft på land i Norge. NVE ønsket at denne rammen skulle legges til grunn for prioritering av utbygging, men det ble ikke politisk enighet og forslaget ble ikke tatt videre til vedtak. Alternativt kan man lage planer som viser hvor det ikke er ønskelig å bygge nye anlegg.
Legg mer vekt på miljø og samfunn i konsesjonsvurderingen
Et annet grep som kan gi forutsigbarhet for utbyggere og raskere saksbehandling, er å stille tydelige krav til stedet for tilknytning. Det vil innebære at vurderingen av beste plassering av kraftkrevende industri fremdeles skal ta hensyn til økonomien i tiltaket, men i større grad enn i dag vurdere tiltakets nettbehov og hvilken påvirkning det har på miljø og samfunn.
0 kommentarer på “Vi trenger forutsigbare miljøplaner for utbygging av energiproduksjon”