Lurer du på hvorfor det er dårlig at vi har for mye CO₂ i atmosfæren og hvordan CCS kan hjelpe med det? Det kan Ingrid Snustad, forsker i SINTEF Energi og NCCS, forklare.

Dette blogginnlegget blir basert på en presentasjon som opprinnelig ble gitt av forfatteren hos Energy Valleys barnekonferanse for ca. 600 barn i 5. – 6. klasse.

CO₂ er en nyttig gass – men det er for mye av det i atmosfæren vår

I Norge i dag kan vi gjøre ganske mye for å ha et godt liv: vi kan varme opp husene våre, kjøre bil hvis det er skikkelig drittvær, bygge hus, reise langt av gårde med fly, dyrke mat og så videre. Men alle disse aktivitetene gjør at vi slipper ut ganske mye karbondioksid, eller CO₂.

CO₂ er en gass som gjør veldig mye bra, og vi trenger den. For eksempel CO₂ er det som lager boblene i brus, og planter og trær trenger CO₂ for å vokse. Men blir det for mye CO₂ i lufta så blir det varmere og varmere på jorda. CO₂-en legger seg nemlig over skyene og stenger varmen inne, litt som å ha på seg en litt for tett og klam regnjakke. Vi merker ikke så mye til denne oppvarmingen i vårt daglige liv, men forskerne har funnet ut at en liten oppvarming på bare 1,5 grad, gjør det mye vanskeligere for planter, dyr og fisk å leve på den måten de er vant med. Det gjør også at det blir mer storm og regn, og motsatt, at det blir mer tørke. Og hvis det ikke regner, får vi ikke dyrket mat til både dyr og mennesker.

Derfor må vi kutte ned på hvor mye CO₂ vi slipper ut. For det er faktisk CO₂-en vi mennesker og alle maskinene våre slipper ut i lufta som gjøre at temperaturen på jorda øker.

Alt kan ikke gå på strøm

Likevel er det jammen ikke lett å redusere CO₂-utslipp. For CO₂ slippes ut fra veldig mange ulike steder, for eksempel bensin- og dieselbiler. I Norge har vi blitt veldig flinke til å kjøpe og kjøre elbil i stedet for bensin- og dieselbil, og dette får ned CO₂-utslippene ganske mye og det er veldig bra. Men vi har ikke nok strøm og heller ikke store nok batterier til at alt kan gå på strøm. Et kjempestort lasteskip som kommer fra Kina eller USA med iPhoner og nye klær, kan vi for eksempel ikke bruke strøm til. Batteriene hadde måtte vært så store og tunge at det hadde ikke blitt plass til noe annet på skipet, og skipet kan synke.

Og selv om vi vet at strøm er bra og olje og gass er dårlig for miljøet, så er mange fortsatt avhengig av olje og gass for å lage strøm. I Norge kan vi lage strøm fra vann fra de store fossene våre, men i resten av verden er det mange som lager strømmen sin eller varmer opp husene sine, ved hjelp av olje og gass som slipper ut mye CO₂.

Norge har tjent mye på fossile brennstoffer – derfor er det viktig at vi er en del av løsningen

I Norge har vi vært veldig heldige med hva som finnes i naturen vår. Vi fant nemlig olje og gass under havbunnen en gang for 60-70 år siden. Og etter dette har Norge blitt et rikt land som har god velferd og kan ta godt vare på hverandre.

Men det er brenning av olje og gass som slipper ut mest CO₂. Og olje brukes til å lage ganske mye av det vi bruker i dag. For eksempel lager vi bensin fra olje, og når bensin brennes i en bilmotor, slippes det ut CO₂. Det brukes også veldig mye olje for å lage plast.

Siden vi var så heldige at vi fant olje under havbunnen vår, er det ekstra viktig at vi i Norge er med på å gjøre noe med problemet.

Hva er CCS?

På Norsk senter for CCS-forskning (The Norwegian CCS Research Centre – NCCS) forsker vi på hvordan vi kan fjerne CO₂ fra eksosen og røyken fra bilene, båtene, flyene og fabrikkpipene. Vi vil ta ut CO₂ fra røyken, og vi vil lagre den langt under bakken og havbunnen, akkurat der vi tidligere har tatt ut olje og gass. Igjen har Norge flaks. Vi har så mye plass og vi har lært oss masse om hvordan vi kan borre oss ned til langt under havbunnen og finne steder der vi kan trykke inn CO₂-en slik at den blir der for alltid.

Det heter CCS, som er en forkortelse for karbonfangst og -lagring eller Carbon Capture and Storage på engelsk.

Men CCS er ikke bare bare. Vi skal altså fange eksosen fra mange forskjellige slags piper og vi skal skille ut CO₂-en fra de andre gassene i eksosen. Det hadde absolutt ikke vært plass hvis vi skulle lagret all eksosen, så vi må klare å få ut bare CO₂-en. Det kan vi gjøre med å bruke en slags CO₂-hov. For en hov slipper jo gjennom små sandkorn og fanger de store. En CO₂-hov fanger de små CO₂-molekylene og slipper ut de gassene som ikke er like skadelige.

Norge har allerede lagret mye CO₂ – og vi trenger å lagre mer

Vi i Norge har allerede fanget og lagret CO₂ i over 25 år. Utenfor Hammerfest kan vi faktisk lagre like mye CO₂ i året som nesten 300 000 biler hadde sluppet ut.

Men det koster veldig mye å fange og lagre CO₂. Hadde det ikke vært for det, hadde vi nok fanget CO₂ fra overalt allerede. Derfor handler jobben min ikke bare om å finne ut hvordan man skal fange CO₂ men om hvordan vi kan gjøre det mer effektivt og billig. Og så er det sånn at vi må fange mye mer CO₂ enn vi gjør i dag og når det blir veldig mye CO₂, eller veldig mye røyk som skal renses, så blir det også vanskeligere å få det til. Ikke minst blir det vanskeligere å flytte CO₂-en fra der vi har fanget den, til der den skal lagres.

Det finnes to måter å flytte, eller frakte, CO₂ på. Den ene er i lange rør, med CO₂-en som en gass, og den andre måten er å frakte CO₂ i flytende form på skip. For å få CO₂ til å bli flytende, må den være skikkelige kald. Vi får heldigvis til begge deler, men det er bare det at rørledningene og CO₂-skipene ikke er bygd enda, men vi er på vei. For det er masse som skjer på dette området nå, både i Norge og i hele verden. Innen ganske få år så vil vi klare å fange og frakte masse CO₂ som vi i dag slipper ut i lufta. Og det er ikke et eventyr! Det bygges CO₂-fangefabrikker i Oslo akkurat nå.

Oslo skal fange CO₂ fra søppelrøyk

Vi skal fange CO₂ fra mange forskjellige eksos eller røyk. For eksempel  går det an å ta ut CO₂ fra søpla.

Folk flest kaster papir, mat, plast og metall hver for seg, men det er uansett en del som havner i restavfallet. Flere steder brennes dette restavfallet og vi får varme og strøm, men også røyk med ganske mye CO₂ og det vil vi jo helst ikke slippe ut i lufta. Derfor jobber jeg, de som lager varmen fra søpla og Oslo Kommune sammen for å bygge et svært anlegg for å fange CO₂-en fra søppelrøyken.

Vi skal gjøre CO₂-en flytende, og så sende den med svære båter ut til Nordsjøen og så pumpe den langt ned under havbunnen. På den måten kan folk i Oslo varme opp husene sine helt uten å slippe ut CO₂ i lufta vår.

Det er så utrolig fint å tenke på og det er veldig fint for meg å få jobbe med. Og dette er bare ett av veldig mange prosjekter som foregår i nå, sånn at vi til slutt ikke slipper ut for mye CO₂ og at jorda ikke blir for varm for oss, plantene og dyrene.