Vi blir stadig bedre til å beskytte bygg og infrastruktur mot regnet

Flere steder i landet er folk bekymret for infrastruktur som ikke er bygget for å tåle dagens og morgendagens nedbørsmengder.

Av Berit Time (sjefforsker i  SINTEF Community) og Grethe Bergly, (CEO i Multiconsult og styreleder  i Klima 2050)

Den siste ukas mediedeoppslag viser hvilke problemer samfunnet står overfor:

• Bruene tek ikkje høgde for styrtregnet som kjem
• Kommunen topper klimalista: – Dette klarer vi ikke alene

Men regnet kommer ikke uvarslet, og vi er ikke overrasket over skadene vi nå ser. Vi er heller ikke uforberedt på det nye været. Kommuner og fylker, privat næringsliv og forskere jobber på spreng for å finne løsninger som reduserer risikoen for oversvømmelser og skader på bygg og infrastruktur.

Bedre oversikt, planer, prosesser og teknologi må til, både for å forhindre hendelser som oversvømmelser, og for å redusere skadeomfanget. Vi trenger kunnskap om hvordan vi skal håndtere overvann og sikre oss mot skred, hvordan vi skal tilpasse bygninger, konstruksjoner og byggevarer slik at de tåler mer vann, og hvordan forskrifter og reguleringer bør utformes for å sikre at vi bygger for fremtiden.

I det nasjonale senteret for forskningsbasert innovasjon Klima 2050, jobber vi med å utvikle teknologi, prosesser og modeller for samhandling.

Ny teknologi

Senteret har blant annet utviklet nye analysemodeller som gjør det enklere å dimensjonere bruer og kulverter i områder med mye nedbør.

Teknologien for digital varsling av flom og nedbør er i stor utvikling. Bedre varsling vil redusere risikoen for skader som følge av skred og flom. Senteret utvikler og tester ut nye varslingsmetoder sammen med bl.a. Statens Vegvesen, NVE og BaneNor både ved Trollstigen, i Bodø og på Eidsvoll.

Bedre planlegging

Klimatilpasning er i høyeste grad flerfaglig, og det er en utfordring å etablere metoder for effektive planleggings- og beslutningsprosesser. I senteret vårt arbeider Multiconsult og Trondheim kommune med en prosesspilot for å få til mer effektiv tverrfaglig overvannsplanlegging for å sikre klimarobuste bymiljø.

Bygninger går heller ikke klar av regnet. Forvaltning under et fuktigere og varmere klima krever nytt fokus på vedlikehold og nye løsninger. En metode for å inkludere påvirkninger fra fremtidige klimapåkjenninger i vedlikeholdsstrategien, er etablert.

Kunnskapsdeling

Å få delt ny kunnskap i byggenæringen, Norges største fastlandsnæring, er også en stor utfordring. Offentlig sektor, privat næringsliv og akademia har alle helt sentrale roller for å redusere samfunnsrisiko knyttet til klimaendringer. Hva gjør vi med det?

Mer samarbeid på tvers av kommuner og sektorer er ett av de viktigste tiltakene for å få tatt nye løsninger i bruk. I senterets pilotprosjekt i Trøndelag deltar alle fylkets 38 kommuner med mål om deling av kunnskap og bedre samhandling for å bli bedre på klimatilpasning.

Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) har nettopp lansert Kunnskapsbanken, en teknisk løsning for å gjøre informasjon om risiko og sårbarhet lett tilgjengelig for kommunene. Kunnskapsbanken inneholder også informasjon om risiko og sårbarhet for skred og oversvømmelse, basert på blant annet forsikringsdata. Framover skal vi undersøke hvordan kommunene greier å ta Kunnskapsbanken i bruk i sine plan- og beslutningsprosesser.
Jo bedre forberedt vi er, jo bedre kunnskap vi har og jo bedre vi greier å samhandle om løsningene jo bedre er det.

Det er ikke tvil om at det koster å oppgradere, men uansett kostnader er det mer verdiskapende å forebygge enn å ta kostnaden når skaden har oppstått.