I MonitorX-prosjektet ble det høsten 2015 gjennomført en ståstedsanalyse i form av en spørreundersøkelse. Denne spørreundersøkelsen ble besvart av 6 selskaper. Intensjonen var å kartlegge generell status pr selskap og ikke status for utvalgt anlegg. Det ble brukt en blanding av ja/nei – spørsmål og angivelse av enighet, 1 (Uenig) – 5 (Enig). Ståstedsanalysen vil bli gjentatt ved midten og/eller avslutning av prosjektet og vil være en måte å måle utviklingen i prosjektperioden.
Målet var å identifisere:
- Hvor langt vi (prosjektdeltakerne) har kommet innenfor ulike temaområder relatert til måledatainnsamling, tilstandsovervåking og bruk av tilstandsovervåkingsdata for analyser
- Hovedutfordringene innenfor disse temaområdene.
Ståstedsanalyse
For spørsmålene innenfor kategorien «måling og sensorer» ble det kommentert at det er store forskjeller mellom anlegg og noe av denne forskjellen kan skyldes når anlegg gjennomgår en modernisering med måleutstyr og sensorer. Dette illustreres i svarene gitt på spørsmål 1.1 «På anleggene er det måleutstyret og de sensorer som vi trenger installert», hvor ingen er helt uenig eller enig. Mange mener det er vanskelig å velge riktige sensorer og måleutstyr (spørsmål 1.2).
Det er fire av seks som har både sentralt og lokal system for datalagring. En har kun sentralt system, mens en har kun lokale systemer for lagring. Det er kommentert at lagring av data i lokale systemer med begrenset kapasitet og begrensede muligheter for å få tilgang til dataene, ikke er ønskelig og er en løsning som en vil bort fra. Ingen er enig i at anleggene/måleutstyr er utstyrt med tilstrekkelig lagringskapasitet (spørsmål 2.1). Det er heller ingen som lagrer nok historikk (spørsmål 2.2), se Figur 1. Lagring av data er en aktuell problemstilling for deltagerne i MonitorX.
Alle som besvarte har et sentralt system og felles datainfrastruktur for innsamling av data (spørsmål 3.2). I tillegg er det fire av seks som også har et lokalt system og lokal datainfrastruktur for innsamling av data (spørsmål 3.1). Det er kommentert av et selskap at i dag er det kun satelittforbindelse med alle kraftverkene og dette begrenser overføringskapasiteten. Det er viktig ikke å blokkere for SCADA-funksjoner når annen data skal overføres. Det må nye kommunikasjonsløsninger til for å få overført store datamengder.
Sensor-/måledata blir i liten grad brukt ved beslutninger om reinvestering og vedlikehold (spørsmål 6.1), se Figur 2. Flere har, derimot, tilstandsovervåkning som en integrert del av beslutningsprosessen. Tilstandsovervåkning er da antagelig i form av inspeksjoner og lignende og ikke målinger. Andre beslutningsprosesser som utnytter dataene (andre enn reinvestering/vedlikehold):
- Intervall for vedlikehold, inspeksjoner og målinger
- Vedlikehold, men ikke preventivt, heller reaktivt, da det oppstår noen problemer, målverdier undersøkes og deretter besluttes vedlikeholdet
- Analyse av feil / rotårsaksanalyse
- Overvåkning og analyse av ulike driftshendelserFigur 2 Spørsmål 6.1 Sensor-/måledata brukes mye ved beslutninger om reinvestering og vedlikehold
Nytteverdien av tilstandsovervåkningen er godt kjent i rundt halvparten av selskapene (spørsmål 7.1). Ingen har tall/kostnadsestimat på nytteverdien av tilstandsovervåkningssystemene (spørsmål 7.2). To av seks har gjennomført en systematisk nytteverdivurdering ved anskaffelser av måleutstyr/datainnsamlingssystemer/analyseverktøy etc (spørsmål 7.3). Det kan være gjennomført nytteverdivurdering (overordnet) for anskaffelse av store systemer, men ikke nytten for mindre
Flertallet har ikke nok kompetanse på tilstandsovervåkning og tilstandsovervåkningssystemer (spørsmål 8.1), se Figur 3.
De to største hinder for tiltandsovervåkning og tilstandsovervåkningssystemer er å framvise økonomisk eller annen nytteverdi som kan motivere til nødvendige investeringer i tilstandsovervåking og kapasitet/organisasjon/kompetanse til å installere, utføre og følge opp/analysere/vurdere målinger. Alle som svarte på ståstedsanalysen hadde angitt et av disse punktene som det største hinderet.
Andre hindringer/utfordringer som er oppgitt:
- Utforming (og alder) på (kontoll-) anleggene gjør det ressurskrevende å få installert utstyr og installasjon må gjøres samtidig med andre aktiviteter (oppgraderinger..)
- Aksept for tilstandsbasert vedlikehold i organisasjonen og støtte fra ledelsen
- Kommunikasjon til anleggene for å få til overføring av data
- Finne og utvikle riktige applikasjoner og verktøy for brukerne
- Metodeutvikling for måling og måleoppsett
- Standardisering av IT-systemer og sensorinstallasjon
- Sentralt system for lagring og analyse av måledata
- Manglende kompetanse på hva som er mulig å måle med tilgjengelig utstyr
- Begrensinger pga. IT-sikkerhet
- Integrasjon mellom CMMS (computerized maintenance management system) og andre kvalitetssystemer
- Tilgang til early warning system
- Usikker på hva som er optimal tilstandsovervåkning.
0 kommentarer på “MonitorX – Optimal levetidsutnyttelse av vannkraftanlegg basert på overvåking”