Når landet deles i to får det store samfunnsmessige konsekvenser

Sammen med SVV og VIA (Næringsklyngen for transportinfrastruktur) hadde SINTEF ansvaret for sesjonen «Mobilitet i klimakrisens tid: Infrastruktur, sårbarhet og innovasjon» på konferansen Mobilitet 2024.

Jeg bidro med et innlegg, hvor hensikten var å vise fram kunnskapsstatus, hva vi i SINTEF kan og bidrar med, og ikke minst videre forskningsbehov. Sammen med meg på scenen hadde jeg Anders Solheim (NGI), Turid Wulff Knutsen (EU-rådgiver for Innlandet Fylkeskommune) og Lars Berge (områdedirektør øst i Bane NOR).

Mitt innlegg handlet om «Hva gjør vi for å beskytte dagens infrastruktur mot mer ekstremvær», og det var ikke vanskelig å finne reelle eksempler fra det siste året på hvor sårbart samfunnet vårt er.  Kollaps av Randklev bru og stengt E6 i Driva er bare to av mange hendelser. At landet blir delt i to slik som under «Hans», har store samfunnsmessige konsekvenser.

I prinsippet er det tre måter å beskytte dagens infrastruktur mot mer ekstremvær på:

1. Tilpasse infrastrukturen slik at den er mer robust og tåler flom og mye nedbør på kort tid
2. Varslingssystemer slik at vi kan finne alternative ruter og unngår farlige situasjoner
3. Akseptere nedetid og tilpasse oss den nye realiteten

I SINTEF Community har vi allerede flere prosjekter i gang som skal bidra til å beskytte infrastrukturen vår, f.eks. SamVann, som ser på samfunnsøkonomisk verdi av flomdemping fra vannkraftregulering. Klima Digital, som er et spin-off prosjekt fra Klima 2050, er et eksempel på varsling og aksept av nedetid. Her skal digital teknologi bidra til å redusere samfunnsrisikoen fra geofarer ved blant annet overvåking og varsling av jord- og flomskredforårsaket av mye nedbør.

Videre har vi prosjektet SARIL (Sustainability and resilience for infrastructure and logistics networks)», hvor det skal utvikles modeller for godstransport og godsinfrastruktur. I dette prosjektet skal vi:

• forutsi risiko for hendelser som påvirker infrastrukturen
• simulere godstransport for å estimere blant annet trafikk, energiforbruk, og utslipp
• foreslå alternative ruter, basert på flere indikatorer, ikke kun kostnader, men også miljøhensyn

Dette er bare et lite utvalg av eksempler på forskningsprosjekter innen dette viktige temaet. Likevel var alle vi som stod på scenen skjønt enige om at det fortsatt er store forskningsbehov på området, og de viktigste jeg pekte på er:

1. Samarbeid mellom etater og grunneiere. Vannet «rammer» ulike grunn-/arealeiere.  Årsakene kan være å finne oppstrøms, og det betyr kanskje at tiltakene bør gjøres andre steder enn bare på selve transportinfrastrukturen. Dette krever kommunikasjon og samarbeid mellom ulike grunn- og infrastruktureiere. Her var innlegget fra Innlandet fylkeskommune et veldig godt eksempel på hvordan et lite tiltak oppstrøms forhindret store ødeleggelser pga. flom i et mindre vassdrag i Gudbrandsdalen under «Hans».
2. Identifisering av kritiske punkter og strekninger. Det vil være viktig å ha kunnskap, metoder og teknologi for å identifisere kritiske punkter og strekninger. En må vite hvor vannet kommer fra og se på konsekvenser av å endre bruken av areal mv. oppstrøms.
3. Vedlikeholdsbehov for å møte klimaendringene. Riksrevisjonsrapport 2022 (ref. Riksrevisjonen) peker på at man tar ganske godt hensyn ved planlegging og bygging av ny infrastruktur, men at utfordringen gjelder eksisterende infrastruktur. Og det meste er allerede bygd.

Vi trenger å identifisere vedlikeholdsbehov og gjøre vedlikeholdstiltak som gjør eksisterende infrastruktur mer robust. Dette henger sammen med å identifisere kritiske punkter. Vi trenger også verktøy og metoder for prioritering av tiltak som beslutningstøtte.

Som avslutning på konferansen hadde vi en god samtale om hvordan vi kan bruke kunstig intelligens (KI) til å være en del av løsningen, samt til å se på hvordan vi kan utnytte naturbaserte løsninger enda bedre.