Det fleksible mennesket 2.0: Om sosiale relasjoner i fremtidens digitale elektrisitetssystem

Elektrifiseringens potensielle bakside

Digitaliseringen av strømnettet kan i sin ytterste konsekvens transformere vanlige hjem til et tidsmarked hvor den sentrale tjenesten er salg av ikke-forbruk av strøm, dominert av kraftsystemets behov. Dette vil følgelig påvirke og begrense hvordan mennesker lever sine hverdagsliv. Med tanke på at ressurser er ujevnt fordelt i befolkningen vil det ikke være tilfeldig hvem som har overskudd og ressurser til å enkelt legge om hverdagsrutiner og tilby sin fleksibilitet, og hvem som av personlig økonomisk situasjon blir nødt til å tilpasse seg markedet. Sårbare grupper blir potensielt stilt i en ytterligere utsatt posisjon med innskrenket mulighetsrom i hverdagslivet.

‘Sluttbrukerfleksibilitet’

Effekttopper i strømnettet som følge av økt elektrifisering skaper utfordringer i distribusjonsnettet. Ønske om å begrense den fysiske utbyggingen og samtidig utnytte det eksisterende nettet på en effektiv måte, er stor blant nettselskap. En brikke i dette puslespillet er det kollektive, konsentrerte forbruket i morgen- og ettermiddagstimene i de tusen norske hjem, som følger samfunnets rytme i det såkalte ‘A4’ livet med jobb og skole fra klokka åtte til fire, etterfulgt av felles bespisning, husarbeid, opplading og utflating, hverdag etter hverdag.

Et grep som er gjort fra høyeste politiske hold, med tanke på å gjøre både selve nettet og dens forbrukere ‘smartere’, er utrullingen av smarte strømmålere (AMS). Norges vassdrag- og energidirektorat skriver at: Digitalisering av kraftbransjen, og utrulling av AMS spesielt, utløser et større handlingsrom for sluttbrukere i kraftmarkedet. Ny teknologi og nye markedsløsninger kan gi grunnlag for en mer aktiv deltakelse og bedre innsikt i eget forbruk.

• Les om AMS smarte målere

Forestillinger om fremtidens strømforbruk er noe av bakteppet for artikkelen Det fleksible mennesket 2.0: Om sosiale relasjoner i fremtidens digitale elektrisitetssystem, som ble publisert i Norsk Sosiologisk Tidsskrift i 2019. Fra et samfunnsvitenskapelig perspektiv studerer jeg sammen med Tomas Moe Skjølsvold og Marianne Ryghaug forestillinger om ‘sluttbrukerfleksibilitet’.

Virkemidler for å fremme fleksibelt forbruk

Gjennom intervjuer med ni nøkkelinformanter, som forsker på og jobber med digitalisering av strømnettet og utvikling av smarte energiteknologier, fikk vi innblikk i hva sentrale aktører anser som fremtidens utfordringer knyttet til energiforbruk, hvilke forventninger de hadde til forbrukere, og hvilke mulige løsninger de så for seg i den digitale fremtiden.

Vi fant at forbrukere er antatt å være rasjonelle og økonomisk orienterte aktører. Dette legger føringer for hvilke insentiver som blir trukket frem som effektive i arbeidet med å fremme fleksibelt forbruk av elektrisitet. I artikkelen diskuterer vi de potensielle sosiale konsekvensene av mekanismer og insentiver som er ment å fremme fleksibelt strømforbruk blant sluttbrukere.

Vi fant tre typer virkemidler som dominerte i diskusjonene med å transformere ‘passive forbrukere’ til ‘aktive fleksibilitetstilbydere’:

• Informasjonsredskaper som er ment å endre kunnskap og holdninger i befolkningen.
• Nye økonomiske virkemidler for å insentivere aktive valg.
• Å fjernstyre eller automatisere energivalgene for å oppnå målene om mer fleksibelt forbruk, uten aktiv involvering av strømkundene.

Virkemidlene blir presentert som nøytrale, hvilket vi problematiserer med tanke på at muligheten for å tilby fleksibilitet henger sammen med muligheten for å ta i bruk ny informasjon og teknologi, hvilket ikke er jevnt fordelt i befolkningen.  Vi etterspør en utvikling hvor de politiske valgene gjøres eksplisitte og ikke kamufleres som «naturlig» teknologiutvikling.

 Sosiale konsekvenser

I artikkelen argumenterer vi for at uintenderte sosiale konsekvenser av digitalisering av strømnettet kan begrense folks mulighetsrom og frihet i hverdagslivet, dersom man ikke tar høyde for at virkemidlene for å fremme fleksibelt forbruk ikke er nøytrale. De vil kunne slå sosialt skjevt ut i befolkningen, samt være med på å forsterke samfunnsdynamikken hvor noen (for)blir vinnere mens andre (for)blir tapere. Slike konsekvenser vil forsterke sosiale skiller, og i lys av dette oppfordrer vi til mer kritisk samfunnsforskning på ‘smart’ teknologiutvikling, samt kollektiv ansvarliggjøring av konsekvensene av mekanismer og insentiver i arbeidet med å fremme sluttbrukerfleksibilitet.