Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Energibruk i norske bygninger: Hva forteller energidata om lastprofiler og topplaster?

Prosjektet COFACTOR utforsker hvordan energi brukes i norske bygninger til ulike formål, og hvordan denne bruken påvirker både lastprofiler og topplaster.

møtedeltakere i møterom
Partnermøte i COFACTOR
Forfattere
Åse Lekang Sørensen
Seniorforsker
Publisert: 29. okt 2024 | Sist redigert: 4. des 2024
3 min. lesing
Kommentarer (2)

Prosjektet er et samarbeid mellom SINTEF, NTNU og ulike aktører innen nett, bygninger og energiløsninger, noe som gir en bred tilnærming til spørsmålene vi står overfor.

I oktober ble det avholdt et partnermøte med rundt 40 deltakere, hvor de siste funnene ble diskutert. Blant temaene var lastprofiler for ulike bygningskategorier og hva som bidrar til topplaster. I tillegg til å se på energidata for ulike varmeløsninger, analyserer prosjektet data fra en del av de nyere teknologiene i bygninger, som elbillading, smarte varmtvannsberedere og plusskunder med solcelleanlegg.

Les også: Lastprofiler kan gi mer fleksibel elbillading

Kunnskap om hvordan disse løsningene endrer energibruken vår, muliggjør god energiplanlegging. Data er også sentralt for videreutviklingen av energiløsninger, spesielt knyttet til energifleksibilitet. Å flytte energibruk til andre tidspunkter på døgnet kan være gunstig for nettet, øke bruken av fornybar energi og redusere energikostnadene for sluttbrukeren.

Les også: Energidata fra 6000 bygninger skal fortelle hvordan vi kan utnytte strømnettet bedre

COFACTOR vil publisere resultater fra prosjektet i 2025, som for eksempel:

  • Hvordan foregår hjemmeladingen? I prosjektet brukes maskinlæring for å forsøke å kjenne igjen elbillading og deres ladeeffekt fra AMS-målinger i boliger. Slik kan man finne ut hvordan hjemmelading foregår i dag. Med denne innsikten kan man analysere hvordan energibruken vil endre seg med en økning i antall elbiler. I tillegg kan man filtrere ut ladingen for å kartlegge energibruken i bygninger uten lading.
  • Data fra smarte varmtvannsberedere viser hvor mye energi boliger bruker til oppvarming av varmt tappevann. Målingene viser også hvordan disse berederne flytter energilaster fra tidspunkter med høy etterspørsel, som morgenen, til perioder med lavere etterspørsel, som midt på dagen eller om natten. Basert på disse dataene kan vi beregne hvor mye en bolig kan spare ved å bruke en smart varmtvannsbereder, samt hva dette betyr for energisystemet.
  • Boliger med solceller bruker kraftnettet på en annen måte enn tidligere, siden strømmen flyter i begge retninger. I COFACTOR analyserer vi AMS-data fra nettkunder både før og etter installasjonen av solcellene. Disse analysene gir oss verdifull innsikt i hvordan plusskunder bruker energi fra nettet, sammenlignet med kunder uten solceller. Dataene viser også hvor mye energi som sendes tilbake til nettet fra boligen, samt når dette skjer. Data fra flere boliger i samme område analyseres for å vurdere samtidigheten av energileveransen mellom de ulike boligene.

Alle resultater legges ut på COFACTORs hjemmeside.

COFACTOR er finansiert av Forskningsrådet og prosjektpartnerne, som inkluderer Fornybar Norge, Enova, Elvia, NHO Elektro, Statsbygg og Tensio. Analysene i COFACTOR er basert på reelle målinger, og prosjektet setter stor pris på bidraget fra dataleverandørene: Akershus Energi Varme, Drammen Eiendom, Dråpe entreprenør, Entro, Glitre Nett, OSO Hotwater, SIKOM, Statnett, Thon Eiendom, sameier/borettslag, blant flere andre.

Kommentarer

Åse Lekang Sørensen sier:
6. november 2024, kl. 11:25

Ja, dette er svært aktuelle teknologier for COFACTOR. Vi ser blant annet på hvordan den totale strømbruken er for boliger med slike løsninger. Det er også interessant å analysere formålsdelte energimålinger for slike anlegg (strømbruk, varmeleveranse, COP osv), og vi vil gjerne ha tilgang til enda flere energimålinger for varmepumpeanlegg.

Svar
Steinar Almløv sier:
4. november 2024, kl. 18:23

Hva med vann væske varmepumper og bergvarme. Det er mange bygg med vannbåren varme. Har selv en villaeiendom som halverte kWh forbruket i året.

Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin