Bloggere: Svend Tollak Munkejord, Håkon Ottar Nordhagen, Morten Hammer, Stéphane Dumoulin and Eskil Aursand
Hvis et CO2-transportrør mot formodning skulle ryke, så vil CO2-en virke på røret med større krefter enn det som ville ha vært tilfellet for naturgass. Dette kommer av de termodynamiske egenskapene til CO2 og det betyr at det å unngå løpende brudd i CO2-rørledninger er mer utfordrende enn for naturgass-rørledninger. For å kunne utvikle og bygge CO2-håndteringssystemer som er så sikre og økonomiske som mulig, så er det viktig å være klar over og forstå dette. Studien som ledet til denne innsikten er publisert i journalen Engineering Structures. Den kan leses i preprint her.
Første validering mot CO2-eksperimenter
Arbeidet har pågått over flere år, der en hoveddel har vært å kople modeller som beskriver termodynamikk, strømning og strukturmekanikk med løpende brudd. I 2012 gjennomførte SINTEF (i CO2PIPETRANS-prosjektet) to av de første brudd-stans-eksperimentene i verden med tettfase (i dette tilfellet vil det si et trykk over 73 atmosfærer) CO2. Resultatene fra disse eksperimentene har blitt brukt til å validere vår koplede fluid-struktur-modell. Målet vårt er at modellen skal danne grunnlaget for å utvikle pålitelige ingeniørverktøy til dimensjonering og drift av CO2-transportrør og å unngå lange løpende duktile brudd.
Vår tidligere blogg forteller om litt mer av bakgrunnen for arbeidet, som har blitt utført i BIGCCS-senteret for miljøvennlig energiforskning (FME) med støtte fra Norges Forskningsråd og industripartnerne Engie, Gassco, Shell, Statoil and TOTAL.
Video: Simulering av et duktilt løpende brudd i en CO2-rørledning.
Kommentarer
Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!