Intervju med Jannicke Bjerkås: Oslo får det første fullskala CCS-anlegget på avfallsforbrenning

På Arendalsuka fikk Norwegian CCS Research Centre (NCCS) Senterdirektør Mona Mølnvik intervjue Hafslund Oslo Celsio Direktør CCS Jannicke Bjerkås om Celsios suksess med å sikre finansiering for å bygge det første fullskala CCS-anlegget på avfallsforbrenningsanlegget i Klemetsrud, Oslo.

På forhånd hadde både Mona og Jannicke deltatt i en paneldebatt arrangert av Celsio som het “CCS i medvind – tiltaket som løser den urbane klimafloken”, som fokusert på karbonfangst og -lagring (CCS) som en mulig løsning til byers utslipp.

Trykk på videoen for å se på intervjuet eller les en utskrift av intervjuet nedenfor.

Mona Mølnvik: Jannicke, gratulerer med at du står her nå litt forbi startgropa med at Celsio skal realisere CCS – CO₂-fangst – på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud. Kan ikke du fortelle litt mer om det?

Jannicke Bjerkås: Jo, tusen takk for det første, og her må jeg også si takk til deg og SINTEF og alle de som har jobbet for å bidra til å realisere dette prosjektet her… for vi har jo ikke gjort det helt alene. Men det er jo nå veldig gøy at vi faktisk er her i gjennomføringsfasen. Så nå er vi i gang med å bygge anleggsarbeidene for Klemetsrud. Og skal nå i løpet av de neste knappe fire årene bygge dette fangstanlegget for å fange CO₂ fra røykgassen – altså avfallsforbrenningen – på Klemetsrud.

MM: Hvem er det dere har med dere i dette prosjektet?

JB: Av leverandører så har vi en avtale med Technip Energies som har prosjektert og skal bygge selve anlegget. Og så samarbeider vi også med Shell som leverer selve fangstteknologien, og det er en amin-basert prosess som er en væskeløsning som reagerer med CO₂ i røykgassen når de møttes.

MM: Kan du også si litt om veien frem til der dere er nå for det har ikke startet i går, dette her.

JB: Nei, vi har jo holdt på noen år. Vi startet i 2015, og da begynte vi å se på hva kan vi gjøre for på sikt å ta ned utslippene fra prosessen, og vi så at det kommer til å være en viktig strategisk endring i bransjen med fokus på klimautslipp. Så fikk vi muligheten til å koble oss på det som var statens arbeid med å realisere en full verdikjede for karbonfangst, -transport og permanent lagring av CO₂, hvor vi fikk da gå inn som en av tre industriprosjekter på fangstdelen. Så har vi jobbet med det siden med å utvikle det gjennom mulighetsstudier og konsept- og finstudier i konkurranse med de to etter hvert bare det andre fangstanlegget som da var sementprosjektet til Norcem. Og det har vært noen humper og svinger på veien, men i dag så har vi da med hjelp av staten og også Oslo kommune og nye eiere av selskapet – som til sammen i et spleiselag har bidratt til å fullfinansiere dette fangstprosjektet. Så nå – hvis alt går etter planen og det skal det jo – så blir Oslo og Celsio og Klemetsrud det første fullskala CCS-anlegget på avfallsforbrenning.

MM: Kan ikke du si litt om hva er det som Klemetsrud gjør og hva dere leverer og hva er deres produkter?

JB: Det vi leverer det er bærekraftig håndtering av det problematiske restavfallet som vi ikke får til å gjenvinne eller som man ikke ønsker å gjenvinne. Altså avfall som er i utgangspunktet sorterte, men det vil alltid dog være igjen en rest som vi ikke får til å beholde i kretsløpet og som må ut. Det brenner vi og så gjenvinner vi varmen fra denne forbrenningen til fjernvarme i bygger i Oslo og også strømproduksjon. Og kan jeg også legge til at røyken fra forbrenningen, den renses i dag veldig, veldig grundig for alt som er av lokale, miljøforurensninger. Det er det veldig strenge krav til.

MM: Tung metall og sant, er det?

JB: Ja, tunge metaller, NOX, sure gasser og så videre. Det vi ikke renser for i dag, der er CO₂-utslippene som har en klimaeffekt. Og det er det neste skrittet på røkgassrensningen, og det neste trinnet mot å bli – ikke bare karbonnøytrale men faktisk karbonnegative. Fordi vi også fanger biologisk CO₂ eller biogen CO₂ fra forbrenning.

MM: Hvor mye avfallet som dere har igjen som den problematiske resten er biogen som ca.?

JB: Det er som ca. 50%. Så 50% av den CO₂-en vi da fanger det er CO₂ som er en del av det naturlige CO₂-kretsløpet, og som ikke telles på noen utslippsstatistikker. Så det gir en netto klimaeffekt, og gir oss også handlingsrom til å håndtere og finne løsninger for de fossilutslippene som er vanskelig å gjøre noe med eller som koster veldig mye å ta ut.

MM: Hvis du da i Oslo kommune og Klemetsrud lykkes med å fange så mye CO₂ som dere har planlagt, hva betyr det for CO₂-regnskapet til kommunen?

JB: Det er veldig viktig for Oslo kommunen, og det er også grunn til at Oslo er med og bidra til å finansiere dette prosjektet. Bare den fossile andelen tilsvarer utslipp fra ca. 200 000 biler, så det er et betydelig løft, og jeg tror det er også ca. 17% av Oslo bys totale utslipp. Så dette blir et veldig effektivt og viktig klimatiltak for byen for å nå nettonull-målet.

MM: Hva tror du skal til for at andre byer i Norge og Europa gjør sånn som dere?

JB: Jeg tror det er viktig at vi nå får fram et demonstrasjonsprosjekt som alle de neste prosjektene kan lære av sånn at de kan unngå å gjøre de samme feilene, at de slipper å gjøre så mange utredninger, og at man får utvikle teknologien og integrasjon. Så det er det ene, men jeg tror også vi må jobbe nå videre med å sikre at det er støtteordninger også for de neste prosjektene for det er sånn i dag at  klimatiltak koster. Det er ikke penger å tjene på det per i dag. Etter hvert som CO₂ utslipp blir mer kostbare i fremtiden og teknologien utvikles å bli billigere, så vil man kanskje kommer dit. Men sånn er ikke i dag. Vi må sikre at den finansieringen, at det er løsninger for den, også for de neste prosjektene.

MM: Så helt til slutt, hva er det du gleder deg mest til nå neste halvåret i ditt prosjekt?

JB: Det neste halvåret det blir nok et ganske kaotisk halvår. Vi har jo nærmest løpt inn i gjennomføringsfasen, men jeg gleder meg til å se at det faktisk begynner å skje noe på Klemetsrud, at det begynner å materialisere seg et anlegg. Det blir veldig spennende, og det er håndfast og synlig at nå er vi i gang.

MM: Tusen takk og gratulere og lykke til i høst.

JB: Tusen takk for det.