#Energi CO2-håndtering

Er CO2-fangst og lagring dyrt?

AUTHORS: SIMON ROUSSANALY (SINTEF), ANDREA RAMIREZ (TU DELFT) AND ELDA RODRIGUEZ (TU DELFT)

Plants growing on top of stacks of coins at varying heights

Resultater fra et samarbeid mellom SINTEF og Delft Tekniske Universitet (TU Delft), i forbindelse med Norsk CCS Forskningssenter (NCCS), viser at implementering av CO2-fangst og lagring (CCS) kan påvirke kostnaden for sluttbrukere minimalt, men redusere CO2-utslipp betydelig.

100 sekunder til midnatt

27. januar 2021, kunngjorde Bulletin of the Atomic Scientists at dommedagsklokken nå teller ned 100 sekunder til midnatt, og at menneskeskapte klimaendringer er en av de tre hovedårsakene. Hvis vi skal redusere karbonutslippene våre og stille klokken tilbake, vil teknologier som Carbon Capture and Storage (CCS) – prosessen med å fange CO2 og lagre den trygt dypt under jorden – være avgjørende.

CCS blir ofte blitt kritisert for å være altfor dyrt alternativ for å redusere CO2-utslipp. Men er dette virkelig tilfelle?

Les mer: CCS has a branding problem – We need a solution

Kost-nytte-potensialet

Effekten av CCS-implementering på industrianlegg er undersøkt grundig i flere studier. For eksempel har CEMCAP H2020-prosjektet vist at CCS-implementering kan øke kostnadene for sement med 50 % til 100 % avhengig av CO2-fangstteknologien, men redusere inntil 90 % av CO2-utslippene. Tilsvarende har studier fra IEA Greenhouse Gas R&D Program (IEAGHG) vist at implementering av CCS på et jern- og stålverk vil øke stålkostnadene med 20 %, men redusere 60 % av utslippene.

Disse studiene hjelper imidlertid ikke vår forståelse av hvordan CCS påvirker kostnaden for sluttbrukeren. De fleste av oss kjøper ikke sement eller stål, men vi kjøper produkter som sement og stål ble brukt til å bygge, for eksempel hus eller broer. Sement og stål er bare en del av de totale kostnadene for infrastrukturen, og påvirkningen er kanskje ikke så stor som man skulle tro.

Vi må også vurdere fordelene CCS gir for den økte kostnaden– med andre ord hvor mye de reduserer CO2-utslipp. Hvis bruken av CCS øker kostnadene for en bygning med 10 %, men bare reduserer utslippene med 3 %, vil dette indikere at fordelen med CCS ikke er verdt den økte kostnaden. Men hvis CCS reduserer 50 % av bygningens utslipp og gir en kostnadsøkning på 10 %, kan vi trekke motsatt konklusjon.

For å fastslå det relle kost-/nyttepotensialet til CCS, må vi utforske hvordan CCS-teknologien påvirker sluttbrukerens produkter og -tjenester. Både når det gjelder kostnader og utslippsreduksjon. Dette har vært fokus i samarbeidet mellom SINTEF og TU Delft.

Les mer: Can the use of plastics reduce the cost of CO₂ capture?

Lake Pontchartrain Causeway

En av case-studiene som ble vurdert av SINTEF og TU Delft var Lake Pontchartrain Causeway som består av to parallelle broer over Lake Pontchartrain i Louisiana, USA. Den lengste av broene er 38,42 kilometer og er oppført som «den lengste kontinuerlige broen over vann» i Guinness World Records i 1969. På den sørgående broen, blir sjåførene belastet en veiavgift på 3 eller 5 dollar.

Luftfoto av Lake Pontchartrain Causeway.
Luftfoto av Lake Pontchartrain Causeway.

Case-studien undersøkte hvilken innvirkning CCS-implementering på sement- og stålproduksjon ville ha hatt på broens kostnader og CO2-utslipp. Oxy-fuel basert fangst ble vurdert for sementproduksjonen, mens MEA-basert fangst ble vurdert for stålproduksjon.

Når vi vurderte hele verdikjeden fra sement- og stålproduksjon til broen ble ferdigstilt, økte CCS-implementeringen kostnadene med kun 1 %. Dette er fordi for den største kostnadsdriveren var relatert til andre utgifter, for eksempel bygging. Men enda viktigere, vi fant at CCS ville redusert broens totale karbonutslipp med 60 %.

Hele verdikjeden ved CCS-implementering på sement- og stålproduksjon for Lake Pontchartrain Causeway case-studie.
Hele verdikjeden ved CCS-implementering på sement- og stålproduksjon for Lake Pontchartrain Causeway case-studie.

Hvordan endre narrativet

En kostnadsøkning på 1 % er mer enn rimelig for en 60 % reduksjon i karbonutslipp. Når det gjelder Lake Pontchartrain Causeway, kunne økningen på 1 % dekkes av en liten økning i bompengene som allerede betales av trafikantene. I tillegg kan betydningen av en karbonreduksjon på 60 % ikke ignoreres. Spesielt når vi vet at sementindustrien alene står for 8 % av verdens CO2-utslipp. Denne case-studien illustrerer hvordan byer og myndigheter kan bruke offentlige anskaffelser av lavkarbon-materialer for å realisere sine forpliktelser til Parisavtalen til en rimelig pris.

Så, er CCS virkelig så dyrt for sluttbrukerne? Resultatene fra denne case-studien tyder på noe annet. Selv om det er behov for mer forskning på effekten av CCS-implementering på sluttbrukernes produkter og -tjenester, håper vi at dette er det første skrittet til en bedre forståelse av kostnadene og fordelene ved CCS.

Takk: Forfatterne vil takke Magnus K. Windfeldt for nyttige kommentarer og innspill.

About NCCS

Les mer om Norwegian CCS Research Centre (NCCS)

1 kommentar på “Er CO2-fangst og lagring dyrt?

  1. Hvor mye høyere blir kullforbruket i et kullfyrt kraftverk hvis det også skal produsere den elektriske energien nødvendig for å samle opp, transportere og deponere den CO2 som skal tas ut av røygassen?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *